Fra fiskeslo til helsekost: Torskemelke kan bli gullgruve, men krever investeringer

Hvert år oppstår det store mengder restråstoff i den norske hvitfisknæringen. Over halvparten av dette går til ensilasje – en prosess der råstoffet kvernes og tilsettes syre for bruk i fôr eller biogass. Torskemelke inngår i dette restråstoffet.

Prosjektet TOPP (Torskemelke – olje og proteinprosessering), finansiert av FHF, viser at hvitfisknæringen ved å ta i bruk enzymatisk hydrolyse kan forvandle torskemelke til høyverdige ingredienser for humant konsum. Innføringen av teknologien er imidlertid krevende.

Produksjonsløsninger

Teknologien som er testet anses som relevant for både stasjonære og mobile produksjonsløsninger:

• Mobile anlegg: Det er gjennomført forsøk med mobile containerløsninger som raskt kan flyttes til mottak med mindre råstoffmengder. Dette muliggjør produksjon fra helt ferskt råstoff på steder der et stort, fast anlegg ikke ville vært lønnsomt.
• Stasjonære anlegg: Ved lokal produksjon kan mottakene kjøre kontinuerlig gjennom den tre til fire måneder lange sesongen. Dette reduserer behovet for frysekapasitet og kostnader knyttet til innfrysing og tining.

Terskel for innføring

For et typisk fiskemottak vil egen produksjon av hydrolysater kreve betydelige investeringer i både utstyr og kompetanse. Rapporten foreslår derfor to alternative inngangsporter for å redusere risikoen:

• Leieproduksjon: Bedrifter kan benytte eksisterende anlegg (som for eksempel Biotep i Kaldfjord utenfor Tromsø) for testproduksjon. Dette gir rask tilgang til kompetanse og gjør det enklere å skalere kapasiteten uten store startinvesteringer.
• Samarbeid: Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom FoU-miljøer og industripartnere som Nord-Senja Fisk, noe som viser at teknologien er praktisk gjennomførbar i næringen.

Utfordringer og begrensninger

Selv om oppskalering til industriskala er teknisk mulig, er det identifisert flere praktiske utfordringer som mottakene må ta høyde for:

• Prosessbegrensninger: Høyt innhold av fosfolipider gjør separasjon av ren olje utfordrende.
• Viskositet: Under inndamping kan materialet bli svært tyktflytende, noe som kan skape sirkulasjonsproblemer i anlegget.
• Logistikk: Ved bruk av eksterne anlegg påløper kostnader til pakking, transport og fryselagring.

Rapporten konkluderer med at prosjektet gir et solid beslutningsgrunnlag for aktører som ønsker å gå fra dagens ensileringspraksis til produksjon av høyverdiprodukter.

Næringsbombe med helsegevinster

Med blikket rettet fremover vurderes prosjektet som vellykket. Forskerne undersøkte torskemelke (også kalt isselje) og fant et råstoff som er svært rikt på proteiner, DNA og fosfolipider. Ved hjelp av enzymatisk hydrolyse – en metode der naturlige enzymer bryter ned proteinene til mindre, vannløselige biter kalt peptider – klarte de å skille ut verdifulle komponenter.

I rapporten konkluderer prosjektleder Birthe Vang i Nofima med at resultatene viser at torskemelke er en næringsbombe. Det ble påvist tydelig bioaktivitet i form av antioksidative effekter og evne til å hemme enzymet DPP-4, som er relevant for regulering av blodsukker.

Dette kan åpne dører til det globale markedet for mat og kosttilskudd. Spesielt marint DNA (PDRN) er ettertraktet i medisinsk og kosmetisk industri, til bruk i alt fra sårheling til hudpleie.