Til innholdet
Fotokreditt: Fjord miljø

30.04.2020

Prosjekt: 901455

Maja Bævre-Jensen

Havbruk

Lovende resultater med Strømmenrør

Strømmenrør er nå testet på en lokalitet gjennom en hel produksjonssyklus og resulterte i mindre lus

Les også
Les flere nyheter

I kampen mot lakselus så er det flere og flere oppdrettere som benytter seg av skjerming av merden, ved bruk av eksempelvis luseskjørt, for å hindre at laks og lus skal komme i kontakt med hverandre. Men noen oppdrettere vegrer seg for å ta dette i bruk da det i noen tilfeller har gjort at miljøet inni merda blir ugunstig for laksen da det kan føre til oksygendropp med de konsekvenser det medfører. Strømmenrør ble utviklet med den hensikt å kunne pumpe vann fra om lag 13 meters dyp for å sikre god vannutskifting inni merda, fra et dyp som ikke har luselarver. Fjord Miljø AS sitt prosjekt ble ledet av Segel og gjennomført i samarbeid med Salmar og Møreforsking. Åkerblå har også bidratt inn i prosjektet. Hovedmålsettingen var å undersøke om Strømmenrør i kombinasjon med dyp skjerming mot lakselus hadde en forebyggende effekt på lus, samtidig som merdmiljø og fiskevelferd blir ivaretatt. Hovedmålsettingen var å ha en generasjon laks i sjøen uten å måtte behandle for lakselus.

Lavere totale luseverdier

Det var lite lus på både kontrollmerdene og Strømmenrør merdene gjennom førsøksperioden, og målsettingen om å ha en hel generasjon i sjø uten å måtte behandle ble oppnådd på hele anlegget. Det var 8 meter skjørt på både Strømmenrør og kontrollmerder. Det varierte fra uke til uke hvilke merder som hadde mest lus, men det ble vist en forskjell i lusenivå på 7,2 % i favør av Strømmenrør merdene i totalt antall lus i tidsperioden fra utsett til splitting (tabell 1).

I sluttrapporten påpekes det at skjermingen mot lus ikke var god nok selv om det ble brukt 8 m lange skjørt. Det ble identifisert flere introduksjonsveier for luselarvene. Det kom inn mye vann gjennom skjørtoverlappen og over skjørtekanten. I tillegg brukte fôringsautomaten til rensefisk en vannpumpe, og inntaket til vannpumpen var på utsiden av merden. Ved rengjøring av not ble det brukt vann fra utsiden av merden til å rengjøre innsiden. Dersom ovenstående introduksjonsveier blir fjernet, så vil det gi potensiale for en mer helhetlig skjerming og slik redusert tilførsel av luselarver inn i merden.
Prosjektgruppen gjorde en rekke justeringer på selve Strømmenrøret underveis i prosjektet. For eksempel ble det utviklet et flex-rør som gjør at vanndybden det blir hentet vann fra kan justeres ut ifra hvor det er best oksygenforhold. I tillegg var det behov for å utjevne salinitetsforskjeller innenfor og utenfor merden og det ble derfor utviklet salinitetsventiler i røret. Ellers så påpekes det at Strømmenrøret viste seg å være driftssikkert med solide komponenter, og når alarmene til styringssystemet var riktig innstilt, så fungerte styringssystemet som ønsket.

De første seks månedene i sjøen så hadde merdene med Strømmenrør færre målinger av oksygennivå under 6 mg/L, og fisken sto høyere i merdene under startfôring slik at det var enklere å fôre på rett sted i merden. I tillegg var dødeligheten i Strømmenrør merdene nesten halvert sammenlignet med kontrollmerdene.

 

Begrensninger på grunn av sykdom på fisk

Velferdsundersøkelsene viste at fiskevelferden ikke ble negativt påvirket av plassering av Strømmenrør i merdene. Etter de første seks månedene så kom det sykdom på fisk i anlegget. Appetitten gikk ned og dødeligheten gikk opp i alle merdene, og dette varte helt frem til slakt. På grunn av sykdommen ble det ikke mulig å vurdere forskjeller i dødelighet, tilvekst eller fôrfaktor mellom gruppene, og det er derfor ønskelig å repetere forsøket, skriver prosjektgruppen i sluttrapporten. Gjennom hele forsøksperioden ble det gjennomført velferdsundersøkelser, og det ble ikke funnet noen forskjeller på hverken laks eller rensefisk mellom Strømmenrør merdene og kontrollmerdene. Men det var høyere overlevelse av rognkjeks i Strømmenrør merdene og rognkjeksen benyttet røret til å hvile på.

 

keyboard_arrow_up