Til innholdet

Prosjektnummer

900879

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900879
Status: Avsluttet
Startdato: 01.02.2013
Sluttdato: 31.05.2014

Forbedring av kvaliteten på tørrfisk og økt holdbarhet av utvannet tørrfisk

Hovedfunnene på de to delene var:

Del 1. Effekten av tidlig eller sen åpning av nakken på tørrfisk
Vurdert som tørrfisk var det en klar kvalitetsforskjell ved at mer av storfisk og mellomfisk ble bedømt som Sortido og B når nakken ble åpnet tidlig. Men vrakerne ga utrykk for usikkerhet rundt kvaliteten av denne fisken.
• Vurdert som bløytet var det ikke noen betydelig forskjell mellom fisk hvor nakken var åpnet tidlig eller sent.
• En samlet vurdering, med vektlegging på kvaliteten etter bløyting, er derfor at det ikke er vesentlig kvalitetsforskjell på tørrfisken om nakken åpnes tidlig eller sent i tørkeprosessen.

Del 2. Økt holdbarhet på utvannet tørrfisk for innenlandsmarkedet
• Basert på litteraturstudiene virker pakking i modifisert atmosfære (MA) og høytrykks prosessering(HP) som de mest lovende metodene for å øke holdbarheten.
• Forsøk med pakking av fiskebiter i modifisert atmosfære (MA) med 60 % CO2 og 40 % N2 gav en holdbarhet på minst 14 dager, noe som er en økning i lagringstid på om lag 1 uke fra tidligere forsøk.
• Bruk av en kombinasjon av konserveringsmidlene sitronsyre og kaliumsorbat hadde effekt på bakterieutviklingen, disse prøvene hadde signifikant mindre bakterier enn øvrige grupper til og med dag 12.
• Det ble gjort forsøk med ekstra vask av skinnet på fisken for å fjerne slim som kunne ha innflytelse på holdbarheten. Denne gruppen skiller seg ikke nevneverdig fra øvrige MAP-grupper.
• En samlet vurdering basert på resultatene fra dette arbeidet, er at pakking av utvannet tørrfisk i modifisert atmosfære vil være den mest aktuelle metoden for å kunne tilby utvannet tørrfisk i kjøledisken.
• Basert på litteraturstudiene og resultatene fra forsøket, er det flere områder som er viktige å undersøke videre for å oppnå lengst mulig holdbarhet på utvannet tørrfisk, mellom annet videre undersøkelse av MA-pakking, effekt av ulike vanninnhold (tørrhetsgrader som bløytet), effekt av ulike tørrfisk kvaliteter, effekt av vanntemperatur under utvanning, effekt av hyppighet på vannbytter på holdbarhet og sensorisk kvalitet på utvannet tørrfisk.

 
Det er to problemstillinger som vil være sentrale i dette prosjektet, henholdsvis:
1) “effekten av tidlig eller sen åpning av nakken på tørrfisk” og
2) “økt holdbarhet på utvannet tørrfisk for innlandsmarkedet”.
 
Del 1. Effekten av tidlig eller sen åpning av nakken på tørrfisk
I en vanlig tørrfisksesong henges største delen av kvantumet i mars, men fisk henges også både før og etter. Den første delen av tørkingen foregår mens fisken henger ute. I mai/juni tas tørrfisken inn på lager og ettertørking. Ved inntak er fisken altså ikke ferdig tørket, og det er særlig i tykkfisken at vanninnholdet fortsatt er høyt. Ettertørkingen inne på lager er vanligvis ikke en kontrollert prosess. Flere aktører har likevel mulighet til delvis å regulere temperatur og bruke vifter for å forbedre luftsirkulasjon rundt fisken.
 
Når tørrfisken tas inn fra hjell er det ulik praksis på hvordan den håndteres. Noen produsenter stabler fisken uten ytterligere bearbeiding. Først når fisken skal vrakes åpnes nakken, hovedsakelig for å få vurdert kvaliteten på en god måte. Vanligvis blir ikke småfisken åpnet i det hele tatt. Andre produsenter åpner nakken rett etter inntak. Noen åpner alle fiskene mens andre bare åpner nakken på de største fiskene. Åpning av nakker skjer ved å fjerne de fremste nakkevirvlene. Tanken ved å åpne nakken tidlig er at fisken vil tørke bedre ettersom det da er lufting inn langs ryggraden.

Denne forskjellen i den praktiske håndteringen av tørrfisken ser ut til å komme av ulike oppfatninger av hva som er mest gunstig for kvaliteten. De som åpner nakken tidlig mener at fisken får bedre tørk og dermed bedre kvalitet. Fisken får da lufting langs ryggsøylen, og de mest fuktige områdene i fisken kan da tørke fortere. De som ikke benytter tidlig åpning av nakker mener å se at fisken får dårligere kvalitet. Den dårligere kvaliteten skal komme av at fisken etter åpning av nakken er utsatt for flue, mens andre mener at muskelen misfarges ved tilgang til lys og luft. Enkelte nevner også at bløt fisk kan bli fysisk skadet i tykkfisken under åpningen, som skjer maskinelt.

Det kan tenkes at andre forhold ved tørking av tørrfisk kan ha ulike effekter ved sen og tidlig åpning av nakken. Det betyr at under noen gitte forhold kan tidlig åpning være gunstig, mens en tidlig åpning under andre forhold kan gi en kvalitetsreduksjon. Her nevnes noen forhold som kan ha innvirkning og dermed bør varieres systematisk eller holdes mest mulig konstant: Størrelsen av fisken, sent og tidlig hengt fisk, fisk hengt på Røst/Værøy og fisk hengt inne i Lofoten, år med god eller dårlig tørk, lagringsbetingelser, mye eller lite flue, tid for inntak er alle forhold som kan påvirke effekten av sen eller tidlig åpning av nakken. Det kan tenkes at eksempelvis på en plass eller på deler av et parti er det mer gunstig med tidlig åpning enn under andre forhold.

Produsentene har altså ulike erfaringer med sen og tidlig åpning av nakken. Flere av aktørene hevder at deres fremgangsmåte gir betydelig bedre kvalitet på tørrfisken. Men det finnes ikke dokumentasjon på kvalitetseffektene av tidlig og sen åpning av nakke. For å dokumentere effektene på kvalitet må en legge opp forsøk slik at en gjennomfører sen og tidlig åpning av nakken samtidig som andre forhold er helt like for gruppene. Samtidig skal enkelte andre forhold varieres systematisk i forsøkene.
 
Del 2. Økt holdbarhet på utvannet tørrfisk for innlandsmarkedet
Ferdig tørket tørrfisk har høy lagringsstabilitet på grunn av at vanninnholdet er så lavt at bakteriveksten blir minimal eller helt fraværende. Utvannet tørrfisk har en svært begrenset holdbarhet når produktet lagres kjølig, som følge av omfattende bakteriell vekst og tilhørende nedbrytning av fiskemuskelen. Den omfattende bakterieveksten skyldes først og fremst at fisken har et “naturlig” høyt nivå av bakterier etter utvanning. Nivået er høyt fordi det gjennom mesteparten av tørkeperioden vil være tilstrekkelig vanninnhold i de tykkeste delene av fisken til at bakteriene kan vokse. For å få økt holdbarhet vil det være nødvendig å hemme og/eller drepe bakterier slik at holdbarheten forlenges.

I Italia benyttes konservering med lesket kalk som en metode for å forlenge holdbarhet av utvannet tørrfisk. Dette tilsettes bløytevannet, og det påvirker også produktkvaliteten og gir denne en sensorisk kvalitet mer lik lutefisk. I Norge har man så langt hovedsakelig valgt å fryse den utvannede fisken og selge den i frysedisken.

Tilsvarende problemstilling har man også for utvannet saltfisk, der holdbarheten etter utvanning er kort når produktet lagres kjølt og ikke frossent. Hos Nofima er det nylig utført svært lovende forsøk der man ved å behandle den utvannende fisken med kaliumsorbat og sitronsyre, samt pakket produktene i modifisert atmosfære, forlenget holdbarheten med minst to uker (kjølelagring). Konsekvensen av dette er at den utvannende saltfisken kan selges i butikk ikke bare som frossent produkt, men også som kjølt. Produktet blir altså enklere å tilberede for konsumenten, noe som passer godt sammen med trenden i markedet der konsumentene ønsker enklest (hurtigst) mulig tilberedning av måltidene sine.

Det er gjennomført et mindre forsøk med utvannet tørrfisk med tilsvarende behandling som for saltfisk, der man fant at konserveringen hadde effekt på de sensoriske egenskapene hos den utvannende fisken. Behandlingen ble utført som bad på samme måte som for saltfisk, det ble ikke tatt høyde for at det mest sannsynlig vil være mer bakterier inne i fiskemuskelen. Hos saltfisk vil sannsynligvis det meste av bakteriene befinne seg i de ytterste lagene av fiskemuskelen. Det vil dermed kunne være nødvendig å injisere konserveringsmidlene for å oppnå bedre hemming av bakteriene. MAP (modifisert atmosfære pakking) ble heller ikke evaluert i det forsøket, og denne teknikken vil trolig også kunne bidra til økt holdbarhet.

I dette prosjektet vil man først samle sammen eksisterende litteratur, informasjon og erfaringer omkring holdbarhet på utvannet tørrfisk. Deretter vil man gjøre forsøk med konservering og MAP for å forsøke å forlenge holdbarheten ved kjølelagring for det utvannede produktet.

Fordeler ved å samle de to delene i ett prosjekt
Arbeidsbeskrivelsen er sammenfattet som ett prosjekt ettersom det er gunstig både faglig og økonomisk. Ved å benytte en tørrfisk som er godt dokumentert for videre foredling har en bedre kontroll på råstoffet til forsøkene med utvanning. Det vil være besparelse av både tid og penger ved å benytte samme styringsgruppe, prosjektledelse og ved å utnytte den bløyta tørrfisken fra “nakke-delen” av prosjektet til “holdbarhets-delen” av prosjektet.
Hovedmålet, del 1
Å dokumentere effektene av sen og tidlig åpning av nakken for tørrfiskkvaliteten.
 
Delmål, del 1
• Å dokumentere om sen/tidlig hengt fisk påvirker hovedmålet.
• Å dokumentere om lokalitet (lite/mye flue) påvirker hovedmålet.
• Å dokumentere om fiskestørrelse påvirker hovedmålet.

Hovedmålet, del 2
Å forlenge holdbarheten til utvannet tørrfisk som lagres kjølt med en uke.
 
Delmål, del 2
• Å beskrive status og forskningsutfordringer (“state of the art”) for kvalitetsfaktorer og holdbarhet på utvannet tørrfisk.
• Å dokumentere effekt av konserveringsmiddel (f.eks. sorbat & sitronsyre) på holdbarhet og kvalitet av utvannet tørrfisk.
• Å dokumentere effekt på holdbarhet og kvalitet av å pakke utvannet tørrfisk i ulike gassblandinger.
Del 1. Effekten av tidlig eller sen åpning av nakken på tørrfisk
Tørrfiskprodusentene har ulike erfaringer med sen og tidlig åpning av nakken, og flere av aktørene hevder at akkurat deres fremgangsmåte gir betydelig bedre kvalitet på tørrfisken. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon på kvalitetseffektene av tidlig og sen åpning av nakke. Ved systematisk å dokumentere effektene av tidlig og sen åpning av nakken kan en kvantifisere eventuelle kvalitetseffekter. Denne kunnskapen kan bidra til at kvaliteten på tørrfisken forbedres og at en dermed har kontroll over enda en delprosess i tørrfiskproduksjonen. Dersom andre forhold under tørkingen har innflytelse på effektene av sen og tidlig henging, vil også denne kunnskapen hjelpe produsentene å ta riktig beslutning om tidlig eller sen fjerning av nakke.

Del 2. Økt holdbarhet på utvannet tørrfisk for innenlandsmarkedet
Trenden hos konsumentene av fisk er at man ønsker enklest mulig tilberedning av fiskemåltidene. Det er derfor ønskelig å kunne kjøpe gryteklar tørrfisk som tilberedes direkte uten utvanning og tining. I dette prosjektet vil man lage en oppdatert status omkring kvalitet og holdbarhet på utvannet tørrfisk med hovedvekt på kjølelagring. Dette vil være en del av grunnlaget for videre arbeid for å komme frem til løsninger for å forlenge holdbarhet til utvannet tørrfisk i kjøledisk. I forsøk vil utvalgte metoder for å forlenge holdbarheten bli undersøkt; behandling med konserveringsmiddel og bruk av MAP vil bli testet for å se om holdbarheten ved kjølelagring kan forlenges.
Del 1. Effekten av tidlig eller sen åpning av nakken på tørrfisk
For å dokumentere effektene og belyse problemstillingen av tidlig og sen åpning av nakken på tørrfisk, foreslår prosjektgruppen å gjennomføre forsøkene slik at flest mulige faktorer som med sannsynlighet kan påvirke resultatet også varieres systematisk. Det betyr at man ønsker å variere 3 faktorer systematisk, mens resten av parametrene skal være så identiske som det er praktisk mulig i en tørrfiskproduksjon.

Hovedvariasjonen, det som skal varieres i alle forsøk er at nakken åpnes på havparten av fisken ved inntak (mai/juni), mens den andre halvparten åpnes først når tørrfisken skal vrakes (august).
I prosjektet er det planlagt å variere 3 faktorer (delmål) som man mener kan ha innflytelse på hvordan effekten blir av tidlig og sen åpning av nakken.

Lokalitet forventes å ha betydning for effekten av tidlig og sen åpning av nakken. Tilbakemeldingene fra enkelte i næringen er at det muligvis er større fare for at fluen går i fisken etter tidlig åpning. Det er derfor planlagt å henge fisk både på 1) Røst eller Værøy og 2) inne i Lofoten.

Sen/tidlig henging forventes å ha betydning. Sent hengt fisk kan være mindre tørr og derfor mer utsatt, ved tidlig åpning. Det er planlagt å henge på to tidspunkt i Lofoten, tidlig (uke 9–10) og sent (uke 12 eller 14).

Fiskestørrelse forventes å ha betydning. De man har snakket med sier at en bør forvente eventuelle forskjeller på stor fisk og at det ikke har noen hensikt å se på fisk under 2 kg. Det er planlagt å individmerke to størrelser, mellomfisk (ca. 3 kg) og stor fisk (ca. 5 kg).

I prosjektet er det ikke planlagt å variere alle faktorer i alle forsøkene. Det er heller ikke planlagt å individmerke alle fisk. Planen er å ha deler av fisken individmerket som forskerne følger nøye opp og resten (det meste) som merket gruppe som kun blir vraket som tørrfisk. Det bør være minst 100 fisk i hver umerket gruppe. Merket fisk følges med vektutvikling, kvalitet som tørrfisk og kvalitet som utvannet.

Bedriftene står for arbeidet med den umerkede fisken. Altså sperring, henging, nedtak, åpning av nakker og vraking. I arbeidet med den umerkede fisken bidrar Nofima med planlegging, oppfølging og resultatbearbeiding. I disse forsøkene er det lagt opp til at kun en person fra Nofima deltar. For å få til det praktiske arbeidet forutsettes det derfor et godt bidrag fra bedriftene.

I hvert forsøk med umerket fisk må en forsøke å lage alle forhold så like som mulig. Dersom det er praktisk mulig bør fangstmetode og tid fra fangst til henging være mest mulig lik. Det er ønskelig at størrelsen på fisken er så lik som mulig og gjerne stor fisk (3–4 kg).

Nofima står for arbeidet med den merkede fisken i samarbeid med bedriften. Disse fiskene følges mer nøye med vektmålinger før henging og i alle trinn frem til bløytet fisk. Kvaliteten blir vurdert som tørrfisk ved inntak og som ferdig tørrfisk, samt som bløytet tørrfisk. Når nakken åpnes veies fisken, tørrhetsgraden vurderes og to fisker fra hver vektgruppe (3 og 5 kg) tas ut for måling av vanninnhold i tykkfisken.

Forsøkene er planlagt å starte med første henging i slutten av februar og andre henging i mars/april. Inntak og første nakkefjerning vil være i mai/juni. Sen nakkefjerning og kvalitetsvurdering av tørrfisken vil være i august. Bløyting og kvalitetsvurdering av utvannet fisk vil være i september/oktober.
 
Resultatene forventes å være klare i desember 2013.
 
Del 2. Økt holdbarhet på utvannet tørrfisk for innenlandsmarkedet
Prosjektet innledes med en beskrivelse av status og forskningsutfordringer (“state-of-the art”) der man oppsummerer tidligere arbeid utført på kvalitet og holdbarhet på utvannet tørrfisk. Herunder også hva som finnes av muligheter for å forlenge holdbarhet, også med erfaringer fra andre konvensjonelle produkter. Dette arbeidet vil kunne være med å påvirke valg av konserveringsmidler og gassblandinger i det videre forsøksarbeidet i prosjektet. Dette vil blir gjennomført i begynnelsen av forsøksperioden som vil være fra 01.02.13 til 31.01.14.

Det er planlagt et innledende forsøk i prosjektet for å se om holdbarheten kan forlenges ved bruk av MAP og konserveringsmiddel. Det er foreslått å bruke sitronsyre og kaliumsorbat, midler som har hatt positiv effekt på holdbarheten til utvannet saltfisk. Man åpner likevel for at det kan bli endringer på bakgrunn av det som kommer frem gjennom state-of-the-art-arbeidet. Ulike produkter trenger ulike gassblandinger, dette fordi blandingen må designes på bakgrunn av hva som er de viktigste forringelses bakteriene og prosessene. Gassblandingene vil settes sammen på bakgrunn av erfaringer fra MAP-pakking av torskeprodukter. Fiskestykker vil bli pakket i MAP og lagret kjølig (4 oC). Det vil bli tatt ukentlige uttak i tre-fire uker, med analyse av mikrobiologi, sorbat og gass-sammensetning, samt måling/vurdering av sensoriske egenskaper og drypptap.

Den planlagte aktiviteten vil bli gjennomført når fisken i hengeforsøket er ferdig bløytet (oppstart september/oktober).

Det vil i arbeidet være viktig å ha nært samarbeid med næringsaktører som har erfaring med utvannet tørrfisk og som kan være bidragsytere når det gjelder hva som vurderes som god kvalitet.
Alle resultat fra prosjektet formidles gjennom to åpne Nofima-rapporter. Oppsummeringer av de viktigeste resultatene formidles og implementeres i tørrfiskbransjen gjennom nettsidene til FHF og Nofima, som foredrag ved tørrfisksamlinger og gjennom faktaark.
keyboard_arrow_up