Bildeteknologi klarer ikke å se kjønn på ung torsk

Torskeoppdrettere ønsker å kunne skille hannfisk fra hunnfisk tidlig i produksjonen. Dette er viktig for både målrettet avlsarbeid og bedre planlegging av produksjonen.

Utfordringen er at dagens sikre sorteringsmetode krever at fisken åpnes. I prosjektet som FHF finansierte ble kamerasystemet Maritech Eye testet ut under industrielle forhold. Målet var å se om lysbølger som trenger gjennom huden kunne avsløre kjønnet på levende fisk. 

Resultatene viste at fargesignalene fra hele fisken er for svake og utydelige til at datamaskinene klarer å skille kjønnene på en pålitelig måte.

Fungerer best på voksen fisk

Når forskerne undersøkte selve kjønnsorganene etter at fisken var åpnet, fant de derimot en klar biologisk forskjell i hvordan lyset ble reflektert. Denne målemetoden lot seg overføre til skanning av hel fisk, men i praksis fungerer det kun på torsk som allerede har godt utviklede kjønnsorganer.

Siden metoden krever at fisken har kommet et stykke ut i vekstfasen, løser den ikke oppdretternes behov på settefiskstadiet. 

Forskerne testet også om fiskens overflate hadde kjønnsspesifikk lysutstråling (biofluorescens), eller om datamodeller med kunstig intelligens kunne se forskjell på fiskens ytre utseende ut fra vanlige bilder. Heller ikke disse forsøkene førte fram.

– Næringen ønsker seg et verktøy som kan sortere fisken raskt og skånsomt uten fysiske inngrep, men vi må erkjenne at teknologien foreløpig møter optiske og biologiske begrensninger på ung fisk, sier fagsjef Frank Jakobsen i FHF.

Selektiv avl

– Å bestemme kjønn på tidlige og mellomliggende vekststadier, er viktig for det vi kaller selektiv avl. Tidligere og mer presis identifisering av kjønn kan gi bedre stamfiskforvaltning, mer effektiv avl og bedre produksjonsplanlegging. Dermed reduseres ressursbruk og det kan bidra til økt bærekraft i torskeoppdrett, sier forsker Samuel Ortega i Nofima.

Han ledet arbeidet i prosjektet, der målet var å skille hannfisk og hunnfisk i torskeoppdrett ved hjelp av hyperspektral avbildning. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med Vesterålen Havbruk og Kime Akva.

Med hyperspektral avbildning kan man se inn i, og analysere mat og matprodukter uten å påvirke eller skade produktet. På fagspråket kalles det ikke-invasive metoder.

Utviklingen har skutt stor fart de seneste årene. I dag brukes spektroskopi til å måle farge og fargenyanser på laks og fettinnhold i fisk som laks, makrell og sild. Metoden kan brukes blant annet til å avdekke skader i fiskefilet, vurdere vanninnhold i tørrfisk og klippfisk, måle kjøttinnhold i krabbe og kvalitet på kyllingfilet.