Prosjektnummer
901384
Videreføring av Pilotprosjekt: Filet i Norge
Dokumentert effekt og nytteverdi av “state og the art” filetlinje som vil være et bidrag til økt effektivitet og lønnsomhet i filetering av hvitfisk
• Totalt sett er det vist at Valkalinja har en bedre ytelse enn Hovedlinja, men fortsatt er ikke det fulle potensialet tatt ut.
• Valkalinja hadde i 2018 et loinsutbytte på 31,5 % mot Hovedlinjas 27,6 %, mens kapasiteten på Hovedlinja var 3.805 kg/time og på Valkalinja 2.857 kg/time. Valkalinja har økt kg/operatørtime med 26 % fra 2017 til 2018 som et resultat av oppgradering av linja.
• Det er ikke funnet forskjell i kvalitet mellom de to linjene.
• Manuell utskjæring av tykkfiskbein gir noen prosent høyere utbytte enn vannjetskjæring, men må sees opp mot enklere trimmeoperasjon, mer fleksibel og nøyaktig oppdeling og utnyttelse av fileten som enkelt kan tilpasses forskjellige kunder ønsker.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Lerøy Norway Seafoods på Melbu har to filetlinjer i fabrikken som er blitt evaluert, en standard filetlinje (Hovedlinja) og en “state-of-the-art”-linje (Valkalinja) med siste versjon filetmaskin og skinnemaskin fra Baader FMP og vannjetskjærer fra Valka ehf. Forskere fra SINTEF og Nofima har evaluert og analysert råstoff, produkter, produksjonsprosesser og -data for å dokumentere ytelsen under skreisesongene 2017 og 2018. Ytelsen er definert som loinsutbytte (i forhold til forbrukt råstoff), kapasiteten på linjene i kg per time og kg per operatørtime samt produsert kvalitet.
Det har ikke vært gjort endringer på Hovedlinja fra 2017 til 2018, men på Valkalinja har det vært gjennomført vesentlig endringer med ombygging av den nye filetmaskinen fra Baader og installert et nytt pre-trimmebord i forkant av vannjetskjæreren. Det er fortsatt planer om ytterligere forbedringer på linja. Valkalinja hadde i 2018 et loinsutbytte på 31,5 % mot Hovedlinjas 27,6 %. Kapasiteten på Hovedlinja var 3.805 kg/time og på Valkalinja 2.857 kg/time. For kg/operatørtime var forholdet henholdsvis 175 og 177. Valkalinja er bemannet med hovedsakelig sesongansatte uten akkordavtale, mens på Hovedlinja er det faste, trente operatører med akkord. Valkalinja har økt kg/operatørtime med 26 % fra 2017 til 2018 som et resultat av oppgradering av linja. Det er ikke funnet forskjell i produsert kvalitet mellom de to linjene. Manuell utskjæring av tykkfiskbein gir noen prosent lavere utbyttetap enn vannjetskjæring, men må sees opp mot enklere trimmeoperasjon, mer fleksibel og nøyaktig oppdeling og utnyttelse av fileten som enkelt kan tilpasses forskjellige kunders ønsker. Totalt sett er det vist at Valkalinja har en bedre ytelse enn Hovedlinja, men fortsatt er ikke det fulle potensialet tatt ut.
Lerøy Norway Seafoods på Melbu har to filetlinjer i fabrikken som er blitt evaluert, en standard filetlinje (Hovedlinja) og en “state-of-the-art”-linje (Valkalinja) med siste versjon filetmaskin og skinnemaskin fra Baader FMP og vannjetskjærer fra Valka ehf. Forskere fra SINTEF og Nofima har evaluert og analysert råstoff, produkter, produksjonsprosesser og -data for å dokumentere ytelsen under skreisesongene 2017 og 2018. Ytelsen er definert som loinsutbytte (i forhold til forbrukt råstoff), kapasiteten på linjene i kg per time og kg per operatørtime samt produsert kvalitet.
Det har ikke vært gjort endringer på Hovedlinja fra 2017 til 2018, men på Valkalinja har det vært gjennomført vesentlig endringer med ombygging av den nye filetmaskinen fra Baader og installert et nytt pre-trimmebord i forkant av vannjetskjæreren. Det er fortsatt planer om ytterligere forbedringer på linja. Valkalinja hadde i 2018 et loinsutbytte på 31,5 % mot Hovedlinjas 27,6 %. Kapasiteten på Hovedlinja var 3.805 kg/time og på Valkalinja 2.857 kg/time. For kg/operatørtime var forholdet henholdsvis 175 og 177. Valkalinja er bemannet med hovedsakelig sesongansatte uten akkordavtale, mens på Hovedlinja er det faste, trente operatører med akkord. Valkalinja har økt kg/operatørtime med 26 % fra 2017 til 2018 som et resultat av oppgradering av linja. Det er ikke funnet forskjell i produsert kvalitet mellom de to linjene. Manuell utskjæring av tykkfiskbein gir noen prosent lavere utbyttetap enn vannjetskjæring, men må sees opp mot enklere trimmeoperasjon, mer fleksibel og nøyaktig oppdeling og utnyttelse av fileten som enkelt kan tilpasses forskjellige kunders ønsker. Totalt sett er det vist at Valkalinja har en bedre ytelse enn Hovedlinja, men fortsatt er ikke det fulle potensialet tatt ut.
Gjennom prosjektet har man dokumentert ytelsen hos en“state-of-the-art”-filetlinje for hvitfisk i forhold til en standard filetlinje. Dette er viktige data for en næring som arbeider med å utvikle kostnadseffektive og lønnsomme fabrikker for produksjon av kvalitetsprodukter. For å bidra til formidling av resultatene er det utarbeidet en video, et faktaark, populærvitenskapelige publikasjoner og foredrag for hvitfisknæringen i regi av FHF.
-
Nyhet: De har sjekket om vannjet er bedre enn kniv
Tekfisk. 28. august 2018. Av Camilla Aadland.
-
Nyhet: Nå bygger Lerøy usynlige verdier på fabrikken
Bladet Vesterålen. Side 8–9. 5. september 2018. Av Tor Johannes Jensen.
-
Presentasjon: Robot på filetlinja
SINTEF og Nofima. Nor-Fishing 2018. August 2018. Av Silje Kristoffersen og Harry Westavik.
-
Sluttrapport: Pilotprosjekt: Filet i Norge, en videreføring: Evaluering av en “state of the art” hvitfisk filetlinje
SINTEF. Rapport 2018:01034. August 2018. Av Harry Westavik (SINTEF), Silje Kristoffersen (Nofima), Tatiana Ageeva (Nofima), Morten Bondø (SINTEF), Gustav Martinsen (Nofima), Cecilie Salamonsen (SINTEF) og Erlend Indergård (SINTEF).
Den norske fiskeindustrien, med unntak av salt- og klippfiskindustrien, har lav inntjening. I forhold til det disponible kvotegrunnlaget, ser det ut til at deler av industrien ikke klarer å generere produkter med et positivt dekningsbidrag. Antall norske filetbedrifter har blitt redusert fra 100 på begynnelsen av 1970-tallet til 10 i 2012. I følge Finstad et al. (2012) skyldes dette bl.a. et svært høyt norsk kostnadsnivå. Det vil derfor være avgjørende å utvikle automatiserte prosesser, hvor ny teknologi – sammen med videreutvikling av norsk kompetanse – kan gi foredlingsindustrien i Norge komparative fortrinn i forhold til lavkostland.
I fiskeindustrien har det skjedd svært lite teknologiutvikling de siste 30 årene i foredlingen av hvitfisk. Spesielt er det behov for automatisering av arbeidsintensive operasjoner som trimming og beinfjerning. Utviklingen av teknologi for automatisert fjerning av tykkfiskbein har kommet lenger for lakseindustrien enn den har for hvitfiskindustrien. Dette er muliggjort gjennom større og mer forutsigbar og stabil råstofftilgang og kvalitet.
Dette var bakgrunnen for “Pilotprosjektet: Filet i Norge” (FHF-901122) som ble gjennomført i 2016. Prosjektet ble avsluttet før nytteverdien av et “state-of-the-art” (nyeste og teknisk mest avanserte) filetanlegg for torsk og hyse ble dokumentert. For lite råstoff til kontinuerlig drift på linja fra våren og utover høsten 2016 var årsaken til at det ikke var mulig å fremskaffe relevante produksjonsdata.
Prosjektet gav likevel verdifull informasjon og læring knyttet til prosesser ved investering og installasjon av ny teknologi i en produksjonslinje for hvitfisk. To viktige momenter ble erfart: Det første er å i størst mulig grad eliminere teknologiske flaskehalser som reduserer muligheten for maksimal utnyttelse av kapabiliteten til nytt utstyr slik at investeringene kan forsvares og bedre lønnsomhet skapes. Det andre er å sørge for nødvendig opplæring av medarbeidere som får endrede arbeidsrutiner og metoder som følge av ny teknologi.
Det ble konkludert med at til tross for at forsøket ikke ble fullført, er behovet i næringen for dokumentasjon av nytteverdien stor. Med de erfaringene som prosjektet har ervervet, vil det bli startet opp nytt prosjekt. Denne gang ved Norway Seafoods avd. Melbu.
Norway Seafoods AS (Lerøy) på Melbu har installert en ny produksjonslinje for beinfrie fileter og porsjonsstykker av hvitfisk. Linja består av ny filetmaskin og skinnemaskin fra Baader samt porsjonskutter med røntgenmaskin for utskjæring av tykkfiskbein fra Valka. Linja er i disse dager under oppstart og utprøving. I tillegg har de en dypskinnemaskin for fjerning av mørk muskel for USA-markedet. I mars planlegges det montering av en distribusjonsrobot etter Valka. I dag gjøres denne operasjonen manuelt.
Det er behov for og ønske om å involvere forskerkompetanse i å evaluere linjas kapabilitet. Derfor er Nofima og SINTEF blitt bedt av FHF om i fellesskap å lage en prosjektbeskrivelse for forskningsoppdraget.
Å dokumentere nytteverdien av et “state-of-the-art” filetanlegg for torsk og hyse som kombinerer siste teknologi innenfor filetering og automatisk fjerning av tykkfiskbein og porsjonskutting.
Delmål
• Å måle linjens kapasitet (kg/time) under ulike forutsetninger.
• Å måle utbytte i forhold til tradisjonell produksjon.
• Å måle kvalitet i forhold til tradisjonell produksjon.
• Å måle linjens kapasitet (kg/time) under ulike forutsetninger.
• Å måle utbytte i forhold til tradisjonell produksjon.
• Å måle kvalitet i forhold til tradisjonell produksjon.
Ulike forutsetninger kan være ulik kvalitet på råstoffet, fersk/frosset råstoff og størrelser, samt antall personer som er nødvendig for å betjene linjen.
Prosjektet vil bidra i prosessen med å utvikle en kostnadseffektiv, lønnsom og kvalitetsmessig stabil fiskeprosessering. Dagens manuelle operasjoner med trimming og beinfjerning av fileter er noen av de mest arbeidsintensive i verdikjeden og bidrar til å øke produksjonskostnadene vesentlig. Automatisering vil bety en mulighet for å redusere kostnadene og bedre konkurranseevnen for bedriftene i Norge. Prosjektet vil gi et meget godt beslutningsgrunnlag for eksisterende filetfabrikker med hensyn til investering i nytt utstyr samt at flere aktører vil kunne begynne å filetere fisk i Norge.
Prosjektet vil også kunne bidra til felles industriell erfaring om prosessutstyr og produksjon og slik bidra til at flere aktører unngår å gjøre feilinvesteringer fremover.
Prosjektet vil også kunne bidra til felles industriell erfaring om prosessutstyr og produksjon og slik bidra til at flere aktører unngår å gjøre feilinvesteringer fremover.
Prosjektets hovedoppgaver
• Gjennomgang av prosesslinje for registrering av prosessdata, målepunkt og kriterier for registrering.
• Måling og registrering av produksjonsparametre og nøkkeltall for produksjon av torsk og hyse med variasjon i råstoffet gjennom ett kalenderår.
• Referansemåling (benchmarking) mot tradisjonelle linjer i Norge/på Island.
Aktiviteter
A1) Utarbeide plan og materiell for datainnsamling
Med bakgrunn i gjennomført møte hos Norway Seafoods skal nødvendig materiell for evaluering av filetlinjen, intervjuguide HMS, registreringsskjemaer, beskrivelser, standarder etc. utarbeides og klargjøres for bruk av forskere og nøkkelpersoner hos Norway Seafoods. Det er vesentlig at materialet er anvendelig og sikrer at mest mulig av dataene som registreres blir enkel å fange i ettertid og gir mulighet for enkel bearbeiding og kvalitetssikring. Flest mulig objektive og standard metoder skal benyttes.
• Gjennomgang av prosesslinje for registrering av prosessdata, målepunkt og kriterier for registrering.
• Måling og registrering av produksjonsparametre og nøkkeltall for produksjon av torsk og hyse med variasjon i råstoffet gjennom ett kalenderår.
• Referansemåling (benchmarking) mot tradisjonelle linjer i Norge/på Island.
Aktiviteter
A1) Utarbeide plan og materiell for datainnsamling
Med bakgrunn i gjennomført møte hos Norway Seafoods skal nødvendig materiell for evaluering av filetlinjen, intervjuguide HMS, registreringsskjemaer, beskrivelser, standarder etc. utarbeides og klargjøres for bruk av forskere og nøkkelpersoner hos Norway Seafoods. Det er vesentlig at materialet er anvendelig og sikrer at mest mulig av dataene som registreres blir enkel å fange i ettertid og gir mulighet for enkel bearbeiding og kvalitetssikring. Flest mulig objektive og standard metoder skal benyttes.
A2) Bedriftsbesøk Norway Seafoods
Bedriftsbesøket er nødvendig for å starte og etablere gode metoder for registreringer. Som et utgangspunkt for dataanalyse ved prosjektslutt skal forskerne gjøre en detaljert gjennomgang av linjas fokusområde hvor også dokumentasjon med hensyn til bemanning av enhetsoperasjoner, spesifikasjoner med hensyn til betjening, produksjonskapasitet, hygiene- og driftsrutiner skal samles. Dokumentasjon skal samles i form av intervju av nøkkelpersoner og eventuelt leverandørenes manualer samt egenprodusert film/billedopptak. Forhold som skal holdes konfidensielle avtales.
Bedriftsbesøket er nødvendig for å starte og etablere gode metoder for registreringer. Som et utgangspunkt for dataanalyse ved prosjektslutt skal forskerne gjøre en detaljert gjennomgang av linjas fokusområde hvor også dokumentasjon med hensyn til bemanning av enhetsoperasjoner, spesifikasjoner med hensyn til betjening, produksjonskapasitet, hygiene- og driftsrutiner skal samles. Dokumentasjon skal samles i form av intervju av nøkkelpersoner og eventuelt leverandørenes manualer samt egenprodusert film/billedopptak. Forhold som skal holdes konfidensielle avtales.
For å sikre best mulig forståelse og forankring av metodene for registreringer, skal plan og materialer gjennomgås med bedriftens nøkkelpersoner før oppstart. Arbeidsoppgaver skal fordeles og praktiske rutiner for registering etableres. Bedriftens nøkkelpersoner er de som skal ha ansvaret for å samle dataene og vil være kontaktpersoner for dialog med forskerne gjennom hele prosjektperioden.
Oppstart av evalueringen hos Norway Seafoods og innføring av metodikk gjøres i samarbeid mellom nøkkelpersoner hos bedriften og forskerne. Det er satt av tid til denne oppstarten for å sikre best mulig gjennomføring. God kvalitet på registreringene og felles måte å gjennomføre registeringene på er vesentlig for å sikre at riktig informasjon kommer frem og at de riktige konklusjonene blir trukket.
A3) Oppfølging og dialog med nøkkelpersoner
Gjennom hel prosjektperioden skal det være mulighet for oppfølging av og dialog med nøkkelpersonene hos bedriften som utfører registreringsarbeidet. Dersom det er praktisk mulig og relevant, vil data som samles kunne bli oversendt kontinuerlig eller med nødvendig mellomrom til forskerne. Det vil da være mulig å gjennomføre pre-evalueringer som sikrer kvaliteten på dataene og om nødvendig gjøre endringer i opplegget. Vesentlige endringer blir behandlet av styringsgruppen og endringer som påvirker fremdrift og kostnad tas opp med FHF.
Gjennom hel prosjektperioden skal det være mulighet for oppfølging av og dialog med nøkkelpersonene hos bedriften som utfører registreringsarbeidet. Dersom det er praktisk mulig og relevant, vil data som samles kunne bli oversendt kontinuerlig eller med nødvendig mellomrom til forskerne. Det vil da være mulig å gjennomføre pre-evalueringer som sikrer kvaliteten på dataene og om nødvendig gjøre endringer i opplegget. Vesentlige endringer blir behandlet av styringsgruppen og endringer som påvirker fremdrift og kostnad tas opp med FHF.
A4) Oppfølgingsbesøk
Det skal gjennomføres oppfølgingsbesøk etter oppstarten hos Norway Seafoods i Melbu. I utgangspunktet planlegges det med 3 besøk under vårsesongen og ett på høsten.
Det skal gjennomføres oppfølgingsbesøk etter oppstarten hos Norway Seafoods i Melbu. I utgangspunktet planlegges det med 3 besøk under vårsesongen og ett på høsten.
A5) Sammenlikning av data for ulike linjer
En viktig del av det å kunne vurdere den nye linjas kapabilitet er å sammenlikne resultatene med dagens standardlinjer (referansemåling/benchmarking), i hovedsak hos andre norske produsenter, men dersom det er aktuelt kan også data fra islandsk produksjon være relevant å sammenlikne med. Prosjektet vil i første rekke basere seg på Norway Seafoods standard filetlinje og en dialog med styringsgruppens medlemmer om referansemålings-oppgaven for å samle inn data. Eventuelle andre kilder kan bli benyttet.
A6) Statusmøter med styringsgruppen
Det vil bli gjennomført statusmøter med styringsgruppen som telefonmøter. Der vil samlet erfaring så langt i prosjektet bli diskutert og eventuelle endringer som kan være fornuftig å gjennomføre bli besluttet. Endringer som påvirker prosjektets gjennomføring og eller budsjettmessige disponeringer vil bli avklart med og godkjent av FHF før eventuelt endringer kan bli gjennomført.
Det vil bli gjennomført statusmøter med styringsgruppen som telefonmøter. Der vil samlet erfaring så langt i prosjektet bli diskutert og eventuelle endringer som kan være fornuftig å gjennomføre bli besluttet. Endringer som påvirker prosjektets gjennomføring og eller budsjettmessige disponeringer vil bli avklart med og godkjent av FHF før eventuelt endringer kan bli gjennomført.
A7) Datahåndtering
Data samles inn og kvalitetssikres fortløpende. Det er planlagt at all registrering avsluttes ultimo 2017 og det vil bli gjennomført en strukturering og analyse av dataene som er nødvendig for å utarbeide dekkende konklusjoner med hensyn til linjas kapabilitet.
Følgende formidling er planlagt:
• presentasjon under FHFs hvitfisksamling
• utarbeidelse av film som viser et “state-of-the-art” filetanlegg for torsk og hyse
• utarbeidelse av populærvitenskapelig sammendrag for FHFs nettside
• utarbeidelse av film som viser et “state-of-the-art” filetanlegg for torsk og hyse
• utarbeidelse av populærvitenskapelig sammendrag for FHFs nettside
-
Sluttrapport: Pilotprosjekt: Filet i Norge, en videreføring: Evaluering av en “state of the art” hvitfisk filetlinje
SINTEF. Rapport 2018:01034. August 2018. Av Harry Westavik (SINTEF), Silje Kristoffersen (Nofima), Tatiana Ageeva (Nofima), Morten Bondø (SINTEF), Gustav Martinsen (Nofima), Cecilie Salamonsen (SINTEF) og Erlend Indergård (SINTEF).