Til innholdet
Fotokreditt: Sintef

10.02.2021

Havbruk

Næringsstoffer fra lakseoppdrett kan bidra til sirkulær økonomi

Oppdrettsslam kan være en ressurs som kan gi økt verdiskaping til oppdrettsnæringen viser ny rapport

Prosjekter:
901572 , 901664
Les også
Les flere nyheter
Del artikkel

Hvilke muligheter finnes i dag, og i fremtiden, for å øke utnyttelsen av organisk stoff og næringssalter som slippes ut fra norske lakseoppdrettsanlegg? Dette var spørsmålet som ledet frem til at FHF har finansiert en kunnskapssammenstilling om mengder, effekter og mulig utnyttelse av næringssalter og organisk materiale fra norsk oppdrett av laks og regnbueørret. Arbeidet ble utført av SINTEF i samarbeid med NINA, og er nylig avsluttet.

I den omfattende rapporten vises det at organisk materiale som slippes ut fra lakseoppdrett er en mulig ressurs, som kan utnyttes for økt verdiskaping. Det oppsamlede slammet fra norsk oppdrett går hovedsakelig til biogass, gjødselproduksjon samt kompostering og jordforbedring. Dette utgjør fortsatt en stor kostnad for oppdretter, som må betale for å kvitte seg med slam.

Det eksporteres organisk gjødsel som inneholder tørket oppdrettslam til Vietnam der det er mangel på gjødsel, muliggjort av at det er ledig returfrakt-kapasitet på skip som andre veien er fylt med varer fra Asia. Det er mulig og tillatt å utnytte organisk materiale og næringssalter som næringssubstrat for nye biologiske produksjoner av alger, bakterier, grønnsaker og sopp. Slam fra oppdrett er et godt egnet fôrsubstrat for produksjon av børstemark, men regelverk må endres dersom slik produksjon skal la seg gjennomføre. Innsamlet fosfor i fiskeslam og annet avfall bør i en sirkulær økonomi erstatte råfosfat fra gruver som i dag brukes som fosforgjødsel for mat- og fôrproduksjon, men dagens kostnadsbilde gjør det ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å gjenvinne fosfor alene. Pyrolyse er per tiden ikke en aktuell anvendelse for slam, da det ikke er marked for biokoks.

Forskerne har også forsøkt å vurdere effektene av at havet blir direkte påvirket av atmosfæriske klimaendringer ved at sjøtemperaturen øker, vannet blir surere, den globale oksygenkonsentrasjonen har sunket og mengde ferskvann som tilføres kystfarvannene fra elver og land endres. Dette har betydning for algeoppblomstringer og planktondynamikk langs kysten, herunder skadelige algeoppblomstringer og lysforholdene i kystvannet. Rapporten fra prosjektet finnes her 901572.

Mulig økende risiko for oppblomstringer av giftige alger, maneter og annet er bakgrunnen for at FHF nylig bevilget finansiering til et nytt prosjekt ledet av Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), som skal sammenstille nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaringer om hvordan man kan forebygge og iverksette tiltak mot slike skadelige organismer (901664).

-Kunnskapssammenstillinger som disse har stor nytteverdi direkte for næringen, for leverandørbedrifter og for utdanningsinstitusjoner som kan benytte dem som del av læremateriellet, sier fagsjef Kjell Maroni i FHF.

keyboard_arrow_up