Prosjektnummer
Proliferativ gjellesykdom hos laks i sjø: Patologiske, molekylærbiologiske og epidemiologiske studier
Ved hjelp av molekylærbiologiske metoder ble gjellevev fra 26 anlegg med gjellesykdom undersøkt for tilstedeværelse av to intracellulære bakterier, en mikrosporidie og amøben som forårsaker amøbegjellesykdom (AGD).
Følgende funn er registrert i prosjektet:
• Epiteliocystisbakterien Candidatus Branchiomonas cysticola var svært utbredt i gjeller hos oppdrettslaks i alle anlegg. Det ble ikke påvist systemisk infeksjon med bakterien.
• Mikrosporidien Desmozoon lepeophtherii var svært utbredt i anlegg i Sør- og Midt-Norge, men syntes mindre utbredt i Nord-Norge. Mikrosporidien ble påvist systemisk.
• Bakterien Candidatus Piscichlamydia salmonis syntes ikke å ha like høy forekomst som de to foregående mikroorganismene og var mindre utbredt i de nordligste landsdeler.
• Fisk fra fire anlegg med amøbegjellesykdom i Sør-Norge hadde også høy forekomst av D. lepeophtherii og B. cysticola i gjellene. På ett anlegg ble alle fire agens påvist.
• Nordligste påvisning av amøben Paramoeba perurans var på en lokalitet i Troms. Funnet var ikke relatert til AGD.
Et system for å vurdere mikroskopiske vevsforandringer ble etablert sammen med teknikker for å visualisere mikroorganismene i vevet. Noen forandringer syntes å være agens-spesifikke.
Gjennom metagenomiske analyser ble nye genområder av antatt gjellepatogene mikroorganismer kartlagt.
En langtidsstudie av en lokalitet på Sør-Vestlandet viste at antall og mengde av de fire aktuelle mikroorganismene i gjellevevet økte fra juni til november uten at det ble observert utbrudd av gjellesykdom. Fisken på lokaliteten ble aldri avluset.
En kartlegging av risikofaktorer på lokalitetsnivå viste at antall avlusninger kan være en risikofaktor for utvikling av proliferativ gjellebetennelse hos laks. Data fra miljøundersøkelser, Havbruksdata og Lusedata inngikk i denne analysen.
Det ble gjennomført smitteforsøk med B. cysticola. Overføring av smitte til frisk fisk ble imidlertid ikke dokumentert.
Prosjektet bidro til å etablere en smittemodell for AGD på Atlantisk laks i Norge.
-
Sluttrapport: Proliferativ gjellebetennelse hos oppdrettslaks i sjøvann – patologi, utvalgte agens og risikofaktorer
Veterinærinstituttet. Rapport 8/2015. Juni 2015. Av Terje Marken Steinum, Edgar Brun, Duncan Colquhoun, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie, Anne Berit Olsen, Saraya Tavornpanich og Anne-Gerd Gjevre.
• Å identifisere etiologiske agens for kronisk gjellebetennelse.
• Å identifisere sammenhenger mellom ulike agens og forandringer i gjellevevet.
• Å identifisere mulige sammenhenger mellom lokaliteten og risikoen for utvikling av gjellebetennelse. Det vil i denne sammenheng innhentes deskriptive data for lokaliteten og miljøfaktorer.
• Å formidle resultater/kunnskap til næringen, og stimulere til diskusjon og deling av erfaringer.
Økt informasjonsflyt og forbedret kunnskapsflyt mellom forskning og næring vil også gi raskere uttelling og implementering av forskningsresultater.
Alle faktorer nevnt over vil gi reduserte tap og dermed økt lønnsomhet.
Arbeidspakke 1: Innsamling av prøvemateriale
Høsten 2012 og 2013 skal Veterinærinstituttet (VI) tilby oppdrettsnæringen en utvidet diagnostikk for sykdommer hvor gjellesymptomer utgjør en vesentlig del av sykdomsbildet. Informasjon om prosjektet vil bli formidlet til alle norske fiskehelsetjenester og oppdrettsfirmaer. Alle innsendelser vil bli grundig undersøkt, men ved alvorlig utbrudd vil VI gjennomføre utvidet prøveuttak.
Arbeidspakke 2: Behandling/analyse av innsendt materiale
Prøvene vil bli undersøkt med hensyn til patologiske forandringer og ved molekylærbiologiske verktøy.
qPCR (kvantitativ måleteknikk) blir brukt til deteksjon og kvantifisering av utvalgt smittestoffer. Prosjektet skal også utvikle diagnostisk verktøy for andre aktuelle agens som avdekkes under prosjektperioden.
Arbeidspakke 3: Analyser utført på utvalgt materiale
Her benyttes og utvikles metoder som synliggjør ulike agens i gjellevevet (in situ (på stedet)-hybridisering). Gjellenes reaksjon ved utviklingen av sykdom undersøkes og karakteriseres ved hjelp av kjemiske/histologiske verktøy.
Arbeidspakke 4: Epidemiologiske studier
Gjennom bl.a. Havbruksdata og direkte henvendelser, vil man hente inn deskriptive data for de lokaliteter som deltar i studien. Det samles informasjon om aktuelle fiskegrupper og produksjonsbelastningen på lokaliteten. I denne sammenheng viI trendvurderinger fra MOM-B undersøkelsene (der MOM står for Matfiskanlegg Overvåking Modellering) innhentes. Disse dataene analyseres for assosiasjoner med gjelleproblemer.
Arbeidspakke 5: Smitteforsøk
Her skal det undersøkes om mulighetene for å etablere smittemodeller med ikke-dyrkbar agens som er knyttet til gjellesykdom, inkludert Peramoeba perurans som forårsaker amøbegjellesykdom (AGD).
Arbeidspakke 6: Workshops (arbeidsmøter)
Det planlegges to arbeidsmøter om gjellesykdom (høsten 2012 og våren 2014). Møtene vil bli en arena for fiskehelsetjenestene, fagansatte i oppdrettsselskapene og forskere til å utveksle erfaringer og resultater og foreslå tiltak mot gjellesykdom. Dette vil øke kompetansen omkring diagnostikk og håndtering av gjellesykdommer.
Som en del av prosjektforberedelsene vil prosjektet annonseres på Veterinærinstituttets nettsider og eventuelt i Norsk fiskeoppdrett slik at næringen er informert om muligheten for å delta i prosjektet.
De planlagte arbeidsmøtene (workshops) vil utgjøre viktige informasjonskanaler. Målgruppene blir primært oppdrettere og fiskehelsetjenester. Program, deltakerliste og foredrag vil bli planlagt i detalj ut fra fremdriften i prosjektet.
-
Sluttrapport: Proliferativ gjellebetennelse hos oppdrettslaks i sjøvann – patologi, utvalgte agens og risikofaktorer
Veterinærinstituttet. Rapport 8/2015. Juni 2015. Av Terje Marken Steinum, Edgar Brun, Duncan Colquhoun, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie, Anne Berit Olsen, Saraya Tavornpanich og Anne-Gerd Gjevre.