Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
Åtefri brisling: Utvikling av ny trengingsmerd fase II
Trengingsmerden vil kunne oppskaleres, men det vil da mest sannsynlig bli vanskelig å håndtere for fartøy under 50 fot. Slik som merden fremstår i dag, er den uten tvil best egnet for mottak og akklimatisering av opptil 6-7 tonn villfanget torsk.
-
Sluttrapport: Utvikling av ny trengningsmerd for åtefri brisling, sluttrapport
Havforskningsinstituttet . Rapport 1-2011. Januar 2011. Av Bjørnar Isaksen, Jostein Saltskår, Jan Tore Øvredal, Bjørn Totland, Asbjørn Aasen.
Låssetting er vanlig i pelagisk kystfiskeri der fangsten enten skal oppbevares for senere å bli omsatt, eller bli gjenstand for trenging for å gjøre fisken åtefri. På Vestlandet er fisket etter brisling og makrell viktige fiskeri, men kvantumet av brisling har gått ned de siste årene, fra ca. 12400 tonn i 2001 til ca. 1500 tonn i 2004. Dette skyldes både mindre deltakelse og svake årsklasser.
Brislingfisket blir ofte utført av gamle fartøy, uten større tankkapasitet og RSW. Fisken blir satt i lås på plasser der lokale fiskere vet at er det mulig å gjøre brisling, sild eller makrell åtefri. Disse oppankringsplassene har vannkvaliteter som gjør at det er lite åte i området. I og med at fisken ikke får tilgang på ny åte, blir den åtefri etter noen få dager. Når fisken konsentreres, eller trenges, oppstår det en viss dødelighet i denne fasen. For å redusere andel fisk som dør, er det ytret sterkt ønske om utstyr og metoder som kan forbedre overlevingen og lette hele trengingsoperasjonen.
Ut fra fiskernes erfaringer med låssetting og trenging av for eksempel brisling, kunne det synes som om arealet av merden har betydning for å opprettholde stimstrukturen. Disse erfaringene ble i 2005 koblet opp mot utviklingen av en prototype av flatbunnet merd for akklimatisering av villfanget torsk, og dette genererte en ide om å bruke samme flatbunnkonsept til trenging av brisling. I motsetning til tradisjonelle merder, ville en flatbunnet merd kunne heises opp og gi mindre volum for fisken (trenging), samtidig som den flate og stive bunnflaten ville sørge for at arealet av merden ble opprettholdt. Når arealet forble konstant ville stimstrukturen mest sannsynlig opprettholdes lengre enn i en tradisjonell merd, og det ble antatt at dette kunne forbedre velferd hos brislingen under trengingsfasen, noe som igjen kunne øke overleving hos fisken i denne fasen av fangstbehandling.
Med dette som bakgrunn ble det primo 2006 søkt om midler til gjennomføring av et prosjekt på trenging av brisling. Prosjektet ble planlagt gjennomført i to faser, hvorav Fase I skulle konsentreres om videreutvikling av flatbunnkonseptet og da parallelt med utvikling av akklimatiseringsmerd for torsk i fangstbasert akvakultur (Isaksen 2010). Fase II skulle konsentreres om praktiske forsøk med trenging av brisling i kommersielt fiske, med sammenligning av ny og tradisjonell trengingsmerd med hensyn til håndteringsegenskaper, samt overleving hos brisling.
Delmål Fase I (allerede gjennomført)
• Å konstruere brislingmerd med sammenlaggbar bunn og tak, som kan benyttes som transportabel feltmerd.
• Å utprøve teknikk med bunn og tak / testing av mekaniske løsninger.
Delmål Fase II
• Å dokumentere håndteringsegenskaper for ny trengingsmerd med hensyn til bruk om bord på kystfartøy som fisker makrell/brisling og sild. Det vil bli fokusert på metodikk for heving av fast bunnflate for redusering av volum og trenging av fisk
• Å dokumentere eventuelle forskjeller i overleving i tradisjonell og ny trengingsmerd. Atferd hos brisling i trengingsfasen i de to merdtypene skal dokumenteres ved hjelp av undervannsvideo.
I samarbeid med prosjektet for videreutvikling av transportabel feltmerd for torsk, skal det utvikles en merd som kan brukes ved trenging av pelagisk fisk når den skal gjøres åtefri. Denne merden, vil gi økt fiskevelferd og overleving i prosessen, og gi fiskeren bedre kontroll i trengefasen. En transportabel merd med sammenleggbar, men avstivet bunn og eventuelt tak, vil hindre kiser og lommer i linet og føre til mindre stress hos fisken. Når volumet blir redusert uten at overflaten på merden blir redusert, vil det sannsynligvis bli enklere for fisken å opprettholde stimstrukturen og svømmehastigheten. Dette vil mest sannsynlig føre til mindre stress hos fisken, med økt velferd og mindre dødelighet, noe som igjen kan øke lønnsomheten i fisket.
Organisering
Prosjektet blir gjennomført av Havforskningsinstituttet i Bergen. Prosjektgruppen består av:
Aud Vold Soldahl (leder); J. Saltskår; J. T. Øvredal; B. Isaksen.
Til forsøkene vil det bli leid inn et kommersielt brislingbruk (fartøy med utstyr), som kan ta seg av den praktiske delen av fangst og låsetting av brisling. Til dette formålet er det tildelt en kvote på 45 tonn makrell. Fartøy vil bli leid inn i samsvar med Statens regler med hensyn til anskaffelser og kjøp av tjenester. Representanten for det aktuelle rederiet vil inngså i prosjektgruppen/styringsgruppen.
Fiskarlagets Servicekontor/villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg vil ha status som observatør i prosjektet.