Samspill mellom næringsstoffer – ny kunnskap om fôr, fiskehelse og kvalitet hos atlantisk laks
Etter tiår med forskning på laksens ernæringsbehov, vet vi hva laksen trenger av viktige fettsyrer for å ivareta god helse. Men tilgangen til marine råvarer er under press, og laksen utnytter dårlig viktige mineraler som sink. Nå har et omfattende forskningsprosjekt sett på hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet.
– Målet er å få laksen til å utnytte fettkildene og mineralene i fôret bedre. Slik at vi både effektiviserer bruken av kostbare råvarer som er under press, øker fiskens opptak av essensielle mineraler og samtidig får ned utslippet av ufordøyde næringsstoff til miljøet, forteller Sven Martin Jørgensen, fagsjef i FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Prosjektet er gjennomført av Nofima i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Biomar, Skretting Aquaculture Innovation, Gøteborgs Universitetet og franske INRAE. Totalrammen for prosjektet har vært på 27,7 millioner, og FHF har bidratt med 24 millioner.
Endret fôrsammensetning gir nye utfordringer
Overgangen fra marine til vegetabilske råvarer har ført til reduserte nivåer av flere nøkkelnæringsstoffer som fosfolipider, kolesterol, vitamin A, B-vitaminer og omega-3-fettsyrene EPA og DHA. Samtidig gir sink fra dagens fôrkilder lav tilgjengelighet for laksen – og så mye som 70 prosent kan tapes til miljøet.
– Dette skaper utfordringer knyttet til utslipp fra både sjøanlegg og RAS-anlegg, samtidig som laksen fortsatt har et høyt behov for sink, forklarer Jørgensen.
Bedre forståelse av samspillet
Forsøkene er gjort både i landbaserte anlegg med gjennomstrømning og resirkulering (RAS) samt i sjømerder. Dette har gjort det mulig å se hvordan sammensetningen av ulike næringstoff i fôret påvirker helse, vekst, filetkvalitet og stressrespons i ulike produksjonssystemer gjennom hele syklusen.
Viktige funn fra prosjektet
Når det kommer til sink og omega-3 viste det seg at høyt innhold av fettsyrene i fôret, økte sinkopptaket og bidro til bedre vekst, helse og filetkvalitet. Fettsyren DHA viste seg særlig viktig for sinkopptak ved lave temperaturer. Her er noen av hovedfunnene i prosjektet:
- Skinn og skjell: Kombinasjonen av sink og omega-3 akselererte skjellutvikling, økte bentetthet og forbedret sårheling hos ung laks.
- Fettinnhold: Lavere fettinnhold i fôret førte til høyere sink- og selen-nivåer i fisken, mens høyt fettinnhold kunne redusere sinkretensjonen.
- Mettede fettsyrer og kolesterol: Forsøk med post smolt viste at 10 % mettede fettsyrer i fôret var for lite til å sikre god vekst og filetkvalitet.
- RAS vs. gjennomstrømming: Laks i RAS hadde lavere vekst, høyere stressnivå og svekket barrierefunksjon i tarm og skinn sammenlignet med fisk i gjennomstrømmingsanlegg. EPA-tilskudd reduserte stressresponsen i begge systemer, men optimalisering av både fôr og driftsbetingelser i RAS er nødvendig.
Betydning for næringen
Prosjektet viser at det er samspillet mellom fett, fettsyrer, sink og kolesterol som avgjør hvordan laksen utnytter fôret – og dermed hvordan helse, vekst og kvalitet påvirkes. Funnene peker mot strategier som kan øke sinkretensjon, styrke fiskehelsen og tilpasses ulike produksjonssystemer.
– Resultatene gir både fôrprodusenter og oppdrettere et solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle mer treffsikre fôrresepter. Det vil bidra til bedre tilvekst og fiskevelferd, høyere produktkvalitet og reduserte miljøutslipp – noe som er avgjørende for en bærekraftig og lønnsom lakseproduksjon, avslutter Jørgensen.
Fakta om prosjektet
- Prosjektnummer: 901656
- Prosjektnavn: Samspill mellom næringsstoff og betydning for laksens helse og kvalitet (ERN-SAMSPILL)
- Ansvarlig organisasjon: Nofima
- Prosjektleder: Bente Ruyter, seniorforsker i Nofima
- FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen, fagsjef fiskehelse