Implementeringsprosjekt for revidert NS 9405:2012 for merking av distribusjonsemballasje og paller – strekkodestandarden

Oppnådde resultater i implementeringsprosjektet
1. Alle kjente leverandører av programvare og utstyr til fiskeindustrien har vært kontaktet og blitt gjort kjent med innholdet i den nye strekkodestandarden (NS 9405:2014 Fisk og fiskevarer). Krav til etiketter for merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer), og de har blitt oppfordret til målrettede aktiviteter hos sine kunder i henhold til standarden.

2. Alle med lemmer av AIPCE – CEP, den europeiske organisasjonen for fiskeforedling og importører/ eksportører av fisk, er blitt informert om det norske standardiseringsarbeidet. Prosjektet har blitt invitert til medlemsmøter i noen av de større importlandene, for å orientere respektive lands medlemmer direkte om mulighetene standarden gir.

3. Det er utviklet en omfattende informasjonspakke – SEAFOOD WITH A STORY, som understreker at budskapet er mer enn et budskap om merking. Moderne omsetning og konsumenter krever informasjon og bakgrunnsstoff om matvarene, noe som fremgår av valgt slogan: “ONE CODE, FAST TRACEABLE, SAFE AND HEALTHY”

4. Mer enn 50 bedrifter og 200 personer har blitt informert om standarden gjennom besøk – Coastshow og Strekkodeskolen på åtte ulike steder langs norskekysten. Transportører, dagligvarehandelen, Mattilsynet, i tillegg til software- og hardwareleverandører, har også deltatt.

5. Det er oppnådd stor medieoppmerksomhet rundt strekkodestandarden både i TV, radio, dagspresse og fagpresse. Dette har i vesentlig grad styrket gjenkjenningseffekten blant næringsaktørene. Gjennom messedeltagelse på Nor-fishing, Aqua Nor og på den internasjonale Brüsselmessen, samt på Sjømatdagene, har budskapet kommet frem til et enda større publikum.

6. Prosjektet fikk gjennomført revisjon av den opprinnelige NS 9405:2012 til NS 9405:2014, da det viste seg at den opprinnelige standarden inneholdt mangler som hindret at pakkeriene og eksportørene i bred forstand ville ta den i bruk.

7. Standarden er i ferd med å bli implementert hos flere av de større aktørene i næringen. Når dette arbeidet er gjennomført, vil det fremstå som et krav at leverandører, transportører og omsetningsledd må operere systemer med basis i Strekkodestandarden.

8. Gjennom kontakt med Dagligvarehandelens Miljøforum og GS1 er det klart at dagligvarehandelen ikke vil utvikle sin egen merkestandard for fisk, men anbefaler sine medlemmer å ta i bruk NS 9405:2014 som den foreligger.

9. Prosjektet har samarbeidet med Standard Norge om planene om å gå til CEN for å gjøre NS 9405:2014 til en internasjonal standard i EU. Det arbeides med en finansieringsplan, med sikte på å starte arbeidet i CEN ultimo 2014.

Anvendelse av resultater fra implementeringsprosjektet

Marine Harvest i Norge har innført ordre-, produksjons- og styrings-/ sporingssystemer basert på at strekkodestandarden ligger i bunn. Reaksjonene derfra tyder på at standarden er meget tilfredsstillende i bruk og selskapet vurderer å utvide bruken av standarden til sine internasjonale enheter.

 

Også hele Lerøy-systemet implementerer standarden på samme måte, også hos sine mange underleverandører. Selskapet vil kreve at transportørene har utstyr som gjør det mulig å lese strekkoder basert på standarden.

 

Norgesgruppen vil om kort tid kreve av sine leverandører at all fisk og fiskevarer skal være merket i henhold til standarden.

 

Deler av næringen (spesielt pelagisk og konvensjonell sektor) har ikke ønsket å ta standarden i bruk. Begrunnelsen er at de i stor utstrekning skiper i hele containere eller på andre måter der identifikasjon av skipningsenhetene er mindre vesentlig.

Internasjonalisering av strekkodestrandarden
Prosjektet er gjennomført parallelt med tilgrensende prosjekt i Innovasjon Norge. Aktiviteten innenfor internasjonaliseringsdelen av prosjektet ble lavere enn planlagt. Dette henger sammen med behovet for revisjon av standarden som ble avdekket underveis i prosjektforløpet. Prosjektgruppen vurderte det slik at det ikke var riktig å reise mer rundt i EU før den reviderte standarden forelå, derfor ble ressursbruken knyttet til internasjonaliseringsaktiviteten redusert i forhold til opprinnelige planer.