God helse i norsk torskeoppdrett – men kunnskapshull om smittespredning må tettes

– Når torskeoppdrettet nå vokser igjen, er det avgjørende å ha et solid kunnskapsgrunnlag om sykdomsrisiko. Dette prosjektet gir oss både dokumentasjon på helsestatusen og et verktøy for å vurdere smittespredning på en mer systematisk måte, sier Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef havbruk i FHF.

God helsestatus i undersøkte anlegg

Prosjektet dokumenterer at det ikke ble påvist meldepliktige sykdommer eller alvorlige, høyvirulente smittestoffer i de undersøkte populasjonene. Dette bekrefter en stabil og god helsesituasjon i dagens norske torskeoppdrett.

Feltundersøkelser over tolv måneder i ett settefiskanlegg og to sjøanlegg viste fravær av blant annet Francisella noatunensis, nodavirus (VER/VNN), VHSV og IPNV (med ett enkelt funn i 2024).

Samtidig ble det påvist flere opportunistiske bakterier, inkludert Vibrio (Aliivibrio) logei, Photobacterium iliopiscarium, Tenacibaculum finnmarkense og Moritella viscosa. Gjellepatogenet Ca. Branchiomonas cysticola ble funnet i nesten alle sjølokaliteter, og cod gill poxvirus (CGPV) ble også påvist i et anlegg.

Gjennomgang av litteratur (1990–2024) og over 1 000 diagnostiske saker ved Veterinærinstituttet viser at bakterielle infeksjoner historisk har vært den dominerende sykdomsårsaken i norsk torskeoppdrett, med francisellose som den mest økonomisk betydningsfulle sykdommen.

Dokumentert potensial for artsoverskridende smitte

I kontrollerte smitteforsøk viste forskerne at torsk kan bære og overføre IPNV til andre fiskearter under eksperimentelle forhold. Dette dokumenterer at artsoverskridende smitte er mulig i systemer der flere arter holdes i nærheten av hverandre.

Dette funnet er særlig relevant i en situasjon der det produseres flere arter langs kysten, og der transport og brønnbåttrafikk kan knytte lokaliteter sammen.

Nytt rammeverk for risikovurdering

Prosjektet har utviklet to generelle risikokart for smittespredning:

1. Smitte fra torskeanlegg til andre oppdrettsanlegg.
2. Smitte fra torskeanlegg til villfisk.

Risikokartene identifiserer smittekilder, hendelser og konsekvenser, og er ment som et praktisk verktøy for næring og forvaltning ved vurdering av konkrete sykdomsutbrudd.

Arbeidet avdekket samtidig flere kunnskapshull:

• Begrenset kunnskap om patogeners overlevelse i sjøvann.
• Manglende data om nødvendig smittedose og infeksjonspress.
• Usikkerhet om mottakelighet hos ulike villfiskarter.
• Lite systematiske data om ikke-meldepliktige sykdomsutbrudd.
• Begrenset kunnskap om brønnbåttransport som smittevei.

Nytteverdi for næring og forvaltning

Resultatene gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag for biosikkerhet og risikovurdering i torskeoppdrett.

Dokumentasjonen av god helsestatus gir trygghet for videre vekst, samtidig som rammeverket for risikovurdering kan brukes i planlegging av nye lokaliteter, vurdering av samlokalisering med andre arter og håndtering av sykdomsutbrudd.

– Prosjektet avdekker tydelige kunnskapshull. Å tette disse er avgjørende for å sikre en bærekraftig og ansvarlig videre vekst i torskeoppdrettet, sier Sigstadstø.

Bakgrunn for prosjektet

Torskeoppdrettet kollapset i 2012, hovedsakelig på grunn av smittsomme sykdommer som francisellose. Etter ny vekst fra 2018 har produksjonen økt betydelig, med 4,8 millioner fisk satt i sjø og rundt 14 700 tonn slaktet i 2024.

Med økende produksjon og flere arter i oppdrett langs kysten oppsto behovet for oppdatert kunnskap om sykdomsrisiko og mulig smittespredning mellom oppdrett og villfisk.