Styrket kunnskap om parasitten Spironucleus

Havforskningsinstituttet (HI) har ledet prosjektet. Med seg på laget har de blant annet hatt Nofima, Veterinærinstituttet og Grieg Seafood.

Før jul presenterte HI flere nyhetssaker fra forskningen. Her er en lenke til det som ble presentert på forskning.no.

Nytteverdien av forskningen er umiddelbar. Ved siden av de tekniske anbefalingene, er det utviklet nye og mer treffsikre qPCR-metoder (molekylære tester) som gjør det mulig å skille mellom ulike arter av Spironucleus. Dette gjør det enklere for oppdrettere å overvåke smittepresset i både inntaksvann og fiskebestander.

Det er dokumentert at parasitten overlever dårlig i rent ferskvann og fullt sjøvann, men trives best i brakkvann med rundt 10 promille saltholdighet og lave temperaturer. Dette gir næringen konkrete holdepunkter for risikovurdering ved transport og flytting av fisk mellom lokaliteter.

Forsøk med UV-desinfeksjon viser at «medium pressure» UV-lamper er klart mer effektive mot S. salmonicida enn «low pressure»-lamper. Resultatene viser at dagens krav til UV-behandling er for lave for behandling mot S. salmonicida. Ett smitteforsøk viste at parasitten ikke etablerte seg i RAS-systemer.

Smitteforsøkene dokumenterer at laks utvikler sykdom. Ørret og røye kan fungere som smittebærere, men uten at de utvikler alvorlig sykdom. Rognkjeks er derimot sårbar, med rask sykdomsutvikling og høy dødelighet, og blir vurdert som uegnet i anlegg der laksen kan ha spironukleose.

Sluttrapporten finner du her.