Strenge EU-krav gjør rensing av prosessvann krevende for pelagisk industri
Pelagisk industri står overfor nye, strenge rensekrav fra EUs industridirektiv. I det FHF-finansierte prosjektet PROPEL har SINTEF testet tilgjengelige teknologier for å undersøke hvilke løsninger som kan møte BAT-kravene. Resultatene viser at dagens teknologier gir store reduksjoner, men at det fortsatt er svært krevende å nå utslippsgrensene som krever opptil 99,9 prosent rensing av flere parametere.
Pelagisk industri bruker store vannmengder i håndtering og prosessering av villfanget fisk. Nye EU-krav stiller strengere krav til rensing av prosessvann.
Resultatene reiser samtidig spørsmål om hvorvidt de samlede miljøgevinstene står i forhold til kostnader, energibruk, kjemikalieforbruk og håndtering av store slamvolumer.
Store reduksjoner – men ikke tilstrekkelig for BAT-AEL
Prosjektet dokumenterer at dagens renseløsninger i pelagisk industri, som i hovedsak består av filterløsninger og fettavskillere, ikke er tilstrekkelige for å møte BAT-AEL-kravene. Laboratorietester viser at selv kombinasjoner av tilgjengelige teknologier gir betydelige, men ikke tilstrekkelige, reduksjoner i alle relevante parametere.
Kartleggingen viser samtidig at:
- Filetproduksjon gir størst organisk belastning på prosessavløpsvannet
- Rognproduksjon gir lavere konsentrasjoner, hovedsakelig på grunn av høyt vannforbruk
- Konsentrasjonene i prosessavløpsvannet ligger langt over BAT-AEL uavhengig av datakilde
Mekanisk separasjon gir et viktig første rensetrinn
Primærrensing ved mekanisk separasjon, særlig ved bruk av sentrifuge, gir et vesentlig bidrag til reduksjon av partikulært materiale.
- Om lag 90 prosent reduksjon av suspendert stoff (TSS) målt ved turbiditet
- Mekanisk separasjon alene gir betydelig reduksjon av organisk materiale, men er ikke tilstrekkelig for å møte BAT-AEL
Prosjektet peker på mekanisk separasjon som et viktig første rensetrinn, men ikke som en fullverdig løsning alene.
Kjemisk felling gir best effekt – men med store ulemper
Kjemisk koagulering og flokkulering gir den høyeste renseeffekten av de testede metodene og bidrar til ytterligere reduksjon av organisk materiale. Samtidig peker rapporten på flere vesentlige utfordringer:
- Det dannes store mengder slam som må håndteres
- Bruk av kjemikalier kan begrense videre utnyttelse av slammet
- Metoden medfører betydelige merkostnader knyttet til investeringer, arealbruk, drift og vedlikehold
- Håndtering og transport av slam kan bidra til økt karbonfotavtrykk
Rapporten stiller derfor spørsmål ved om den samlede miljøgevinsten oppveier ulempene ved fullskala kjemisk rensing.
Nanofiltrering gir ytterligere forbedring – men er krevende i drift
Nanofiltrering gir en ytterligere forbedring av vannkvaliteten som et tilleggs- eller poleringstrinn, men:
- Klarer ikke å oppfylle BAT-AEL alene
- Er driftsmessig krevende, særlig med hensyn til tilstopping og stabil drift
- Krever optimal styring og er utfordrende i en sesongbasert industri med store variasjoner i vannkvalitet

Biologisk rensing vurderes som lite egnet
Sekundærrensing ved biologiske metoder vurderes som lite hensiktsmessig for pelagisk industri. Rapporten peker på at:
- Sesongpreget produksjon og varierende vannkvalitet gjør stabil drift krevende
- Slike anlegg er driftsmessig komplekse og krever kontinuerlig oppfølging
- Investerings- og driftskostnadene er høye
Kostnadsbildet: svært høye investeringer
Økonomiske vurderinger viser at fullskala anlegg knyttet til primærrensing kan kreve investeringer opp mot 40 millioner kroner. I tillegg er driftskostnadene anslått til 3–10 kroner per kubikkmeter renset vann. Det gjør valg av renseteknologi til en stor kostnadsdriver for pelagisk industri.
Anbefalinger fra prosjektet
Basert på laboratorietester og teknologivurderinger anbefaler prosjektet at:
- Mekanisk separasjon vurderes som et tilstrekkelig rensetrinn der det er mulig
- Kjemisk felling må vurderes opp mot den faktiske miljøgevinsten metoden gir
- Biologisk rensing vurderes som lite egnet i en sesongbasert industri
- Tiltak for reduksjon av vannforbruk og utslippsbelastning tidlig i prosessen bør prioriteres
Prosjektet peker på behovet for kombinasjonsløsninger og en helhetlig tilnærming der teknologi, vannkvalitet, ressursutnyttelse og økonomi vurderes samlet.
Hva betyr dette for næringen?
FHFs fagsjef Lars Lovund understreker betydningen av resultatene:
– Prosjektet viser tydelig hvor krevende dette er for pelagisk industri. Kravene er svært strenge, produksjonen er sesongbasert, og teknologien som finnes i dag løser ikke hele utfordringen. Derfor er det avgjørende å ha et solid kunnskapsgrunnlag før næringen gjør store investeringer.
Rapporten gir dermed viktig dokumentasjon for videre arbeid med renseløsninger og vurderinger av hvilke tiltak som er teknisk, økonomisk og miljømessig realistiske for pelagisk sektor.
Om prosjektet
- Prosjektnummer: 901761
- Prosjektnavn: Testing av «Best Available Technology» (BAT) for rensing av prosessvann fra pelagisk industri (PROPEL)
- Prosjektleder: Robert Wolff, SINTEF Nordvest
- Institusjoner: SINTEF Nordvest, SINTEF Ocean, SINTEF Community, SINTEF
- Industri Industripartnere: Fosnavåg Pelagic AS, Lofoten Viking AS, Nergård AS, Vikomar AS
- Varighet: 2023–2025
- Finansiering: FHF