Til innholdet

Prosjektnummer

900964

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900964
Status: Avsluttet
Startdato: 01.12.2013
Sluttdato: 18.08.2015

Laks til Sør-Afrika

De viktigste resultatene fra dette prosjektet er oppsummert under (organisert etter de tre hovedrapportene i prosjektet):
 
Handelsstatistikk og makroøkonomiske rammebetingelser
Resultatene viser at Sør-Afrika importerer stadig mer laks. Totalt ble det importert rundt 5.000 tonn laks i 2013. Fersk laks er den største kategorien med cirka 3.000 tonn. Importen av fryst er rundt 1.500 tonn. I tillegg kommer en import på 500 tonn av hermetisk laks. Norge er den største eksportøren av både fersk og fryst laks til Sør-Afrika. Norge har en markedsandel på 80 prosent på fersk laks og 95 prosent på fryst laks.

EFTAs frihandelsavtale med Sør-Afrika gjennom Southern African Customs Union (SACU) gir Norge et konkurransefortrinn sammenlignet med andre konkurrenter. Norge har siden 1. januar 2015 tollfrihet mens våre største konkurrenter (Chile, Skottland og Færøyene) har en tollsats på 25 prosent.

Prisene på fersk laks til Sør-Afrika er høye sammenlignet med andre marked. Forklaringen på dette er at sushisegmentet er den største kjøperen av laks i Sør-Afrika. De foretrekker stor fisk som koster mer per kilo enn mindre fisk. Analyser av internasjonal handelsstatistikk som er gjort i prosjektet antyder at sushisegmentet kjøper fisk av mindre størrelser i perioder hvor prisen for den største fisken (6–7 og 7+) er på sitt høyeste.

Andelen fryst laks av den totale lakseimporten øker. Det er trolig fordi det selges mer laks utenfor restaurantsegmentet enn tidligere. I dag er dagligvarehandelen og lokal videreforedlingsindustri de største kjøperne av fryst laks. Flere supermarkedkjeder selger tinte filetprodukter av fryst laks. Dersom prisforskjellen mellom fersk og fryst laks øker, kan en trolig forvente at flere kjeder vil tilby sine kunder tinte lakseprodukter i framtiden.
 
Verdikjeder og kjøpskriterier i det sørafrikanske markedet for laks
Resultatene viser at de viktigste kjøpskriteriene er pris, kvalitet, størrelse, bærekraft og forutsigbarhet. Pris er det viktigste kjøpskriteriet i alle leddene i verdikjeden for laks i Sør-Afrika. Økt pris kombinert med svekket lokal valuta har ført til at kjøpere av atlantisk oppdrettslaks har endret sine innkjøpsstrategier. Analysene viser likeledes at kvalitet er et svært viktig kjøpskriterium, men også at ulike aktører i verdikjeden fokuserer på delvis ulike kvalitetsdimensjoner. Ferskhet var viktig for både importørene, supermarkedene og restaurantene, mens foredlerne var svært opptatt av utbytte og restauranter opptatt av farge.

Selv om fersk laks til sushirestauranter fortsatt er den viktigste driveren for salg av laks i Sør-Afrika, er det tinte lakseprodukter til dagligvarehandelen som vokser raskest. Årsakene til denne utviklingen er:
1. Økende laksepriser og svak lokal valuta har ført til at mange aktører erstatter fersk med fryst laks. Hovedårsaken til at fryst laks er billigere er den høye prisen for flyfrakt.
2. Stor vekst i salget av produkter som er produsert fra fryst laks, som for eksempel røkt laks, laksefilét og hel laks. Veksten i salget er drevet av produktutvikling og at flere supermarkedkjeder har tatt laks inn i sin produktportefølje.
3. Fryst laks gir bedre fleksibilitet når det gjelder å justere produksjon basert på etterspørsel og tint har lengre holdbarhet sammenlignet med fersk laks. Dette gir mindre svinn og bedre lønnsomhet.

I tillegg indikerer flere av aktørene som prosjektgruppen har intervjuet at fryst laks anvendes i økende grad innenfor sushiindustrien. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor mye dette er snakk om i volum og om dette er en utvikling som vil fortsette. Samlet vil dette føre til større import av fryst hel laks med hode til Sør-Afrika i fremtiden.

Sør-Afrika importerer nesten utelukkende hel laks. Resultatene i dette prosjektet viser at det ikke er sannsynlig at dette vil forandre seg de neste årene. Det er flere årsaker til at laksen fortsatt vil bli videreforedlet i Sør-Afrika:
1. Selv om laksen blir fraktet med fly lønner det seg å videreforedle laksen i Sør-Afrika. Grunnen til dette er at lønningene til en industriarbeider i Sør-Afrika er svært lave.
2. Hel laks kan brukes til å produsere de produktene som er mest etterspurt til enhver tid. Dette gjelder for alle anvendelser av laks.
3. Sushikokkene foretrekker hel laks på grunn av kvalitet, fleksibilitet og lønnsomhet.

Både supermarkeds- og restaurantkjedene som prosjektgruppen intervjuet var opptatt av bærekraft og da særlig i årene som kommer. Samtidig var betalingsvilligheten relativt lav, noe som indikerer at det er vanskelig å få igjen ekstrakostnadene i markedet.
 
Differensiering av laks i Sør-Afrika
Denne rapporten ser på hvordan og i hvilken grad laks presenteres i supermarkeder og restauranter i det sørafrikanske markedet. Sentrale spørsmål man søker svar på er: hvordan forsøker man å differensiere laks mot forbruker? Hvilke produktegenskaper vektlegges? Hvilken posisjon har norsk laks i dette markedet? For å belyse disse forskningsspørsmålene har man gjort egne observasjoner i markedet (mars og oktober 2014), inkludert fotografering av produkter, priser og butikkhyller i fire viktige supermarkedkjeder i Sør-Afrika. Denne metoden gir mulighet for å observere nøyaktig det samme som forbrukerne ser i butikk. Man har også besøkt en rekke restauranter og en har i tillegg gjennomført en skrivebordstudie av 39 menyer fra sjømatrestauranter og høyt rangerte restauranter med andre typer kjøkken. Resultatene viser at laks har en sterk og tydelig posisjon både innen dagligvarehandel og restaurantsegmentet. Produktbredden for laks er stor og det utvikles kontinuerlig nye lakseprodukter.

Videre har laks ofte gunstig hylleplassering i butikk, noe som indikerer at laks er et viktig produkt for supermarkedkjedene. Norsk opprinnelse er hyppig brukt både i butikk og restaurant i Cape Town. I Johannesburg fant man kun skotsk opprinnelse i restaurantsegmentet, mens norsk opprinnelse dominerte i supermarked med unntak av en kjede (Pick n Pay). Prosjektgruppens observasjoner i restauranter viser at laks er etterspurt og populært både i sjømatrestauranter og andre type kjøkken. I sushirestauranter/menyer har laks en dominerende rolle, men her finner en i liten grad opprinnelsesmerking. Kunnskap om disse forholdene kan bidra til å gjøre norske lakseprodusenter og eksportører mer markedsorienterte. Slik detaljert markedskunnskap kan også styrke posisjonen til de norske eksportørene i forhandlinger med importørleddet og dessuten bidra til at de oppleves som mer kompetente samarbeidspartnere.
 
To viktige og svært konkrete resultater er at fryst laks vokser raskest og at det foreløpig ikke er grunnlag for å eksportere bearbeidede produkter fra Norge. Dette blant annet på grunn av svært lave arbeidskraftkostnader i Sør-Afrika og fleksibiliteten hel laks gir i produksjonen.
Prosjektet har gitt nyttig informasjon om et sørafrikansk marked i vekst der få norske selskaper opererer i dag. Norge har et handelspolitisk fortrinn foran andre konkurrentnasjoner med hensyn til tollsatser. EFTAs frihandelsavtale med Sør-Afrika gjennom Southern African Customs Union (SACU) har gitt Norge tollfrihet siden 1. januar 2015. Våre største konkurrenter (Chile, Skottland og Færøyene) har en tollsats på 25 prosent.
 
Prisene på fersk laks til Sør-Afrika er høye sammenlignet med andre marked.
 
Prosjektresultatene har på forespørsel vært presentert for enkeltselskaper i havbruksnæringen og for Norges sjømatråd. I tillegg har flere havbruksselskap vært direkte involvert i arbeidet via deltakelse i prosjektets styringsgruppe. 
Sør-Afrika er et land med positiv økonomisk utvikling og sterkt økende import av norsk laks som går både til restaurant, supermarkeder og lokal røykeindustri. Det eksisterer imidlertid svært lite systematisk og oppdatert kunnskap om det sørafrikanske sjømatmarkedet noe som aktualiserer dette prosjektet.

Prosjektet er forankret i rapporten “Plan for markedsrettet FoU-arbeid i Afrika” fra FHF-prosjektet Plan for markedsrettet FoU-arbeid i Afrika: Forprosjekt (FHF-900916).
Å fremskaffe pålitelig og næringsrelevant kunnskap om det sørafrikanske sjømatmarkedet, med særlig vektlegging på kunnskap som kan bidra til at norsk laks skal kunne vokse ytterligere i dette markedet og samtidig etablere og vedlikeholde en gunstig konkurranseposisjon i markedet.

Delmål
• Å analysere handelsstatistikk for å beskrive konkurransen i det sørafrikanske laksemarkedet.
• Å kartlegge og analysere sentrale verdikjeder for fersk/fryst laks i Sør-Afrika, inkludert for bearbeidede produkter. Avdekke viktige kjøpskriterier og differensieringsmuligheter i disse verdikjedene.
• Å analysere hvordan og i hvilken grad (norsk) laks differensieres innen både restaurantsegmentet og detaljhandelen.
• Å gi strategiske anbefalinger for norske aktører som opererer i markedet eller som vurderer inntreden i Sør-Afrika.
Prosjektet vil gjennom kartlegging og analyse frembringe markedskunnskap av høy strategisk viktighet for norske laksebedrifter/eksporterer med interesse i det sørafrikanske markedet. Gjennom systematisk og oppdatert markedskunnskap og anbefalinger, vil norske laksebedrifter kunne ta strategiske beslutninger på et godt grunnlag. Dette vil på sikt kunne bidra til lønnsomme differensieringsstrategier og en styrket konkurranseposisjon i det sørafrikanske sjømatmarkedet.
Sentrale aktiviteter i prosjektet vil være analyse av handelsstatistikk og annen sekundærinformasjon om markedet, samt analyse av resultater fra dybdeintervjuer med nøkkelinformanter i verdikjeder for laks i markedet og produkt og prisobservasjoner innen restaurant og detaljistledd.

Prosjektet vil bli gjennomført i nær dialog med en styringsgruppe bestående av:
• Trond Valderhaug, Marine Harvest
• Jarle Myking, Norsk Sjømat
• Ronnie Strand Fagervoll, Global Salmon AS (tidligere Salmar Sales AS)
• Morten Lindrupsen, Norges sjømatråd (observatør)
• Berit A. Hanssen, FHF (FHF-ansvarlig)

Prosjektet ledes av Nofima v/seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg. Nofimas Avdeling for marked og forbruker vil samarbeide med Universitetet i Stavanger v/professor Frank Asche og University of the Western Cape v/Associate Professor Mafaniso Hara. Nofima vil delta i alle deler av prosjektet. Professor Frank Asche vil særlig bidra med økonometriske analyser av handelsstatistikk og data fra butikkstudier. Associate Professor Hara vil bidra på gjennomføring og analyser av butikkstudier.
Prosjektet vil rapportere resultater på følgende måte:
• Tre fagrapporter med fokus på 1) handelsstatistikk og annen sekundærdata, 2) markedsobservasjoner i restaurant og detaljistledded, og 3) kjøpskriterier i verdikjeden for laks i Sør-Afrika.
• Fire populærvitenskapelige artikler i bransjetidsskrifter (Norsk fiskeoppdrett, Matindustrien).
• 4 nyhetssaker gjennom Nofima og FHF opp mot de 4 populærvitenskapelige artiklene.
• 2 nyhetssaker gjennom Nofima og FHF knyttet til oppstart og avslutning av prosjektet.
• Tre styringsgruppemøter, inkludert referat fra disse som sendes FHF senest en uke etter møtet. Powerpointpresentasjoner fra møter sendes også FHF.
• Sluttrapport til FHF.

Det vil i tillegg bli skrevet minst 2 vitenskapelige artikler fra prosjektet. Arbeidet med disse vil primært bli finansiert gjennom andre midler.
keyboard_arrow_up