Prosjektnummer
910105
Innovasjon i havbruk: Barrierer og løsninger for forbedret teknologiutvikling (Innovasjonsløftet)
Havbruksnæringen har de siste årene vært preget av betydelig teknologisk utvikling for å møte krav, redusere miljøavtrykk og øke effektiviteten. Historisk sett har innovasjon i næringen skjedd gradvis, men dagens utfordringer krever større og felles innovasjonsløft, som forutsetter betydelige kapitalinvesteringer, samarbeid, deling og implementering av kunnskap mellom oppdrettsselskap, teknologileverandører, forvaltning og FoU. Disse faktorene gjør at risikoen for markedssvikt i innovasjonsprosessene er betydelig, altså at markedet alene ikke klarer å bringe fram bærekraftige teknologiske løsninger raskt nok og i nødvendig skala. Det er trolig sterke argumenter for innovasjon også i smarte virkemidler på flere områder.
Innovasjonsløftene er nødvendige for å utvikle nye produksjonssystemer (som nedsenket drift, lukket i sjø, eksponert havbruk og havbruk til havs), behandlingsløsninger (som integrerte løsninger i anlegget og nye ombordløsninger i fartøy), og etablering av nye verdikjeder for fôrråvarer. Disse løftene har høy teknologisk kompleksitet og krever omfattende utviklingsprosesser og dokumentasjon for å ivareta en sikker og effektiv drift. Dette prosjektet vil studere og adressere sentrale barrierer for innovasjon med mål om å styrke næringens utvikling.
Prosjektet adresserer en rekke aktører inkludert: teknologileverandører, opprettsselskap, forvaltningsorganer og FoU-miljøer.
Havbruksnæringen har flere ordninger for å stimulere forskning, utvikling og innovasjon, som FHF, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Myndighetene har også tilbudt spesifikke ordninger som forskningstillatelser for laks, samt tidligere spesialordninger, som grønne tillatelser og utviklingstillatelser. Mattilsynet har en regulatorisk “sandkasse” på fiskehelse og fiskevelferd.
Til tross for disse ordningene finnes flere forhold knyttet til kunnskap og barrierer som begrenser muligheten for store innovasjonsløft, inkludert: økonomiske barrierer og risiko, teknologiske barrierer, regulatoriske barrierer, mangelfull samhandling og samarbeid, kompetansemangel og organisering av virksomheter samt utilstrekkelige insentiver og langsiktige rammevilkår.
I tillegg til barrierene som er beskrevet her, vil det være andre barrierer knyttet til deling og implementering av kunnskap som er nødvendig for innovasjonsløft for endring. Prosjektet vil bidra til en dypere forståelse av barrierene i tett samarbeid med sentrale aktører og problemeiere, og gjennom handlingsorienterte leveranser. Dette vil bidra til å adressere barrierene og styrke innovasjonskapasiteten i havbruksnæringen. Tidspunktet for prosjektgjennomføring vil være godt, i kjølvannet av Havbruksmeldingen, hvor innovasjon vil være avgjørende for veien videre.
Innovasjonsløftene er nødvendige for å utvikle nye produksjonssystemer (som nedsenket drift, lukket i sjø, eksponert havbruk og havbruk til havs), behandlingsløsninger (som integrerte løsninger i anlegget og nye ombordløsninger i fartøy), og etablering av nye verdikjeder for fôrråvarer. Disse løftene har høy teknologisk kompleksitet og krever omfattende utviklingsprosesser og dokumentasjon for å ivareta en sikker og effektiv drift. Dette prosjektet vil studere og adressere sentrale barrierer for innovasjon med mål om å styrke næringens utvikling.
Prosjektet adresserer en rekke aktører inkludert: teknologileverandører, opprettsselskap, forvaltningsorganer og FoU-miljøer.
Havbruksnæringen har flere ordninger for å stimulere forskning, utvikling og innovasjon, som FHF, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Myndighetene har også tilbudt spesifikke ordninger som forskningstillatelser for laks, samt tidligere spesialordninger, som grønne tillatelser og utviklingstillatelser. Mattilsynet har en regulatorisk “sandkasse” på fiskehelse og fiskevelferd.
Til tross for disse ordningene finnes flere forhold knyttet til kunnskap og barrierer som begrenser muligheten for store innovasjonsløft, inkludert: økonomiske barrierer og risiko, teknologiske barrierer, regulatoriske barrierer, mangelfull samhandling og samarbeid, kompetansemangel og organisering av virksomheter samt utilstrekkelige insentiver og langsiktige rammevilkår.
I tillegg til barrierene som er beskrevet her, vil det være andre barrierer knyttet til deling og implementering av kunnskap som er nødvendig for innovasjonsløft for endring. Prosjektet vil bidra til en dypere forståelse av barrierene i tett samarbeid med sentrale aktører og problemeiere, og gjennom handlingsorienterte leveranser. Dette vil bidra til å adressere barrierene og styrke innovasjonskapasiteten i havbruksnæringen. Tidspunktet for prosjektgjennomføring vil være godt, i kjølvannet av Havbruksmeldingen, hvor innovasjon vil være avgjørende for veien videre.
Hovedmål
Å bidra til økt kunnskap om barrierer og løsninger for innovasjon og gi forslag til forbedringer av utviklingsmetodikk og -prosesser, som muliggjør de viktige innovasjonsløft havbruksnæringen står ovenfor.
Delmål
• Å etablere en bred dialog med alle relevante aktører, inkludert oppdrettsselskaper, leverandører, forskningsmiljøer, forvaltning og offentlige risikoavlastere (SIVA, Innovasjon Norge m.fl.).
Øvrige delmål med korresponderende arbeidspakker (AP-er):
• Å identifisere og dokumentere kunnskapsstatus, barrierer og rammevilkår som hindrer utvikling av innovasjoner (AP1)
• Å utvikle og gjennomføre dialogprosesser mellom næring, myndigheter og forskning som fremmer innsikt og eierskap til utfordringene (AP2)
• Å utarbeide en felles forståelse for de institusjonelle og operasjonelle forutsetningene for innovasjonsarbeid i havbruksnæringen, som et grunnlag for tiltak som kan redusere barrierene (AP2)
• Å utarbeide tiltak som kan bidra til varige endringer og forbedring av innovasjonsprosesser (AP3)
Å bidra til økt kunnskap om barrierer og løsninger for innovasjon og gi forslag til forbedringer av utviklingsmetodikk og -prosesser, som muliggjør de viktige innovasjonsløft havbruksnæringen står ovenfor.
Delmål
• Å etablere en bred dialog med alle relevante aktører, inkludert oppdrettsselskaper, leverandører, forskningsmiljøer, forvaltning og offentlige risikoavlastere (SIVA, Innovasjon Norge m.fl.).
Øvrige delmål med korresponderende arbeidspakker (AP-er):
• Å identifisere og dokumentere kunnskapsstatus, barrierer og rammevilkår som hindrer utvikling av innovasjoner (AP1)
• Å utvikle og gjennomføre dialogprosesser mellom næring, myndigheter og forskning som fremmer innsikt og eierskap til utfordringene (AP2)
• Å utarbeide en felles forståelse for de institusjonelle og operasjonelle forutsetningene for innovasjonsarbeid i havbruksnæringen, som et grunnlag for tiltak som kan redusere barrierene (AP2)
• Å utarbeide tiltak som kan bidra til varige endringer og forbedring av innovasjonsprosesser (AP3)
Prosjektet vil kunne ha stor næringsnytte ved å målrettet vise fram de viktigste barrierene som skaper høy risiko, samt hindrer effektiv og sikker utvikling av nye teknologiske løsninger. Næringen står overfor økte krav til bærekraft, effektivitet og konkurransekraft, noe som krever kontinuerlig innovasjon og rask implementering av kunnskap og ny teknologi. Viktige innovasjonsløft er avhengige av at en håndterer kompleksiteten og risikoen i disse nye systemene gjennom hele utviklingsprosessen.
Ved å systematisk kartlegge kunnskapsstatus og barrierer (AP1) er målet at næringen kunne oppnå betydelige gevinster i form av kortere utviklingssykluser, lavere risiko og økt lønnsomhet. Erfaring fra andre sektorer, som maritim næring og offshore, er at tydelige rammevilkår og insentiver er verdifulle for vellykket innovasjon. Blant annet fremheves dette i Meld. St. 10 (2020–2021). Ved å hente inspirasjon fra disse sektorene kan havbruksnæringen dra nytte av allerede etablerte beste praksiser og tilpasse dem til egne forutsetninger og utfordringer.
Etablering av en felles forståelse for hverandres roller, utfordringer og muligheter innen innovasjon (AP2) er avgjørende for at næringen raskere skal kunne tilpasse seg endringer i markedet og regelverket. I tillegg bidrar felles standarder og dokumentasjonskrav til enklere skalering og raskere implementering.
Gjennom forbedrede modeller for samarbeid mellom leverandører, havbrukere, forvaltning og kunnskapsmiljøer, sikres kontinuerlig evaluering og justering. Dette kan bidra til å styrke innovasjonskapasiteten og gjøre næringen bedre rustet til å møte utfordringer knyttet til biologisk produksjon, miljøkrav, fiskevelferd og bærekraft. Effektiv kommunikasjon og implementering av resultater (AP3) gir næringen økt kompetanse gjennom konkrete tiltak som arbeidsmøter (workshops) og opplæringsprogrammer.
Ved å styrke innovasjonsprosessene i havbruksnæringen øker sannsynligheten for at de store innovasjonsløftene lykkes. Dette vil være avgjørende for hele næringen som helhet. Havbruksmeldingen gjør dette viktigere. Gjennom arenaer for samarbeid og kommunikasjon (AP2) kan norske oppdrettsselskaper få raskere tilgang på markedsrelevante løsninger, noe som styrker den internasjonale konkurransekraften og evnen til raskt å tilpasse seg endrede markedsbetingelser. Det vil også bidra til at teknologi- og fôrleverandører raskere kan validere og kommersialisere løsninger, noe som igjen gir store næringsmessige effekter langs hele verdikjeden.
Ved å systematisk kartlegge kunnskapsstatus og barrierer (AP1) er målet at næringen kunne oppnå betydelige gevinster i form av kortere utviklingssykluser, lavere risiko og økt lønnsomhet. Erfaring fra andre sektorer, som maritim næring og offshore, er at tydelige rammevilkår og insentiver er verdifulle for vellykket innovasjon. Blant annet fremheves dette i Meld. St. 10 (2020–2021). Ved å hente inspirasjon fra disse sektorene kan havbruksnæringen dra nytte av allerede etablerte beste praksiser og tilpasse dem til egne forutsetninger og utfordringer.
Etablering av en felles forståelse for hverandres roller, utfordringer og muligheter innen innovasjon (AP2) er avgjørende for at næringen raskere skal kunne tilpasse seg endringer i markedet og regelverket. I tillegg bidrar felles standarder og dokumentasjonskrav til enklere skalering og raskere implementering.
Gjennom forbedrede modeller for samarbeid mellom leverandører, havbrukere, forvaltning og kunnskapsmiljøer, sikres kontinuerlig evaluering og justering. Dette kan bidra til å styrke innovasjonskapasiteten og gjøre næringen bedre rustet til å møte utfordringer knyttet til biologisk produksjon, miljøkrav, fiskevelferd og bærekraft. Effektiv kommunikasjon og implementering av resultater (AP3) gir næringen økt kompetanse gjennom konkrete tiltak som arbeidsmøter (workshops) og opplæringsprogrammer.
Ved å styrke innovasjonsprosessene i havbruksnæringen øker sannsynligheten for at de store innovasjonsløftene lykkes. Dette vil være avgjørende for hele næringen som helhet. Havbruksmeldingen gjør dette viktigere. Gjennom arenaer for samarbeid og kommunikasjon (AP2) kan norske oppdrettsselskaper få raskere tilgang på markedsrelevante løsninger, noe som styrker den internasjonale konkurransekraften og evnen til raskt å tilpasse seg endrede markedsbetingelser. Det vil også bidra til at teknologi- og fôrleverandører raskere kan validere og kommersialisere løsninger, noe som igjen gir store næringsmessige effekter langs hele verdikjeden.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av SINTEF Ocean AS, i tett samarbeid med Universitetet i Stavanger og Blue Planet/Stiim Aquacluster.
AP1: Etablering og utvikling av kunnskapsbase
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen (SINTEF Ocean)
Aktivitetsbeskrivelse
AP1 skal systematisere kunnskap om regulatoriske, teknologiske, økonomiske og organisatoriske barrierer som bremser innovasjon og implementering av innovasjoner.
Arbeidet inkluderer to hovedaktiviteter (1) litteraturstudier, (2) intervjuer med nøkkelaktører (myndigheter, næring, FoU og risikoavlastere). Dette vil gi kunnskap om eksisterende innovasjonsprosjekter og erfaringer som er gjort, også fra sammenlignbare næringer, som maritim og offshore. Aktiviteten vil være tett koblet til AP2.
AP2: Dialog- og samhandlingsprosesser med problemeiere
Ansvarlig: Eivind Helland (Blue Planet AS)
Aktivitetsbeskrivelse
AP2 gjennomfører målrettede samhandlingsprosesser, med arbeidsmøter (workshops) og seminarer der næringsaktører, forskningsmiljø og offentlige instanser involveres. Prosessene skal kartlegge barrierer og utvikle felles forståelse. Møtene inkluderer gruppeøvelser, erfaringsdeling og fasilitert diskusjon. Konsensus bygges der dette er mulig og ulike perspektiver og motsetninger identifiseres. Fokusområder er regulatoriske krav, risikodeling, finansieringsmodeller og kompetansebehov. Prosessene dokumenteres grundig, og testes mot referansegruppen i programmet (eller i tilsvarende organisering spesifikt for dette prosjektet) som kan gi innspill og sikrer relevans.
Prosjektgruppen har fra før et omfattende nettverk blant alle nøkkelaktører og prosjektet er diskutert med et stort antall bedrifter og organisasjoner. Hvem som engasjeres i AP1 og AP2 koordineres med øvrige prosjekt i program for “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen”. De to arbeidspakkene er knyttet til hverandre, ved at AP1 dokumenterer kunnskap og forhold, mens AP2 aktivt legger til rette for samhandling mellom aktører som i dag mangler tilfredsstillende arenaer.
AP3: Tiltak og formidling
Ansvarlig: Hans V. Bjelland (SINTEF Ocean)
Aktivitetsbeskrivelse
Basert på kunnskapen fra A1–2 vil vi i AP3 etablere anbefalinger og formidle tiltak. Prosjektgruppen ønsker å forankre og formidle tiltaksforslagene til de mest relevante målgruppene. Det er derfor viktig å identifisere både problemeiere og eier av løsninger for hvert tiltak (hvilke aktører som kan gjøre hva).
AP3 inkluderer også utarbeidelse av formidlingsmateriell, rapporter, faktaark. Aktiv formidling via webinarer, konferanser, seminarer og faglige publikasjoner. Etablering av opplæringstiltak for leverandører og oppdrettsselskaper, inkludert tematiske opplæring innen barrierer og innovasjon i regi av Blue Planet er en ambisjon på sikt. Aktiv bruk av eksisterende kanaler som FHF, SINTEF, Blue Planet AS, Stiim Aqua Cluster og havbruksklyngene. Formidlingen skal tilpasses ulike målgrupper, inkludert ledelse, teknisk personale og offentlig sektor.
Videre er det en ambisjon i prosjektet at innsikt i AP1 og samhandling i AP2 vil lede til pilotordninger, hvor nye modeller for samhandling mellom ulike aktører vil testes ut på sikt. Dette vil imidlertid avhenge av både funn i kunnskapsbasen og samhandlingsprosesser med problemeiere og det antas en åpen tilnærming til dette.
Prosjektet ledes av SINTEF Ocean AS, i tett samarbeid med Universitetet i Stavanger og Blue Planet/Stiim Aquacluster.
AP1: Etablering og utvikling av kunnskapsbase
Ansvarlig: Trine Thorvaldsen (SINTEF Ocean)
Aktivitetsbeskrivelse
AP1 skal systematisere kunnskap om regulatoriske, teknologiske, økonomiske og organisatoriske barrierer som bremser innovasjon og implementering av innovasjoner.
Arbeidet inkluderer to hovedaktiviteter (1) litteraturstudier, (2) intervjuer med nøkkelaktører (myndigheter, næring, FoU og risikoavlastere). Dette vil gi kunnskap om eksisterende innovasjonsprosjekter og erfaringer som er gjort, også fra sammenlignbare næringer, som maritim og offshore. Aktiviteten vil være tett koblet til AP2.
AP2: Dialog- og samhandlingsprosesser med problemeiere
Ansvarlig: Eivind Helland (Blue Planet AS)
Aktivitetsbeskrivelse
AP2 gjennomfører målrettede samhandlingsprosesser, med arbeidsmøter (workshops) og seminarer der næringsaktører, forskningsmiljø og offentlige instanser involveres. Prosessene skal kartlegge barrierer og utvikle felles forståelse. Møtene inkluderer gruppeøvelser, erfaringsdeling og fasilitert diskusjon. Konsensus bygges der dette er mulig og ulike perspektiver og motsetninger identifiseres. Fokusområder er regulatoriske krav, risikodeling, finansieringsmodeller og kompetansebehov. Prosessene dokumenteres grundig, og testes mot referansegruppen i programmet (eller i tilsvarende organisering spesifikt for dette prosjektet) som kan gi innspill og sikrer relevans.
Prosjektgruppen har fra før et omfattende nettverk blant alle nøkkelaktører og prosjektet er diskutert med et stort antall bedrifter og organisasjoner. Hvem som engasjeres i AP1 og AP2 koordineres med øvrige prosjekt i program for “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen”. De to arbeidspakkene er knyttet til hverandre, ved at AP1 dokumenterer kunnskap og forhold, mens AP2 aktivt legger til rette for samhandling mellom aktører som i dag mangler tilfredsstillende arenaer.
AP3: Tiltak og formidling
Ansvarlig: Hans V. Bjelland (SINTEF Ocean)
Aktivitetsbeskrivelse
Basert på kunnskapen fra A1–2 vil vi i AP3 etablere anbefalinger og formidle tiltak. Prosjektgruppen ønsker å forankre og formidle tiltaksforslagene til de mest relevante målgruppene. Det er derfor viktig å identifisere både problemeiere og eier av løsninger for hvert tiltak (hvilke aktører som kan gjøre hva).
AP3 inkluderer også utarbeidelse av formidlingsmateriell, rapporter, faktaark. Aktiv formidling via webinarer, konferanser, seminarer og faglige publikasjoner. Etablering av opplæringstiltak for leverandører og oppdrettsselskaper, inkludert tematiske opplæring innen barrierer og innovasjon i regi av Blue Planet er en ambisjon på sikt. Aktiv bruk av eksisterende kanaler som FHF, SINTEF, Blue Planet AS, Stiim Aqua Cluster og havbruksklyngene. Formidlingen skal tilpasses ulike målgrupper, inkludert ledelse, teknisk personale og offentlig sektor.
Videre er det en ambisjon i prosjektet at innsikt i AP1 og samhandling i AP2 vil lede til pilotordninger, hvor nye modeller for samhandling mellom ulike aktører vil testes ut på sikt. Dette vil imidlertid avhenge av både funn i kunnskapsbasen og samhandlingsprosesser med problemeiere og det antas en åpen tilnærming til dette.
Formidlingen av prosjektets resultater skal sikre nytteverdi for havbruksnæringen ved å nå ut til relevante målgrupper med konkrete og handlingsorienterte leveranser. Dette inkluderer oppdrettsselskaper, teknologileverandører, forvaltningsorganer, forskningsmiljøer og offentlig sektor.
For å spre prosjektets resultater til et bredt publikum, vil det bli organisert webinarer, hvor næringsaktører, myndigheter og forskere vil bli invitert til å diskutere nyeste resultater og gi tilbakemeldinger. Prosjektgruppen vil også delta på konferanser og seminarer som Aqua Nor, Tekmar, AKVANext og FHF-dialogmøter, hvor resultater og anbefalinger vil bli presentert og diskutert med et bredt publikum.
Publisering av artikler vil skje løpende gjennom prosjektperioden i populærvitenskapelige publikasjoner som Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks og forskning.no. Dette vil sikre at prosjektets resultater når bredt ut. I tillegg vil det bli utviklet formidlingsmateriell som rapporter, faktaark, veiledere og en nettside, som vil gi konkrete og handlingsorienterte leveranser til næringen og myndigheter.
Resultater fra prosjektet vil samles og presenteres i en faglig sluttrapport.
For å spre prosjektets resultater til et bredt publikum, vil det bli organisert webinarer, hvor næringsaktører, myndigheter og forskere vil bli invitert til å diskutere nyeste resultater og gi tilbakemeldinger. Prosjektgruppen vil også delta på konferanser og seminarer som Aqua Nor, Tekmar, AKVANext og FHF-dialogmøter, hvor resultater og anbefalinger vil bli presentert og diskutert med et bredt publikum.
Publisering av artikler vil skje løpende gjennom prosjektperioden i populærvitenskapelige publikasjoner som Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks og forskning.no. Dette vil sikre at prosjektets resultater når bredt ut. I tillegg vil det bli utviklet formidlingsmateriell som rapporter, faktaark, veiledere og en nettside, som vil gi konkrete og handlingsorienterte leveranser til næringen og myndigheter.
Resultater fra prosjektet vil samles og presenteres i en faglig sluttrapport.