Banner Image

Er laksefamiliers genetiske motstandskraft mot AGD i en kontrollert smittetest et godt mål for deres motstandskraft mot AGD i en felttest?

Prosjektnummer: 901147
Status: Avsluttet
Startdato: 01.10.2015
Sluttdato: 30.09.2017
Søk etter andre prosjekter
 

Oppnådde resultater

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I badesmitte-testen var fordelinga av gjellepoeng smal (ein stor del av fisken med poeng 2 og 3A, og ingen med poeng 4 og 5), og lik fordelinga av gjelle-poeng i delprosjektet “Genetics of amoebic gill disease resistance in Atlantic salmon” innenfor det Forskningsrådsfinansierte prosjektet “Improving the resistance of Atlantic salmon to amoebic gill disease through quantitative genetics and genomics” (Forskningsrådets prosjektnr. 235783/E40) som blei avslutta hausten 2017, trass i ein lågare amøbekonsentrasjon (500 mot 2500 amøbar per liter vatn) i dette prosjektet. Det same smale fordeling av gjellepoeng vart funne i felttesten. I felttesten var gjennomsnittleg kroppsvekt for fisk med gjellepoeng 1, 2, 3A og 3B høvesvis 17,6, 9,4, 17,9 og 22,2 % lågare enn for fisk med gjellepoeng 0. Den reduserte vekta kan ha sin årsak i eit redusert oksygen opptak.

I badesmitte-testen var arvegrada for gjellepoeng (0,20 for 1. og 0,06 for 2. infeksjon) av same storleik som i dei to badesmitte-testane i det nemnde prosjektet med stønad frå Forskingsrådet. Den genetiske korrelasjonen mellom gjellepoeng registrert ved 1. og 2. infeksjon var negativ (rg=-0,25 ± 0,26), men ikkje signifikant ulik frå null. I felt testen var arvegrada 0,19 ± 0,05 for gjellepoeng, 0,11 ± 0,04 for CT-qPCR og høvesvis 0,50 ± 0,08 og 0,57 ± 0,05 for kroppsvekt registrert i november 2016 og juni 2017. Låg genetisk korrelasjon mellom gjelle-poeng i felt testen og gjelle-poeng både i 1. (rg=-0,06 ± 0,22) og 2. (rg=0,16 ± 0,28) infeksjonsrunde i badesmitte-testen vart også funnet i prosjektet med stønad frå Forskningsrådet, og viser at gjellepoeng frå ein badesmitte-test er eit dårleg mål for motstandskraft mot AGD i ein felttest. I eit avlsprogram kan ein difor ikkje erstatte ein felttest for AGD med ein badesmitte-test. Men ettersom ein felt test mot AGD er avhengig av meir regelmessige AGD utbrot enn det ein har i Norge i dag, bør ein gjere forsøk på å utvikle ein smittetest som liknar på ein felttest, f.eks. ein kohabitant-test.

I den AGD-påverka lokaliteten tyder storleiken på den genetiske korrelasjonen mellom gjellepoeng og konsentrasjonen av P. perurans (CT-qPCR) på gjellene (rg=0,81 ± 0,16) og kroppsvekt (rg=-0,88 ± 0,09) at CT-qPCR og vekst kan brukast som indirekte mål for motstandskraft mot AGD. Den genetiske korrelasjonen mellom vekt på Mjånes i november 2016 og vekt i eit AGD-fritt miljø (LetSea, Dønna) var høg (rg=0,86 ± 0,05), men lågare enn den genetiske korrelasjonen mellom vekt på Mjånes i juni 2017 og LetSea (rg=0,97 ± 0,05). Den genetiske korrelasjonen mellom gjellepoeng og vekt på LetSea var negativ (rg=-0,55 ± 0,14).

Desse resultata tyder på ein sann gunstig genetisk korrelasjon mellom motstandskrafta mot AGD og vekst hos laks. Difor vil utval for auka tilvekst resultere i ein korrelert genetisk framgang i motstandskraft mot AGD, og at ein kan oppnå ein ytterlegare korrelert genetisk framgang ved å gjere utval for tilvekst i eit AGD-miljø. Desse genetiske korrelasjonane må etterprøvast i eit liknande forsøk.

Sikkerheita på avlsverdiane auka med 28,9 % ved bruk av genomisk informasjon samanlikna med stamtavleinformasjon. Vi kan difor konkludere med at bruk av genomisk informasjon vil auke den genetisk framgangen for motstandskraft mot AGD vesentlig, både gjennom høgare sikkerheit på avlsverdiane og høgare seleksjonsintensitet ettersom bruk av genomiske avlsverdiar gjer det mogleg å gjere utval av dei beste avlskandidatane i kvar familie utan å registrere gjellepoeng på desse. For f.eks. tidleg påvising av AGD kan ein bruke CT-qPCR verdiar for P. perurans frå ein vevsprøve av gjellene. Men for å få eit rimeleg sikkert og nøyaktig estimat av det sanne gjennomsnittlege gjellepoeng for fisk i f.eks. ein merd må ein ta ein slik prøve av minst 30 fisk i merden.


FHFs vurdering av resultater og næringsnytte

Det er genetisk variasjon i resistens mot AGD, som gjør det interessant å jobbe videre med. Bruken av genetisk informasjon kan føre til en økt motstandskraft mot AGD som vil gi færre behandlinger og mindre alvorlige utbrudd.
 
Laksefamiliers genetisk motstandskraft mot AGD i en kontrollert smittetest er ikke et godt nok mål for deres motstandskraft mot AGD i en felttest.

Bakgrunn

I lakseproduserende land i Europa har AGD blitt et økende problem de siste årene. På Tasmania er det vist at problemet kan reduseres gjennom et målrettet avlsarbeid, noe som forutsetter en pålitelig test av familier for deres motstandskraft mot AGD. Å basere en slik test på feltdata etter naturlig infeksjon er ikke en egnet metode når en ikke kan regne med årlig infeksjon på en lokalitet. Alternativet er en kontrollert smittetest i kar på land, noe som forutsetter at familiene i en smittetest og i en felttest i stor grad rangerer seg likt med omsyn på deres motstandskraft mot AGD. 

I et pågående prosjekt finansiert av Norges forskningsråd fant man (til tross for en relativ lav variasjon i gjellescore mellom enkeltfisk, spesielt i smittetesten) en signifikant genetisk variasjon i motstandskraft mot AGD både i smittetest og felttest, men den genetisk korrelasjonen mellom motstandskraft mot AGD i de to testene var null. Dette betyr at smittetesten ikke kan brukes til å rangere familier av laks med omsyn til deres motstandskraft mot AGD i felt.
 
Den lave variasjonen i gjellescore mellom enkeltfisk i smittetestene kommer trolig av det høye smittepresset og fisketettheten en må ha i slike tester for at de kan gjennomføres på en akseptabel tid og til en akseptabel kostnad. I det pågående forskningsrådsprosjektet har man utviklet en mer detaljert gjellescoreskala som en håper kan gi større variasjon i gjellescore mellom enkeltfisk og forhåpentligvis også større genetisk variasjon. I prosjektet har VESO etablert monoklonale kulturer av Paramoeba perurans i et flytende medium for i større grad å kunne kontrollere smittepresset i slike tester. I tillegg har de fått større innsyn i den store betydningen både vanntemperatur og salinitet har på smittepresset.

Med bakgrunn i denne kunnskapen – tatt i bruk – er det sannsynlig at en har større mulighet for å kunne få data med høyere kvalitet fra smittetester – data som forhåpentligvis vil kunne erstatte en felttest.
 
Prosjektutvidelse i 2017
Mens prosjektet pågikk ble det funnet at sammenhengen mellom motstandsdyktighet mot AGD (målt i gjellescore 0–5) i en kontrollert smittetest og i en felt test var tilnærmet null. Rangering av familier for motstandsdyktighet mot AGD kan derfor ikke baseres på data fra kontrollerte smittetester.

Resultatmål

• Å avklare om laksefamiliers genetisk motstandskraft mot AGD i en kontrollert smittetest et godt mål for deres motstandskraft mot AGD i en felttest.
• Å finne og validere genetiske markører for motstandskraft mot AGD.
 
Prosjektutvidelse i 2017
Å undersøke om konsentrasjonen av amøber på gjeller hos laks målt med qPCR (kvantitativ måleteknikk) kan erstatte gjellescore.
 
Delmål
1. Å estimere størrelsen på den genetiske variasjonen i konsentrasjonen av amøber på gjeller.
2. Å estimere størrelsen på den genetiske korrelasjonen mellom konsentrasjon av amøber på gjeller og gjellescore.
3. Å undersøke om konsentrasjonen av amøber på gjeller hos laks kan brukes til å predikere gjellescore.

Forventet nytteverdi

Prosjektet er viktig for å kunne gjøre et effektivt utvalg for bedre motstandskraft mot AGD hos laks. På kort sikt er dette av stor verdi for avlselskapene, men på litt lenger sikt også for næringen som kan få tilgang på laks med bedre motstandskraft mot AGD.

Over tid vil dette kunne redusere antall behandlinger mot AGD per utsatt fiskegruppe. 
 
Prosjektutvidelse i 2017
Resultatene fra prosjektet vil gi oss økt forståelse av verdien av konsentrasjonen av amøber på gjeller hos laks for avlsarbeidet og for diagnostikk av gjellehelse.

Gjennomføring

Gjennomføringen vil være todelt:
• To grupper fisk, avkom etter 50 hannfisk og 100 hunnfisk fra Salmobreed sin avlskjerne vil bli testet mot AGD i en kontrollert smittetest (2000 fisk, fra november 2015 til februar 2016) og i en felttest med naturlig infeksjon i en merd (2000 fisk), forhåpentligvis i løpet av 2016. I begge testene vil alle fisk bli infisert og bedømt (gjellescore, 0–5) to ganger, og med ferskvannsbehandling før den andre infeksjonen.   
• Vevsprøver fra et utvalg av de testede fiskene vil bli genotypet med en nyutviklet SNP-chip med 55.000 SNP-markører. Sammen med de registrerte gjellescore-data fra smittetesten og felttesten vil genotypene bli brukte til å finne mulige QTL for AGD-resistens.
 
Prosjektutvidelse i 2017
I forbindelse med gjellescoring (poeng 0–5) av AGD-status hos 1157 laks i en felttest ble det fra hver fisk tatt en svaberprøve fra en av gjellebuene. Svaberprøvene ble analysert for Paramoeba perurans av FishVet Group. Et tilfeldig utvalg av 140 av prøvene bli også analysert for Branchiomonas og Paranucleospora.

Formidlingsplan

Resultater fra prosjektet vil bli presentert på nasjonale møter for forskere og næring.

Resultatene vil også bli publisert i Norsk fiskeoppdrett og som vitenskapelig publikasjon med tentativ tittel “Estimates of the genetic correlation between resistance of Atlantic salmon to AGD in a challenge and field test”.


Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.

Skriv ut
Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Besøksadresse:
Stenersgata 2,
0184 Oslo
23 89 64 08
Org.nr.: 983 353 215