Prosjektnummer
Forbedret metodikk for identifikasjon av transfettsyrer i oppdrettslaks
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Transfettsyrer analyseres i dag nesten utelukkende ved hjelp av gasskromatografi på polare kapillærkolonner. Ved de betingelser som normalt anvendes for analyse av transfettsyrer vil fettsyrer som er naturlig tilstede i marine lipider kunne overlappe med C16 og C18 transfettsyrer. Dette kan lede til falske positive identifikasjoner.
Elueringsmønsteret av transfettsyrer og fettsyrer i marine lipider ble studert ved å spore retensjonsindekser under varierende kromatografiske betingelser innenfor det området som normalt benyttes til analyse av transfettsyrer. Dette ble gjort på to forskjellige polare kapillærkolonner med cyanopropyl som den polare gruppen i stasjonærfasen.
Totalt 17 mulige interferenter ble identifisert og mengdene av disse i utvalgte varer ble bestemt. De fleste av de kromatografiske overlappene som leder til falske positive kan unngås ved riktig optimalisering av de analytiske betingelsene, men det var ikke mulig å finne en enkelt tilstand som fullstendig eliminerer risikoen for falske positive. Fettsyrene som sannsynligvis vil bidra mest til for høye nivåer av transfettsyrer ved analyse med tradisjonelle metoder er 18:3 n–4 og 18:1 n–11.
Det har vist seg at standard metodikk for transfettsyrer anvendt på oppdrettslaks gir verdier over grensen for merking (USA/Canada) og i noen tilfeller over grenseverdier for omsetningsforbud (Danmark). Analyser av de samme prøvene ved Nofimas laboratorium med metodikk som er spesielt tilpasset marine lipider viser verdier som er betydelig lavere og langt under grenseverdiene. De "falske positive" identifikasjonene med standardmetodikken kan true laksens renommé som en helsebringende matvare. Det er derfor nødvendig å dokumentere at den vanlige metodikken for transfettsyrer ikke kan anvendes på marine lipider.
• Å bistå fôrindustrien med veiledning slik at potensielle kilder til transfettsyrer lukes ut.
• at oppdrettslaksens renommé som et “zero-trans”-produkt forsvares.
• at det kan påvises at vanlig metodikk for analyse av transfettsyrer kan gi falske positive identifikasjoner når den anvendes på marine lipider (dokumentasjon ovenfor myndigheter og veiledning til analyselaboratorier).
I tillegg vil det bli tilbudt veiledning og analyser til industrien for å luke ut potensielle kilder til transfettsyer i fôret, som en antar er eneste teoretisk mulige kilde til transfettsyrer i oppdrettslaks.
• Dokumentasjon på at standardmetodikk for analyse av transfettsyrer kan gi falske positive ved anvendelse på oppdrettslaks og andre marine lipider.
• Dokumentasjon på egenskapene til interferenter som kan gi opphav til falske positive identifikasjoner.
• Dokumentasjonen søkes publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, fortrinnsvis Food Chemistry, Journal of Chromatography eller en egnet lipidjournal. Det forventes 1–2 publikasjoner.
I tillegg utarbeides foredrag for Biomarint Industriseminar (Nofima) og skriftlig veiledning/informasjon til fôrprodusenter.