Til innholdet
Fotokreditt: E. Kristoffersen og sønner

18.12.2019

Maja Bævre-Jensen

Havbruk

Hva vet vi om lus og interaksjoner med laks?

På lusekonferansen 2020 har vi viet en hel bolk til å formidle grunnleggende kunnskaper om lusebiologi og samspillet mellom parasitt og laks.

De siste årene har det blitt gjort mye forskning for å søke å forstå hvilke miljøforhold som påvirker lus og samspillet mellom den og laks. Resultatene viser at tidligere kunnskap om lakselus ikke har vært god nok. Selv om vi ikke er helt i mål så bygger vi stein på stein hele tiden, sier Kjell Maroni, fagsjef havbruk og miljø i FHF.

 Temperatur:

Sjøtemperaturer varier mye i Norge mellom områder og med sesong. Temperaturen har stor innflytelse på både fisk og lakselus og derfor også for håndtering av fisk og preventive tiltak mot lakselus. Lakselusas temperaturpreferanser er veldig lik laksens. Havforskningsinstituttet ved Sussie Dalvin har gjort flere labstudier, blant annet i FHF-prosjektet TEMPLUS, og resultatene viser tydelig at temperaturen er en sterk regulator av alle undersøkte biologiske prosesser i lakselus.

Studiene viser at det kun er ekstreme temperaturer som stopper utviklingen av lusa. Temperaturer under 3oC og over 24oC viste seg å være grenseverdier i studiene til HI. Ved tre grader så fant de at eggene klekket, men det ble ingen kopepoditter. De fant også at luselarver og kopepoditter oppfører seg ulikt i vannmassene. Sussie Dalvin poengterer likevel noe svært viktig og det er at det er temperaturen der laksen er som er avgjørende for utviklingen av lus. Når det er 3oC i overflaten er det ofte varmere lengre ned der laksen står, og motsatt når det er varmt i overflaten. Og når det er varmt, for eksempel 21oC, går utviklingen av lus svært fort.

Temperatur påvirker også hvor langt luselarver kan spre seg før de må finne en laks å feste seg på. Når det er varmt i sjøen må kopepodittene raskt finne en ny vert, når det er kaldere kan de drive mye lenger i sjøen før de må feste seg og begynne å ta til seg næring fra den nye verten. Blir dette tatt godt nok hensyn til ved planlegging og gjennomføring av forebyggende og kontrollerende tiltak mot lakselus, spør Kjell Maroni.

Havforskningsinstituttet er nå i gang med et oppfølgende prosjekt; INFEST, hvor den største hensikten er å se på hvordan laksen håndterer lusesmitte ved ulike forhold.
– I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan laksens immunrespons mot lakselus påvirkes av temperatur, sier Sussie Dalvin. I tillegg vil vi studere sårheling ved de ulike miljøforholdene. Det skal også testes om de smittemodellene som brukes i studier på lus i dag er gode nok til å si noe om den reelle effekten på laks. Mange forsøk med lakselus utføres per i dag med relativt høye smittenivåer og med enkeltinfestasjon for lettere og mer entydig å kunne måle effekter. Disse forholdene avspeiler i liten grad faktiske infestasjoner i oppdrettsnæringen.

Parallelt så har det også startet opp et annet FHF finansiert prosjekt, ModuLus, som også vil søke å gi grunnleggende kunnskap om samspillet mellom lakselus og laks. I dette prosjektet skal forskerne se på hvilke gener som påvirkes og hvilke proteiner som produseres, og dermed bidra til å legge grunnlag for utvikling av nye bekjempelsesmetoder. En sammenligning mellom skottelus og lakselus inngår også i prosjektet. Det er Universitetet i Bergen som vil lede og gjennomføre prosjektet, med Aina-Cathrine Øvergård som prosjektleder. 

Lusekonferansen 2020:

Begge prosjektene bygger videre på tidligere FHF-finansierte prosjekter, og bidrar til å videreføre forskning i Sea Lice Research Center (SLRC) i Bergen. Resultatene fra disse prosjektene kan brukes til å predikere utvikling av lakselus og forbedre forsøksmetodene for smitteforsøk med lakselus, og gi ny informasjon til forvaltningen av parasitten. Begge prosjektene vil bli presentert på Lusekonferansen 2020 som går av stablen 21.-22. januar i Trondheim. Meld deg på her.

keyboard_arrow_up