Til innholdet

Kontrollert forsøk: Normal partikkelbelastning i RAS svekker fiskens prestasjon, men ikke gjellehelsen

En ny rapport fra MikroRAS-prosjektet, finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering), kaster lys over hvordan partikkelbelastning i RAS (resirkulerende akvakultursystemer) påvirker oppdrettslaks. Resultatene viser at selv vanlige partikkelnivåer i kommersielle RAS-anlegg kan ha negative konsekvenser for fiskevelferd og -helse.

Foto: Niva
Høy TSS Ferskvann

Bilde av RAS-kar med høy partikkelbelasting.

Tekst modul

Prosjektleder Ole-Kristian Hess-Erga fra NIVA understreker at partikkelnivå som ofte finnes i kommersielle RAS påvirke fiskens prestasjon i negativ retning - sannsynligvis gjennom metabolske effekter. I forsøket med fisk som ble utsatt for normalt nivå (7mg/l TSS) av totale suspenderte stoffer (TSS) i RAS, ble smoltifisering forsinket. Histologiske undersøkelse av gjelle og skinn viste ingen negative effekter som følge av eksponering for 7mg/l TSS.

I forsøket ble det beregnet en 10 dagers forsinkelse sammenlignet med fisk i lav (1-2mg/l) TSS. Det tok dermed lenger tid for å oppnå ønsket postsmoltvekt.

Selv om fisken utsatt for 7mg/l TSS viste kompensatorisk vekst etter overføring til sjøvann med gode forhold, og forskjellene var utjevnet etter tre måneder, indikerer dette en energikostnad for fisken. Økt energiforbruk til kompensatoriske mekanismer kan gjøre fisken mer sårbar for ytterligere stressfaktorer, som for eksempel håndteringsoperasjoner og algeoppblomstring i sjøfasen.

Resultatene fra forsøkene viser at en partikkelbelastning på 7mg/l førte til betydelig redusert sikt i vannet, redusert nitrifikasjon (prosessen der giftig ammonium omdannes til nitrat av bakterier i biofiltrene), og økt forekomst av heterotrofe bakterier. De heterotrofe bakteriene kan utkonkurrere de nitrifiserende bakteriene og potensielt ha negative effekter på fiskens helse.

På den positive siden viser studien at lav partikkelbelastning i RAS gir en rekke praktiske fordeler. Dette inkluderer lettere observasjon av fisken og mindre behov for rengjøring. Dermed ble det generelt sett bedre tid til å sikre en god biologisk produksjon. I tillegg forbedrer lav partikkelbelastning effekten av vannbehandling, som avlufting av CO2 og desinfeksjon. Lav partikkelbelastning kan bidra til å redusere risikoen for bakteriell produksjon av uønskede stoffer som hydrogensulfid (H2S).

Kunnskapen fra MikroRAS kan motivere settefiskprodusenter til å innføre tiltak for å redusere tilførselen av organisk materiale til vannet og forbedre partikkelfjerningen. Dette kan inkludere optimalisering av egen drift, bidrag til metodiske nyvinninger og utvikling av utstyr som sikrer bedre partikkelfjerning.

Selv om prosjektet har gitt verdifull innsikt, mener forskerne det fortsatt er områder som krever mer arbeid. Spesielt gjelder dette de eksakte mekanismene bak energikostnadene ved forhøyet TSS og sammenhengen mellom partikler, bakterier og barriereegenskapene til fiskens slimhinner.

Uthevet tekst modul

Vil du vite mer?

  • Sluttrapport: Mikrobiota assosiert med atlantisk laks i overgangen fra ferskvann til sjøvann i RAS: effekt av høy/lav partikkelbelasting og konsekvenser for fiskevelferd og -helse
    NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Rapport 8074-20. 25. mars 2025. Ole-Kristian Hess-Erga (NIVA), Sara Calabrese (NIVA), Paulo M. Fernandes (NIVA), Endre Steigum (NIVA), Paula Rojas-Tirado (NIVA), Ingrid Bakke (NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)), Simen Fredriksen (NTNU), Stian Ringbakken Stenhaug (NTNU), Håkon Dale (Universitetet i Bergen (UiB)), Ludvik Wolfgang Forbord Fiksdal (UiB), Leif Refsnes Bø (UiB), Melanie Andrews (Marineholmen RASLab), Irene Roalkvam (Marineholmen RASLab) og Mark Powell (Marineholmen RASLab).
  • Populærformidling: Er lav partikkelbelastning i RAS fordelaktig? (LandbasedAQ - 04/2023)
keyboard_arrow_up