Til innholdet

22.10.2013

Produktutvikling og merkevarer

Stripete, limte fiskefileter anbefalt av Arne Brimi, snacks av pelagisk fisk, Kaptein Sabeltann-kaviar, ferdigretter av marinert laks, curry- og pastaretter med hvitfisk eller frossenretter som kan puttes rett i microen. Det manglet ikke på forslag til produkter under diskusjonene på FHFs produktutviklingsseminar i juni.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) forvalter midler til forskning og utvikling på vegne av næringen. I juni inviterte SPIN etter oppdrag fra FHF til to dagers seminar for å diskutere mulighetene for å øke verdiene i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom produktutvikling og merkevarebygging. Foredragene spente vidt og omfattet hvordan forbrukeren tenker, butikkene og handelens rolle og hva skal til for å bygge gode merkevarer. Med inviterte deltakere fra næringen, forvaltningen, forskningsmiljøer, Forskningsrådet og SND, var det lagt opp til diskusjoner mellom foredragene. Målet var å få fram nye tanker og ideer til næringens felles innsats innenfor produktutvikling.

 Norske dagligvarekjeder er ikke interessert i å betale for god fisk. De er kun opptatt av pris og ikke kvalitet, var et av synspunktene under diskusjonen. ? Hvordan kan en oppnå kvalitet når ekspeditøren i butikken ikke vet hva han selger, var et annet innspill fra engasjerte deltakere. Foredrag og diskusjoner gikk rundt handelens oppbygging og hvordan en kommer i kontakt med innkjøpere og kjedesjefer. Økt kompetanse om sjømat er nøkkelord. Næringen og handelen bør ha felles interesser i et bedre sjømattilbud i butikkene.

I generiske markeder vil en kjøper ofte ikke ha noen grunn til å foretrekke en vare fra en leverandør fremfor en annen. Pris, ferskhet og tilgjengelighet styrer markedet. Og med priskonkurranse rasjonaliseres det i alle ledd. Lavkvalitets varer vinner gjennom lave priser. Men markedet er villig til å betale mer, hvis det er en grunn til det. Gjennom å gjøre et produkt unikt, kan en bygge en merkevare. Det å skille seg ut, være tydelig annerledes, kan bli et konkurransefortrinn. Å avgrense volum av en bestemt vare, kan gi høyere pris over tid. Parmesan, Cognac, Parmaskinke og Champagne er alle produkter som spiller på egenart. Geografisk område er begrenset, varen kontrollert og merket, og det er myter og historier rundt produktet som spiller på følelsene hos kunden. Historien kan være at varen produseres etter gamle tradisjoner eller myten om flommende Champagne under store feiringer.

Kan norsk fiskerinæring spille på regional egenart og ta i bruk historien og tradisjoner? Har vi naturgitte fortrinn å bygge merkene rundt? Hvordan kan vi forstå markedet? Har vi noe å lære av andre land? Sammen med SND, Forskningsrådet og andre virkemiddelaktører ønsker FHF å finne frem til nye måter å arbeide med produktutvikling på.

 - Vi må forstå markedsmekanismene og skaffe kunnskap om hvordan næringen kan posisjonere seg i markedet, sier sekretariatsleder i FHF, Terje Flatøy. Det er en utfordring å få næringen til å se fordelen av et bransjerelatert samarbeid. - Skal vi lykkes med produktutvikling, må markedsorientering bli en del av bedriftenes langtidsplanlegging. Virkemiddelaktørene må finne fram til en felles og slagkraftig strategi for å skape tyngde og trykk i innsatsen, oppsummerer Terje Flatøy

keyboard_arrow_up