Strenge EU-krav gjør rensing av prosessvann krevende for pelagisk industri

Resultatene reiser samtidig spørsmål om hvorvidt de samlede miljøgevinstene står i forhold til kostnader, energibruk, kjemikalieforbruk og håndtering av store slamvolumer.

Store reduksjoner – men ikke tilstrekkelig for BAT-AEL

Prosjektet dokumenterer at dagens renseløsninger i pelagisk industri, som i hovedsak består av filterløsninger og fettavskillere, ikke er tilstrekkelige for å møte BAT-AEL-kravene. Laboratorietester viser at selv kombinasjoner av tilgjengelige teknologier gir betydelige, men ikke tilstrekkelige, reduksjoner i alle relevante parametere.

Kartleggingen viser samtidig at:

• Filetproduksjon gir størst organisk belastning på prosessavløpsvannet
• Rognproduksjon gir lavere konsentrasjoner, hovedsakelig på grunn av høyt vannforbruk
• Konsentrasjonene i prosessavløpsvannet ligger langt over BAT-AEL uavhengig av datakilde

Mekanisk separasjon gir et viktig første rensetrinn

Primærrensing ved mekanisk separasjon, særlig ved bruk av sentrifuge, gir et vesentlig bidrag til reduksjon av partikulært materiale.

• Om lag 90 prosent reduksjon av suspendert stoff (TSS) målt ved turbiditet
• Mekanisk separasjon alene gir betydelig reduksjon av organisk materiale, men er ikke tilstrekkelig for å møte BAT-AEL

Prosjektet peker på mekanisk separasjon som et viktig første rensetrinn, men ikke som en fullverdig løsning alene.

Kjemisk felling gir best effekt – men med store ulemper

Kjemisk koagulering og flokkulering gir den høyeste renseeffekten av de testede metodene og bidrar til ytterligere reduksjon av organisk materiale. Samtidig peker rapporten på flere vesentlige utfordringer:

• Det dannes store mengder slam som må håndteres
• Bruk av kjemikalier kan begrense videre utnyttelse av slammet
• Metoden medfører betydelige merkostnader knyttet til investeringer, arealbruk, drift og vedlikehold
• Håndtering og transport av slam kan bidra til økt karbonfotavtrykk

Rapporten stiller derfor spørsmål ved om den samlede miljøgevinsten oppveier ulempene ved fullskala kjemisk rensing.

Nanofiltrering gir ytterligere forbedring – men er krevende i drift

Nanofiltrering gir en ytterligere forbedring av vannkvaliteten som et tilleggs- eller poleringstrinn, men:

• Klarer ikke å oppfylle BAT-AEL alene
• Er driftsmessig krevende, særlig med hensyn til tilstopping og stabil drift
• Krever optimal styring og er utfordrende i en sesongbasert industri med store variasjoner i vannkvalitet

Biologisk rensing vurderes som lite egnet

Sekundærrensing ved biologiske metoder vurderes som lite hensiktsmessig for pelagisk industri. Rapporten peker på at:

• Sesongpreget produksjon og varierende vannkvalitet gjør stabil drift krevende
• Slike anlegg er driftsmessig komplekse og krever kontinuerlig oppfølging
• Investerings- og driftskostnadene er høye

Kostnadsbildet: svært høye investeringer

Økonomiske vurderinger viser at fullskala anlegg knyttet til primærrensing kan kreve investeringer opp mot 40 millioner kroner. I tillegg er driftskostnadene anslått til 3–10 kroner per kubikkmeter renset vann. Det gjør valg av renseteknologi til en stor kostnadsdriver for pelagisk industri.

Hva betyr dette for næringen?

FHFs fagsjef Lars Lovund understreker betydningen av resultatene:

– Prosjektet viser tydelig hvor krevende dette er for pelagisk industri. Kravene er svært strenge, produksjonen er sesongbasert, og teknologien som finnes i dag løser ikke hele utfordringen. Derfor er det avgjørende å ha et solid kunnskapsgrunnlag før næringen gjør store investeringer.

Rapporten gir dermed viktig dokumentasjon for videre arbeid med renseløsninger og vurderinger av hvilke tiltak som er teknisk, økonomisk og miljømessig realistiske for pelagisk sektor.