Til innholdet

22.10.2013

Strategiutvikling i fiskeri- og havbruksnæringen

Som virkemiddelaktør er det viktig å forstå og gjøre bruk av ulike typer av kollektive arbeidsformer. Dette er bakgrunnen for at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har engasjert Frost Forretningsutvikling A/S for å gjøre en forstudie av utvalgte bransjeutviklingsprogrammer med vellykket resultat. Hoveddelen av eksemplene som er kommet opp er hentet fra Europa, men ingen fra Norge.

Felles for flere av bransjene er at de har stått overfor til dels samme problemer som norsk fiskeri- og havbruksnæring opplever i dag, blant annet å slite med at etablerte fortrinn ikke lenger gjelder. Forstudien av vellykkede bransjeutviklingstiltak har blant annet omfattet; IT- utvikling i Karlskrona-regionen i Sverige, leketøyindustri i Danmark, svineproduksjon i Danmark, mat- og drikkeproduksjon i Skotland, samt ulike former for klusterutvikling i Italia. Felles for bransjeprogrammene er at man har klart å utvikle konkurransefortrinn for aktørene. I stor grad dreier det seg om fortrinn og kompetanse som ikke kunne utvikles og løses av bedriftene alene. Flere bedrifter i en region samarbeider i stedet for å utkonkurrere hverandre.

Fortrinn utvikles og skaleres gjennom en felles strategisk satsing, og gir økt gevinst og synergier i form av effektivisering, markedsføring og innovasjon. Det ligger som regel omfattende analyser til grunn for utforming av mål, strategier og tiltak, hvor forbrukerundersøkelser og vurdering av mulige fortrinn i forhold til konkurrenter inngår. Slik har man vært i stand til å få etablert en klar profil på satsingen. Eksempler på dette er skotsk mat- og drikkeproduksjon hvor eksklusivitet og nisjemarkeder er valgt. I den danske leketøysindustrien er leker gitt en tilleggsdimensjon ved å bli knyttet opp mot læring og opplevelse. Produktutviklere og pedagoger er koblet sammen med svært godt resultat. Det stilles store krav til å organisere og drive fram vellykkede bransjeutviklingsprosesser.

Det må utvikles en felles visjon som er forankret hos deltakerne. I tillegg trengs en sterk pådriver med bred tillit. Satsingen må være langsiktig og målrettet. Strategien omfatter også i alle eksemplene merkevarebygging eller en form for merkevarestrategi hvor felles konkurransekraft kan bygges og forvaltes. For norsk fiskeri- og havbruksnæring er alternativet til å konkurrere ensidig på pris en større produktdifferensiering og merkevarebygging. Dette er ikke bare av betydning for å oppnå høyere pris i markedet, men like mye for å etablere langsiktige markedsrelasjoner og dermed en høyere terskel mot konkurrenter som ønsker å etablere seg i markedet. Norsk fiskeri- og havbruksnæring har gode forutsetninger for å utvikle merkevarer eller en form for bredere merkevarestrategi.

Dette gjelder ikke bare for de såkalte tradisjonelle produkter, slik som for tørrfisk- og klippfisk. Mulighetene er også til stede for å utvikle tilsvarende strategier innenfor laks, pelagisk og hvitfisk generelt, f. eks. i kombinasjon med kvantumbasert produksjon. Nyere og populære arter, som kongekrabbe, og andre utvalgte arter, som f. eks. breiflabb, kan vise seg godt egnet for merkevarebygging. Og hva med artic cod og artic bacalao? Bare fantasien setter grenser for hvilke fortrinn man kan tenke seg å dyrke fram. Det er gjennom FHF satt i gang flere prosesser som har klare fellestrekk med de bransjeprogrammene som er omtalt. Egne strategiprosesser har lagt grunnlag for handlingsplaner for tørrfisknæringen, filetsektoren (hvitfisk), sei- og rekenæringen. Planene er blitt til i et samspill mellom næringsaktørene, virkemiddelaktører og FoU-miljøer, og har skapt bedre forutsetninger for å prioritere og utforme tiltak.

Denne arbeidsformen har også sikret et bredt eierforhold til felles visjoner og veivalg. FHLs fora, som Filetforum, har vist seg som hensiktsmessige møteplasser for denne type planarbeid. Konkrete prosjekter knyttet til merkevarebygging innenfor tørrfisk-, reke- og kongekrabbenæringen er allerede satt i gang.

Som næringens forskningsaktør er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond opptatt av at det utvikles gode og klare prioriteringer for FoU-innsatsen og å legge til rette for kollektive arbeidsformer som øker sjansene for å lykkes med omstillings- og nyskapingsprosesser.

keyboard_arrow_up