Til innholdet

05.02.2019

Havbruk

Det finnes mange veier mot en stor laks

Kan vi forbedre laksens vekst og velferd i sjø ved å utvide smoltfasen på land? Nye resultater viser at stor smolt ikke alltid er best.

Sjøfasen i en laks liv kan være risikabel. For å redusere lus, avlusninger og risiko for sykdom og rømming så ønsker næringen å korte ned tiden laksen er i sjøen. De siste årene har flere oppdrettere testet produksjon av stor smolt som går i RAS anlegg på land til den når 400-800 gram. Hypotesen har vært at stor smolt er mer robust og vil klare sjøfasen bedre enn smolt som settes ut ved tradisjonell størrelse på rundt 100 gram. Stemmer dette? Hvilket produksjonsregime på land gir den mest robuste laksen? Dette har ikke vært så godt dokumentert til nå. Dette prosjektet viser at laksen er veldig fleksibel og at det finnes mange veier mot en slakteklar laks, men at stor smolt ikke nødvendigvis er bedre enn tradisjonell smolt.

Hvilket produksjonsregime på land gir mest robust fisk i sjø?

Prosjektet har vært ledet av Nofima og inngår som del av innovasjonsprogrammet CtrlAQUA, hvor FHF finansierte sjøforsøket. Forskerne testet her flere produksjonsregimer for stor settefisk, for å se hvordan gruppene ville prestere i sjøfasen. Ulike regimer med lys, brakkvann, ferskvann og størrelse ved utsett ble testet. – Med resirkuleringssystemer konstruerer vi et miljø for laksen, hvor det vi vet om den fra før, ikke nødvendigvis passer inn, skriver prosjektleder Trine Ytrestøyl i en artikkel publisert av Nofima. Produksjon av smolt på tradisjonelt vis i RAS inngikk også som en kontrollgruppe i studien.

Den minste fisken vokste best

Det mest vekst-effektive produksjonsregimet i RAS, var brakkvann (12 ppt) kombinert med 24 timer lys i hele landfasen. Den positive effekten på vekst av å ikke gi fisken et vintersignal var størst når fisken var 200 gram, men fortsatt synlig ved utsett av 600 gram fisken. På tross av dette, så viste det seg at best vekst i sjøfasen hadde fisken som ble satt ut på 100 gram etter å ha gjennomgått smoltifisering med lysstyring på tradisjonelt vis. Dårligst vekst i sjø hadde fisken som var 600 gram ved utsett, men dette kan skyldes at fisken ble satt ut senere på året ved lavere sjøtemperatur enn de to andre gruppene, noe som medførte dårlig appetitt første periode etter utsett. Alle fiskegruppene tålte overgangen til saltvann bra, og det var ingen forskjell i overlevelse mellom gruppene. – Det ser ut til at laksen er ganske fleksibel med tanke på tidspunkt for overføring til sjøvann, og det gir mulighet for flere ulike produksjonsstrategier sier Ytrestøyl.

‒ Vi så en klar tendens til mer kjønnsmodning hos hannfisken i resirkuleringsanlegget når de var blitt 600 gram sammenlignet med når fisken var 100 og 200 gram. Men vi fant ingen klar sammenheng mellom lysregime eller salinitet i resirkuleringsanlegget og kjønnsmodning, sier Ytrestøyl.

Konklusjonen til forskerne er at flere produksjonsstrategier i resirkuleringsanlegg kan benyttes for produksjon av settefisk av laks. Forsøket viste at de mest effektive produksjonsregimene i resirkuleringssystem på land, gir ikke nødvendigvis best vekst i sjøfasen. Men for en oppdretter kan det være viktigst å minimere tiden i sjø.

Fordi fisken hadde ulik produksjonstid i landfasen, ble den satt ut til ulike tider på høsten med ulik temperatur og daglengde.

‒ Dette er faktorer som påvirker vekstmønsteret hos laksen, og derfor må vi være forsiktige med å trekke konklusjoner om hvilke produksjonsregimer i resirkuleringsanlegg som er best med tanke på vekst i sjø. Men ut fra resultatene i dette forsøket, så var en tradisjonell lysstyrt smolt på 100 gram den mest effektive strategien, sier Ytrestøyl.

Det gjenstår å se om man hadde fått samme resultat hvis fisken hadde blitt satt ut på våren med økende sjøtemperatur og daglengde.

Les mer om prosjektet og last ned sluttrapporten for mer detaljer her

 

 

 

keyboard_arrow_up