Innmat fra hvitfisk kan utnyttes bedre

Dette er hovedbudskapet i en pressemelding Nofima nylig har publisert. Forskningsprosjektet Topp som er finansiert av FHF sammen med Nuas Technology og Nord-Senja Fisk, er i avsluttende fase. Første rapport om restråstoff fra hvitfisknæringen er publisert, og på nyårets kommer sluttrapporten.

Last ned rapport: Restråstoff fra hvitfisknæringen 

Fra avfall til ressurs 

I rapporten «Restråstoff fra hvitfisknæringen – totalutnyttelse av alle fraksjoner fra innmat», som ble publisert i forrige uke, er stikkordet innmat. Fiskeslog, som inntil for noen år siden ikke utgjorde noe som helst annet enn avfall.

Også i dag blir store deler av innmaten og restråstoffet kastet på sjøen. Alternativt blir det brukt til produkter med lav verdi, som dyrefôr og biogass. Nofimas forskere innen marin bioteknologi har imidlertid helt andre planer for disse restene. 

– Sloget er verdifullt. Vi snakker om høyt innhold av næringsstoffer som kroppen trenger, blant annet proteiner, sunt fett og viktige vitaminer, påpeker forsker Marte Jenssen.

Høyverdiprodukter fra torskemelke

Sammen med kollega Lars Dalheim har hun nettopp ferdigstilt litteraturstudien «Restråstoff fra hvitfisknæringen – totalutnyttelse av alle fraksjoner fra innmat». Den sammenfatter informasjonen som eksisterer på temaet. Arbeidet inngår i Nofimas rapportserie finansiert av FHF og er utført som en del av TOPP-prosjektet (Torskemelke: olje og proteinprosessering).

Nofima-forskerne, i samarbeid med NTNU, NUAS technology og Nord-Senja Fisk, ser i prosjektet på prosessering av torskemelke for produksjon av høyverdiprodukter. Nylig ble det gjennomført en pilotproduksjon ved Nofimas bioprosesseringsanlegg, Biotep, og forskerne ferdigstiller i løpet av vinteren resultatene fra forsøket.

– Det kan bety stor økning i verdiskaping og bærekraft hvis man klarer å utnytte alt restråstoffet bedre, spesielt fra havflåten, påpeker forskerne.

Store forskjeller mellom flåtegruppene 

I rapporten framgår det at innmat og innvoller utgjorde hele 55 prosent av det tilgjengelige restråstoffet fra hvitfisksektoren i 2024.

– Mens kystbåtene tar vare på nesten alt restråstoffet, klarer havgående båter bare rundt 43 prosent. Store mengder fullt brukbart råstoff kastes dermed på sjøen før fisken landes, sier Marte Jensen.

Se nyhetsinnslag gjort av NRK i 2024.