Til innholdet

22.10.2013

Fra null til full kontroll med lakselus

Som oppdretter på slutten av 80-tallet opplevde jeg selv hva det vil si å ikke ha kontroll med lakselus. Den gangen var avlusingsmiddelet Nuvan, også brukt til å fjerne lus på gris og andre husdyr, det eneste middelet som var i bruk. Vi startet avlusing i den ene enden av anlegget, og når vi var ferdige i den andre enden etter noen dagers arbeid var det bare å begynne på nytt. Da begynte alvoret med lakselus å gå opp for oppdretterne.

I dag er situasjonen fullstendig forandret. Lakselus er under full kontroll, selv om det fremdeles er rom for å bli bedre. Veien fra null til full kontroll har vært lang, og mange forskningskroner har vært lagt inn i arbeidet. Allerede på slutten av 9\80-tallet lanserte Åsmund Bjordal ved Havbforskningsinstituttet ideen om å bruke leppefisk som en form for biologisk soldat mot lakselus. Det var observert at norske leppefiskarter, og spesielt bergnebb, spiste lus fra laks. Hydro Seafood og Per Gunnar Kvenseth var aktivt med i utviklingen, og etter hvert begynte mange oppdrettere å ta i bruk lokalt fanget leppefisk. Etter hvert ble det oppdaget at leppefisk finnes lengre nordover enn man var klar over tidligere, og oppdrettere helt opp til Nordland var aktive for å utvikle metoden. Da FHF ble etablert var noe av det første man tok tak i forskningsformidling for å bidra til å øke kunnskapen ute i næringen om bruk av leppefisk. I dag er det rundt 40% av oppdrettelokalitetene i Rogaland og Agder som benytter leppefisk. Noen har lykkes med å ha full kontroll med lakselus bare ved hjelp av leppefisk. Andelen som benytter leppefisk avtar nordover i takt med mindre naturlig tilgang. Ved Havforskningsinstituttet jobber man nå med å se på om leppefisk, spesielt berggylt som er egnet for å beite lus av stor laks, kan oppdrettes. Fra 80-tallet og frem til i dag er det også utviklet nye midler for å fjerne lakselus hvis mengden på fisken er for stor. Veien har gått fra å benytte hydrogenperoksyd (miljøvennlig og effektivt, men for kostbart og uhåndterlig), hvitløk hengt ut i merdene eller som olje tilsatt fôret(!) (virket dårlig), bading med såkalte pyrethroider naturlig utvunnet fra blomsten krysantemum eller kunstig fremstilt og videre til midler tilsatt fôret som i dag gjør det mulig med korte og effektive behandlingskurer uten for mye håndtering av laksen. Fremdeles er ikke den helt optimale løsningen funnet, leppefisk fungerer bra for en del men ikke alle, kjemiske midler er prinsipielt lite ønskelige men i dag nødvendige. Fra næringens side gjennom FHF, og fra Norges Forskningsråd gjennom Havbruksprogrammet, satses det derfor nå betydelige midler rettet mot utvikling av en vaksine mot lakselus. Forskere ved Havforskningsinstituttet samarbeider med kommersielle vaksinefirma om dette arbeidet. Det er komplisert, man må blant annet få kunnskap om lakselusas gener på detaljnivå, så veien frem er ganske sikkert fremdeles både lang og vanskelig. Likevel er det i forsøk med en testvaksine allerede oppnådd 70% såkalt relativ beskyttelse mot lakselus, på nivå med de effektive vaksinene vi i dag har mot bakteriesykdommer. Den viktigste forskningen for å bli bedre i kontrollen med lakselus har vært å øke kunnskapen om lusas biologi, og hvordan den beveger seg og spres i sjøen. Vi vet i dag at luselarvene kan spres svært langt. Spredningsmodeller utviklet av Havforskningsinstitutte, SINTEF og Fiskeriforskning blant annet i prosjekter finansiert av FHF og Norges Forskningsråd viser at infektive larver kan spre seg fra anlegg på kysten og inn i fjordene, de kan drive frem og tilbake med tidevannet inne i fjordene, eller de kan spre seg fra anlegg i fjordene og utover. Larvene søker opp mot lys, og liker ikke ferskvann. Det betyr at de gjerne vil samle seg i overflaten i såkalte strømskiller, der vann med ulik saltholdighet møtes. Det er ikke særlig lurt å legge oppdrettsanlegg der hvor det er slike strømskiller. Lusas evne til å spre seg over lange avstander gjør at det viktigste tiltaket næringen i dag benytter i kampen mot lusa er å unngå at det er for mange kjønnsmodne hunnlus i anleggene. Regelverket er gjennom årene strammet inn, slik at det i dag ikke skal være over 0.5 kjønnsmodne hunnlus pr fisk i anlegg i sommerhalvåret. Om vinteren er det tillatt med noe mer, men de fleste oppdrettere prøver å ligge godt under disse grensene av egen interesse. Målet er 0 kjønnsmodne hunnlus, men da er nok vaksine det eneste realistiske virkemiddelet. I anlegg som benytter leppefisk er det dokumentert at de først spiser de store, kjønnsmodne hunnlusene. Et viktig virkemiddel i kampen mot lusa er åpenhet og kommunikasjon. FHF har i samarbeid med FHL havbruk bidratt aktivt til dette, blant annet ved å bidra til utviklingen av nettsiden ?Lusedata? (www.lusedata.no). Her finnes en løpende oppdatert statistikk over lusesituasjonen i oppdrettsanlegg langs kysten, og svært detaljert informasjon fra enkelte mindre områder. Hardangerfjorden er et slikt område, hvor næringen for et år siden initierte et stort nasjonalt og internasjonalt forskningsprosjekt for å finne frem til mest mulig optimale strategier for lakseluskontroll. Her samarbeider norske og spesielt kanadiske forskere, tett fulgt av et lokalt lakselusprosjekt koordinert av Hardanger fiskehelsenettverk. Dette nettverket fikk i 2005 Hordaland fylke sin miljøpris for arbeidet. Samtidig konkluderer norske forskere etter tokt med telling av lus i både Hardangerfjorden og Sognefjorden siste år med at mengden luselarver på utvandrende smolt nå er så liten at det ikke utgjør en trussel mot villaksen lenger. Veien har vært lang, men er et godt eksempel på at aktivt og tålmodig samarbeid mellom næring og forskning har gitt suksess. Noen forskningsprosjekter er nevnt, mange ikke, men er ikke glemt av den grunn. Alle har vært viktige bidrag til dagens gode kontroll med lakselus. Du kan lese mer om FHFs prosjekter på lakselus i vår prosjektdatabase. Linken er dessverre fjernetSalmon Lice Project in the Hardangerfjord 2004-2007Linken er dessverre fjernet. Linken er dessverre fjernetBølgeoptimalisert lysutstyr, lakselusLinken er dessverre fjernet. Linken er dessverre fjernetUtvikling av spredningsmodell for lakselussmitte med vannstrømLinken er dessverre fjernet. Linken er dessverre fjernetNasjonalt nettverk for kontroll med lakselus ved hjelp av rensefisk (NATUR-REN)Linken er dessverre fjernet. Linken er dessverre fjernetMetodikk for kontroll med dosering av løst stoff mot lakselus i oppdrettsmerdLinken er dessverre fjernet. Linken er dessverre fjernetLakselus som bestandsregulerende faktor hos norsk laksefisk: status, effekter og tiltak og fremtidig forvaltningLinken er dessverre fjernet.
keyboard_arrow_up