Til innholdet

Konsekvenser av friere redskapsvalg i norske fiskerier

Prosjektet har sett på konsekvenser av friere redskapsvalg som en funksjon av effekter på beskatningsmønsteret fangst- og landingsmønsteret, flåteøkonomi, teknisk kapasitetsutvikling i havfiskeflåten, energiforbruk i fiskeflåten og fordelingen av fiskeressurser.

Hovedfunn
• Regimet med TAC (total allowable catch) har fjerne koplingen mellom redskapseffektivitet og ubegrenset fangst.
• Simuleringer av fisket etter torsk med ulike fiskeredskaper viser at redskapsfrihet representerer en effektivitetsgevinst og at det kan introduseres innenfor rammene av en forsvarlig ressursforvaltning.
• Hvor og når det fiskes, har trolig større effekt på beskatningsmønsteret enn valg av type fiskeredskaper.
• De økonomiske analysene viser at ulike fiskeredskaper kan være mest effektive. Dette betyr at redskapsfleksibilitet kan representere en effektivitetsgevinst for fiskeflåten.
• Analyser av energiforbruket viser forskjeller mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper. Redskapsfleksibilitet kan bidra til et mer miljøvennlig- eller energieffektivt fiskeri.
• Fordelingpolitisk kan økt grad av redskapsfrihet utfordre den fordelingspolitiske begrunnelsen for å holde ved like dagens fordeling mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper.
• Økt redskapsfrihet kan innebære at areal- og områdereguleringer får mer oppmerksomhet.
• Økt redskapsfrihet fordrer liberalisering av primært Utøvelsesforskriften og konsesjonsforskriften (sentral del av innsatsreguleringer i fiskeri).

Prosjektet skal sette på dagsorden mulige konsekvenser av friere redskapsvalg innen pelagisk sektor og i torskesektoren. En skal spesielt ta for seg om et friere redskapsvalg representerer en effektivitetsgevinst for den delen av fiskeflåten som omfattes av prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet refererer til en viktig målsetting om å identifisere nye tiltak som kan rasjonalisere fisket og herunder styrke fiskeflåtens miljøprofil innenfor rammen av dagens fiskeriforvaltning.
 
Konsekvenser av friere redskapsvalg skal analyseres i lys av indikatorer som:
a) flåtens karbonavtrykk
b) økonomiske effekter
c) kapasitetsutviklingen
d) fangst- og landingsmønster
e) effekter på flåtestruktur
f) bruken av fangstområder (areal)
g) beskatningsmønster
Å gi forvaltning, næringsorganisasjoner, private aktører og andre berørte parter en balansert analyse av mulige konsekvenser og effektiviseringsgevinster av friere redskapsvalg i pelagisk gruppe (not og pelagisk trål) og i torsketrålgruppen (trål, flytetrål og snurrevad).
Gode faglige og balanserte analyser vil styrke beslutningsgrunnlaget for berørte parter som offentlig forvaltning, Norges Fiskarlag og næringsaktører i fangstleddet på et temaområde som står høyt på dagsorden.

Prosjektet er tredelt:
1. innsamling av data og empiri
2. analyser av data/empiri og
3. formidling av funn og resultater

Det vil bli gjort omfattende bruk av offentlig tilgjengelig statistikk og dokumenter samt FoU-materiale som er relevant for tema. I tillegg vil man samle inn empiri fra næringsaktørene som er spesielt relevant for den delen av fiskeflåten som omfattes av prosjektet. SINTEF Fiskeri og havbruk har tidligere utført ulike analyser som tematiserer den tekniske kapasitetsutviklingen i fiskeflåten og fiskeflåtens karbonavtrykk (miljøregnskap). Tilsvarende har Universitetet i Tromsø arbeidet med bioøkonomiske simuleringsmodeller som er relevante for å studere potensielle endringer i beskatningsmønsteret som følge av et eventuelt friere redskapsvalg.

SINTEF Fiskeri og havbruk ved Dag Standal skal stå som faglig ansvarlig for prosjektet. I tillegg vil Norges fiskerihøgskole/Universitetet i Tromsø (UiTø) ved Jahn Petter Johnsen være en viktig faglig bidragsyter for prosjektet som helhet, spesielt innen deltema e) flåtestruktur og f) areal/fangstområder.

Øvrige prosjektmedarbeiderne fordeler seg som følger for de ulike deltema som skal gjennomføres:
a) analyser av flåtens karbon-avtrykk, Erik Skontorp Hognes ved SINTEF Fiskeri og havbruk;
c) tekniske analyser av kapasitetsutviklingen for relevante fartøy- og redskapsgrupper, Halvard Aasjord ved SINTEF Fiskeri og havbruk;
g) redskapsvalg og effekter på beskatningsmønster, Arne Eide ved UiTø.

De øvrige del-prosjektene, b) økonomiske effekter og d) fangst- og landingsmønster, vil primært besvares av Dag Standal og Jahn Petter Johnsen.

Det vil være aktuelt å benytte en masterstudent i økonomi til å arbeide med simuleringer av fartøyøkonomi, da under veiledning fra prosjektledere og seniorer i prosjektet.

Det utarbeides hovedrapport som inkluderer alle elementene fra de ulike problemstillingene som omfattes av prosjektet samt delrapporter for de ulike spesifiserte problemstillingene.

I tillegg skal funn fra prosjektet presenteres i ulike fora i regi av FHF, Norges Fiskarlag og gruppeorganisasjoner. Det er også et viktig mål å publisere artikler i internasjonale journaler med fagfellevurdering.
keyboard_arrow_up