Kan data fra fiskefartøy gi raskere fiskeleting og bedre beslutningsgrunnlag?

To tydelige spor for videre utvikling

Prosjektet konkluderer med at videre satsing bør deles i to hovedkomponenter. Den ene handler om løsninger om bord: innsamling av ekkolodddata, automatisk tolkning og overføring til skyen. Den andre handler om hvordan dataene skal lastes ned, standardiseres og presenteres slik at de kan brukes til beslutningsstøtte i fiskeleting og bestandsrådgivning.

Denne todelingen skal gjøre det lettere å utvikle løsninger som både fungerer operativt om bord og gir praktisk nytte for brukerne på land.

– Prosjektet gir et mer presist grunnlag for hvordan videre arbeid bør innrettes, slik at data fra fartøy lettere kan tas i bruk både i næringen og i forskningen, sier Rita Naustvik, fagsjef i FHF.

Mindre vekt på USV i første fase

Prosjektet startet med et sterkere fokus på ubemannede overflatefartøy, men konklusjonen er at de første prosjektutlysningene bør rette mer oppmerksomhet mot ekkolodddata fra fiskefartøy. Samtidig understreker rapporten at framtidige løsninger må bygges slik at også USV-er enkelt kan integreres senere.

Bakgrunnen er at teknologien for dataflyt, kommunikasjon og automatisk tolkning må være robust og skalerbar på tvers av fartøytyper. Dermed kan man bygge et system som fungerer i praksis nå, uten å låse utviklingen for senere bruk av nye plattformer.

Automatisk dataflyt er avgjørende

Rapporten peker på at automatisk dataoverføring til skyen bør være et grunnkrav. Manuelle steg øker risikoen for feil, forsinkelser og lavere datakvalitet. Løsningene må også kunne håndtere ulike datamengder og tilpasses båndbredden som er tilgjengelig om bord.

Forskerne anbefaler dessuten skybaserte plattformer, datakvalitetskontroll og tydelige metadata som følger dataene hele veien. Dette er nødvendig for at dataene skal kunne brukes videre, både i automatisk klassifisering, kartløsninger og forskning.

– Skal slike data få høy verdi i praksis, må de være tilgjengelige raskt og med kjent kvalitet, sier Naustvik.

Rask tilgang gir større nytte

Et viktig poeng i konseptskissen er at dataene bør kunne brukes i nær sanntid. Det vil kunne styrke fiskeleting, gi bedre grunnlag for kartløsninger og samtidig støtte bestandsovervåking og metodeutvikling.

Rapporten anbefaler også bruk av internasjonale data- og metadataformater, samt kost–nytteanalyser og tydeligere vurderinger av hvilke tjenester som bør være åpne, og hvilke som kan kreve mer avansert infrastruktur.

Nytteverdi for næring og forvaltning

Prosjektet gir et konkret rammeverk for hvordan ekkolodddata fra fartøy kan utnyttes bedre enn i dag. For næringen kan dette bidra til mer effektiv fiskeleting og bedre tilgang til oppdatert informasjon. For forskning og forvaltning kan det gi et bedre datagrunnlag for bestandsovervåking, rådgivning og videre metodeutvikling.

Samtidig tydeliggjør rapporten hvilke tekniske og økonomiske avklaringer som må på plass før løsningene kan tas i bred bruk. 

Fiskeflåtens bidrag til bestandsovervåking er et viktig område, og på vårparten settes i gang to nye prosjekt (910711 og 910815). Flåten har lenge ønsket å bidra, og teknologien er nå moden til å realisere et helhetlig system som inkluderer forskningsdata fra flåten.

– En strategisk satsing på dette temaet vil kunne føre til at næring og myndigheter i samspill kommer fram til et system som sikrer flåtens bidrag til bestandsovervåkingen, avslutter Naustvik.