250 studenter fikk jobbe med reelle utfordringer fra havbruksnæringen

Mange havbruksbedrifter ligger langt fra de store universitetsmiljøene. Det gjør det krevende å gjennomføre bedriftsbesøk og gi store studentgrupper innsikt i hvordan næringen arbeider med organisering, ledelse og utvikling.

I det FHF-finansierte prosjektet «Læring i samspill» har NTNU og havbruksbedriften Sinkaberg samarbeidet om en løsning som bringer bedriften inn i undervisningen gjennom digitale intervjuer, bedriftsdokumentasjon og konkrete problemstillinger fra virksomheten.

Våren 2026 ble undervisningspakken testet i emnet Organisasjon og teknologi 1 ved NTNU, der rundt 250 studenter innen industriell økonomi og teknologiledelse fikk arbeide med materialet.

Fra bedriftsintervjuer til selvstendige analyser

Undervisningspakken ble utviklet med utgangspunkt i Sinkabergs egen virksomhet. Gjennom videointervjuer med ledere, ansatte og tillitsvalgte fikk studentene innblikk i ulike deler av organisasjonen, fra produksjon og ledelse til samarbeid og forbedringsarbeid.

Studentene ble delt inn i grupper og fikk oppgaver knyttet til blant annet organisering av verdikjeden, ledelse, motivasjon og samarbeid. Ved hjelp av organisasjonsfaglig teori skulle de analysere materialet, vurdere ulike perspektiver og trekke egne konklusjoner.

Målet var ikke å gi studentene ferdige svar, men å la dem arbeide med informasjon og problemstillinger slik de møter dem i en virkelig virksomhet.

Bedre forståelse av hvordan teori brukes i praksis

Evalueringen viser at studentene opplevde undervisningsformen som nyttig, særlig fordi de fikk anvende teori på konkrete utfordringer fra arbeidslivet.

Av de 87 studentene som svarte på spørreundersøkelsen, vurderte 77 prosent videomaterialet som ganske eller svært nyttig for analysearbeidet. Videre mente 72,4 prosent at undervisningsopplegget var ganske eller svært nyttig for å forstå hvordan pensum kan brukes i praksis.

Muligheten til å se intervjuene flere ganger, sammenligne ulike utsagn og diskutere egne tolkninger ble trukket fram som en styrke. Studentene måtte selv vurdere hvilken informasjon som var relevant, og hvordan ulike perspektiver kunne bidra til å forklare organisatoriske utfordringer.

Samtidig viste evalueringen at det digitale formatet har noen begrensninger. Studentene savnet blant annet muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål og observere virksomheten direkte. Forskerne anbefaler derfor å kombinere det digitale materialet med direkte dialog mellom studenter og bedrift i framtidige undervisningsopplegg.

Mindre ressursbruk for bedriftene

Et av de viktigste resultatene er at modellen gjør det mulig å gi store studentgrupper tilgang til en havbruksbedrift uten at studentene må reise dit.

For Sinkaberg var den direkte ressursbruken begrenset til planlegging, to dager med intervjuer, tilgang til eksisterende materiale og et avsluttende evalueringsmøte. Når undervisningspakken først er produsert, kan materialet brukes av mange studenter over tid.

Dette gir nye muligheter for havbruksbedrifter som ønsker kontakt med universiteter og framtidige arbeidstakere, men som har begrenset kapasitet til å ta imot store studentgrupper.

Evalueringen viste også at studentene fikk økt kjennskap til næringen. Om lag to tredeler av respondentene oppga at undervisningspakken ga dem stor eller svært stor innsikt i Sinkaberg som organisasjon, mens 28,7 prosent svarte at havbruksnæringen hadde blitt mer aktuell som mulig arbeidsarena.

Resultatene dokumenterer ikke en direkte rekrutteringseffekt, men viser hvordan digital undervisning kan gi studenter innblikk i bedrifter og arbeidsmuligheter de ellers ville hatt begrenset kontakt med.

Videreføres i undervisningen ved NTNU

Erfaringene fra prosjektet har gitt grunnlag for videre samarbeid mellom NTNU og havbruksnæringen. Undervisningsopplegget er videreført som en del av NTNUs ordinære undervisning, og universitetet har satt av midler til å videreutvikle modellen.

Videreutviklingen skal blant annet gi studentene bedre muligheter til å stille spørsmål direkte til bedriften, større innsikt i hele verdikjeden og mer kunnskap om bærekraft i havbruksnæringen.

– Prosjektet viser at vi kan få til mer praksisnær undervisning med enkle digitale verktøy og begrenset ressursbruk. For havbruksnæringen betyr det nye muligheter til å samarbeide med utdanningsmiljøene og gi flere studenter innsikt i næringens arbeidsprosesser og kompetansebehov, sier Jørund Larsen, fagsjef i FHF.