Til innholdet

Fremskritt i utviklingen av DNA-vaksine mot lakselus

Forskere ved Universitetet i Bergen har oppnådd lovende resultater som kan bidra i utviklingen av en DNA-vaksine mot lakselus. De nye funnene kan føre til en mer bærekraftig og dyrevennlig måte å bekjempe lakselusen på, og er et skritt på veien mot en fremtidig vaksine.

Foto: Havforskingsinstituttet
Lakselus 2 HI
Tekst modul

Lakselusen er oppdrettsnæringens største utfordring. Dagens metoder for å fjerne lus, som mekanisk avlusning og bruk av rensefisk, gir betydelig stress og dødelighet blant oppdrettslaksen. En effektiv vaksine vil kunne redusere behovet for disse metodene.

Vaksinering – en bærekraftig løsning

Prosjektet er finansiert av FHF og utført av forskere ved Lakselussenteret (SLRC) ved Universitetet i Bergen. Forskerne har fokusert på å utnytte lusens egne spyttkjertelproteiner som vaksinekandidater. Tanken er å lære laksens immunforsvar å gjenkjenne og bekjempe disse proteinene, slik at laksen blir mer motstandsdyktig mot luseangrep.

– En slik vaksine har potensiale til å bedre de store fiskehelse- og velferdsutfordringene knyttet til dagens metoder for lusebekjempelse. Prosjektet har også bidratt med uttesting av teknologi som kan gi bedre effekt av vaksinering mer generelt. Resultatene kan derfor ha et potensial til å påvirke dagens laksenæring positivt. sier Kjell Maroni, fagsjef i FHF.

Tekst modul
Utstyr brukt for å etablere en forbedret injeksjonsmetode ved DNA vaksinering. A) Nålløs injektor: Tropis® ID Jet-injektor fra PharmaJet. B) Bruk av Jet-injektoren på en avlivet lakseparr. C) NEPA21 elektroporatoren fra Nepagene.
Tekst modul

Viktige fremskritt i utviklingen

Forskerne har gjort flere sentrale funn som bringer en vaksine nærmere:

  • Forbedret vaksinedesign: De har funnet ut at visse endringer i vaksinedesignet, inkludert optimalisering av genkoden og evnen til å få antigenet til å skilles ut fra laksecellene, fører til en bedre antistoffrespons.
  • Ny injeksjonsmetode: En metode for elektroporering (små elektriske pulser) av injeksjonsstedet er tilpasset bruk på laks. Dette kan øke opptaket av vaksinen i muskelcellene og dermed forsterke immunresponsen betydelig.
  • Identifisering av vaksinekandidater: Flere spesifikke proteiner fra lakselusens spyttkjertler har vist seg å være gode vaksinekandidater.
  • Trygge kombinasjonsvaksiner: Det er vist at flere av disse proteinene kan kombineres i én vaksine uten at laksen får uttalt bivirkninger. Dette er viktig da det trolig vil være nødvendig å kombinere flere proteiner for å få en effektiv vaksine.
  • Antistoffer i slim: Kanskje viktigst for en lusvaksine er at forskerne har funnet spesifikke antistoffer i laksens slim etter vaksinering. Dette betyr at vaksinen kan gi beskyttelse der lusen angriper.

Veien videre

Selv om det er gjort store fremskritt, er det fortsatt arbeid igjen. Det neste steget er å teste effekten av den polyvalente testvaksinen i infeksjonsforsøk, noe som vil bli gjort i det pågående prosjektet SaliFilaVax.

Disse resultatene gir imidlertid håp for fremtiden. En velfungerende DNA-vaksine vil ikke bare redusere kostnadene for næringen betydelig, men også bidra til en mer dyrevennlig og miljøvennlig oppdrettsnæring.

keyboard_arrow_up