Bruken av lusemidler i norsk havbruksnæring har i de siste årene endret seg. Dette kan knyttes til flere forhold: endring i regelverk, resistensutvikling, innfasing av nye forebyggende og ikke-medikamentelle metoder (IMM), økt mediefokus og forskning på lakselus. Eksempler på generelle trender er at utfordringen knyttet til lakselus og lusemiddelresistens har forplantet seg nordover, at forebyggende og ikke-medikamentelle metoder i økende grad brukes, og at det enkelte selskap har strategier for kontroll med lakselus som inneholder en kombinasjon av ulike tiltak.
Utviklingen i bruk av medikamenter har betydning for hvilke miljøeffekter som kan oppstå. Informasjon om bruken er derfor viktig for å definere forskningsbehov og for utforming av miljørisikoanalyser. I dette prosjektet ønsket man å gi en objektiv presentasjon av bruken, hvor mye, hvordan og hvor, av medikamenter i forbindelse med avlusning av laks i 2017 for så å sammenligne med foregående år. Akvaplan-Niva har gjennomført innsamling og sammenstilling av data.
Prosjektet har brukt offentlige (Barentswatch og VetReg) datakilder. Offentlige datakilder gir informasjon om mengden legemidler mot lakselus som brukes, og kan inndeles geografisk, etter fiskestørrelse og etter tid på året. Offentlige registre gir ingen informasjon om dosering, hvor mange/hvilke merder medikamentene brukes i eller avlusningsmetodikk (f.eks. presenning eller brønnbåt). Det ble derfor i tillegg gjennomført en enkel intervjurunde med fiskehelsepersonell for å få informasjon om bruk.
Bruken av legemidler i 2017 er generelt sett betydelig redusert i forhold til 2016. Antallet lokaliteter som bestilte legemiddel var redusert med omtrent 1/3. Emamektin benzoat er middelet som hyppigst ble bestilt i 2017, og ble brukt langs hele kysten, hele året, og fortrinnsvis til mindre fisk (< 1 kg). Bademidler brukes mest til større fisk og i Nord-Norge. September er måneden der flest lokaliteter bestiller lusemidler. Emamektin benzoat og H2O2 har vært bestilt hele året, men av flest lokaliteter i juni og januar, henholdsvis. Kitinsyntesehemmere blir fortrinnsvis bestilt på våren, og pyretroider fortrinnsvis på høsten.
Fiskehelsepersonell oppgir at bruken varierer, men generelle trender for 2017 er at;
• Det forekommer ”off-label”- bruk i 2017, i form av økt dosering eller økt holdetid iht. preparatomtalen, og kombinasjon av midler.
• Det er ulike strategier for bruk av brønnbåt vs. presenning. Der brønnbåt brukes er det i hovedsak for avlusning med hydrogenperoksid.
• Det er ulike strategier for avlusning av enkeltmerd eller hele lokaliteten. Det er en trend at fôrmidler brukes på hele lokaliteten, og at H2O2 brukes på enkeltmerder.
Statistikken er sammenfattet i en kortfattet brosjyre som kan lastes ned på FHFs hjemmeside. Finn brosjyren, les mer om prosjektet og finn sluttrapporten her.