Til innholdet

Endring av sekkdesign ga ikke forventet økt kvalitet

Målet i prosjektet var å teste om nye sekk-design kunne gi økt kvalitet på trålfanget fisk.

skjermbilde

Sintef Ocean har ledet dette prosjektet, som har pågått siden 2016. Kvaliteten på fisken levert av fartøy er direkte avhengig av kvaliteten på fangsten ved ombordtaking. Ulike problemstillinger knyttet til kvaliteten på trålfanget fisk har stått på dagsorden i en årrekke. Store hal har gjort det vanskelig å redusere skader i fisken og mulig restblod i kjøttet. Dette er en viktig problemstilling som næringa tar på alvor, og derfor ønsket FHF å finansiere dette prosjektet. 

 

Prosjektet var delt i to hoveddeler:

1) En studie så på om endring av trålsekk- design kan redusere ytre skader hos villfanget torsk.

2) Test av en ny skånsom trålpose

 

I første del av prosjektet var hovedfokuset å teste om det er mulig å redusere ytre skader hos villfanget torsk ved å benytte knuteløst lin og 4-panels konstruksjon i sekken.

 

I de siste årene har den norske hvitfisknæringen hatt økt fokus på kvalitet av villfanget fisk, noe som også i økende grad kan gjenspeiles i råstoffprisene. Et parameter som kan benyttes som en indikasjon på kvalitet er andelen av ytre skader. De fleste fartøyene som fisker torsk med trål i Barentshavet benytter seg av trålsekker med knutelin i underpanel og knuteløst materiell i overpanelet av sekken. Hovedmålet i dette studiet var å undersøke ytre skader hos trålfanget torsk og undersøke hvordan man kan redusere skaden ved å implementere enkle endringer i redskapet. Det ble testet 3 forskjellige typer sekker:

a) 2-panel sekk med knutelin i underpanel og knuteløst lin i overpanel. Maskevidde på 135 mm med 8 mm PE tråd.

TEst

b) 2-panel sekk laget i knuteløst lin med maskevidde på 135 mm (Ultracross) og 9 mm PE tråd.

c) 4-panel sekk laget i 135 mm knuteløst lin (Ultracross) med 9 mm tråd.

 

Forsøket er oppsummert i et faktaark som kan lastes ned her

 

Resultatene viste at de ulike kombinasjonene ikke ga forskjeller på skadenivået på fisken. Mer skånsomme sekker og/ eller endringer i trål operasjonen bør imidlertid undersøkes nærmere da det neppe er et enkelt tiltak, men heller en kombinasjon av tiltak som kan føre til en signifikant reduksjon i ytre skader på trålfanget fisk.

 

I den andre delen av prosjektet var målet å teste en ny skånsom trålpose til bruk i trålfiske.

 

Målet her var å undersøke om en slik pose kan gi bedre fangstkvalitet og fiskevelferd. Vi undersøkte om fisken kunne svømme rolig inne i posen under tauing, uten å bli ytterligere utmattet eller klemt.

 

I innledende forsøk ble det testet 6 forskjellige versjoner av den skånsomme posen. Den antatt mest gunstige versjonen ble så bygget i fullskala for uttesting på sjøen.

 

Forsøket er oppsummert i et faktaark som kan lastes ned her

 

Sekk

Tegning av konstruksjonen i havforsøkene.

 

Under innledende forsøk om bord på R/V Helmer Hanssen (våren 2018), ble det tydelig at posen var bygget/montert grunnleggende forskjellig fra tankforsøkene, trolig av hensyn til styrke og fare for riving i fullskala. Dette bidro til at en ikke oppnådde den ønskede geometrien og dermed heller ikke de ønskede strømningsforholdene eller intensjonen med trålposen. Før toktet om bord M/TR Havtind ble den skånsomme trålsekken fra de innledende forsøkene på R/V Helmer Hanssen bygget om. På grunn av dårlige siktforhold var det vanskelig å få gode undervannsopptak. Opptakene som ble gjort viser at det ikke lyktes med å oppnå den ønskede geometrien i disse forsøkene heller.

I begge fullskala-forsøkene fant forskerne at kvaliteten på fangsten ble dårligere heller enn bedre med den nye posen i forhold til en tradisjonell trålpose. Dette må tilskrives at de ikke lyktes med å oppnå den ønskede geometrien og strømnings-forholdene i fullskala, og ikke konseptet som sådan. Selv om man skulle oppnå den ønskede geometrien, er det fremdeles uklart om det faktisk vil innebære bedre velferd og kvalitet, eller om det f.eks. kan medføre mer aktivitet, "utfall" og fluktforsøk fra fisken som igjen kan påvirke kvalitet og velferd negativt. Det er uansett en vesentlig erfaring at konseptet er avhengig av en definert og kontrollerbar geometri, og at velferd og kvalitet kan forverres dersom dette ikke oppnås.

 

Les mer om prosjektet og resultatene på FHFs hjemmeside

 

 

 

 

keyboard_arrow_up