Til innholdet

22.10.2013

Forskningskommunikasjon på kroken?

Statskonsult gjennomførte sammen med MMI i 2003 en større undersøkelse om informasjonsflyt og interesse for ny kunnskap i fiskeri- og havbruksnæringen på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Resultatene viser at norsk fiskeri- og havbruksnæring har stor tro på fremtiden og viktigheten av ny kunnskap og forskning. Og fagtidskrifter og fiskeriaviser har en helt spesiell posisjon som formidler av resultatene fra forsknings- og utviklingsarbeidet.

Målet for undersøkelsen var å identifisere gode kommunikasjonskanaler for å innhente forskningsbehov i næringen og formidle forskningsresultater. Undersøkelsen kartlegger også hvilke tema de ulike delene av næringen har størst interesse av å få kunnskap om, holdninger til forskere og forskningsresultater og forventninger til FHF. Resultatene vil danne grunnlag for FHFs videre kommunikasjonsstrategi. En referansegruppe fra næringsorganisasjonene, Innovasjon Norge (tidligere SND) og Norges forskningsråd har fulgt prosjektet og bidratt til å utforme undersøkelsen slik at også andre aktører i fiskeri- og havbruksnæringen kan nyttegjøre seg resultatene.

 

Undersøkelsen avdekker at aktørene i norsk fiskeri- og havbruksnæring er internasjonalt orientert og har stor tro på fremtiden. De fleste mener de jobber i en moderne og fremtidsrettet næring hvor forskning har stor betydning. Men har forskeren rett? Næringen og spesiell fiskerne tviler på det. Samtidig mener de at bruk av resultater fra forskning og utvikling er viktig for at egen virksomhet skal gå bra.

Et av de mest framtredende funnene i undersøkelsen er at fagtidsskrifter og fiskeriaviser er de suverent viktigste kanalene for kunnskapsformidling for alle gruppene som ble spurt i undersøkelsen. Næringen leser fagtidsskrifter og fiskeriaviser, og fiskeripressen har dermed en helt spesiell posisjon for å spre kunnskap som kommer fra forsknings- og utviklingsarbeidet.

Tilgangen til Internett på arbeidsplassen er ifølge MMI overraskende høy i fiskeri- og havbruksnæringen i forhold til tilsvarende undersøkelser. Internett er også en informasjonskanal med stadig økende bruk. Her topper havbruksnæringen og registrerte kjøpere og eksportører listen av brukere, mens kystfiskere på mindre båter ikke har den samme tilgangen til og bruken av Internett.

Disse møtene gir mulighet til å stille spørsmål og diskutere erfaringer og er mer egnet til å gå dypere inn i forskningsmaterien. Havbruksnæringen og foredlingsindustrien deltar mest på konferanser og messer, men disse møteplassene kommer langt ned på listen over viktige informasjonskanaler. Her ligger det en utfordring i å presentere stoffet i en form som gir direkte nytteverdi for næringen.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er basert på en avgift som skal finansiere næringsrettet forskning for å øke verdiskapningen i fiskeri- og havbruksnæringen. Fondet har forskningskoordinatorer i næringsorganisasjonene og identifiserer forskningsbehov blant annet gjennom samlinger for de ulike delene av næringen. Undersøkelsen avdekker at deler av næringen ikke vet hvor de skal henvende seg for å ta initiativ til forskning og utvikling.

FHF har dermed en stor utfordring i å gjøre fondet og fondets arbeidsform mer kjent for en større del av aktørene i næringen.

Sluttrapportene fra undersøkelsen kan lastes ned fra på FHFs hjemmeside www.fiskerifond.no Spørsmål kan rettes til: Erik Dalen, direktør i MMI, tlf 22 95 47 00 Sissel C. Motzfeldt, seniorrådgiver i Statskonsult, telefon 22 45 11 68 Terje Flatøy, direktør i FHF, telefon 22 00 28 45 Tone Kjenstad, prosjektleder for FHF, telefon 924 15 344

keyboard_arrow_up