Økt verdiskaping ved utnyttelse av fiskeskinn

Skinn utgjør omkring 5 % av rundfiskvekten til hvitfisk. Dette betyr at store mengder skinn kan samles som biprodukt fra filétindustrien. Hovedkomponenten i fiskeskinn er proteinet kollagen som utgjør ca. 70 % av tørrstoffet. Ved kjemisk behandling kan kollagen omdannes til gelatin.

 

Verdens totale gelatinproduksjon er omkring 250 000 tonn, og fiskegelatin utgjør i dag bare ca 1 % av dette. Bare i Norge er det råstoff nok til å mangedoble verdens produksjon av fiskegelatin. Det er flere grunner til at dette ikke har skjedd. En av de viktigste er at gelatin fra fisk, og særlig kaldtvannsfisk, er forskjellig fra pattedyrgelatin. Den viktigste forskjellen er at en gel laget av fiskegelatin har lavere smeltepunkt enn gel laget av gelatin fra varmblodige dyr. Til noen anvendelser kan dette være et problem, mens det til andre bruksområder kan være en fordel. Brukt i næringsmidler vil fiskegelatin dessuten være akseptabelt på kosher/halal–markeder hvor gelatin fra pattedyr ikke blir godtatt.

 

Selv om gelatin er det produktet som er mest nærliggende å tenke på når det gjelder verdiskaping fra fiskeskinn, kan skinn også brukes som råstoff til andre produkter. Skinnproteiner har ikke bare god gelingsevne, men også høy næringsverdi. Skinnet vil derfor være verdifullt både som protein og bindemiddel ved framstilling av mykfôr eller agn til fisk krabbe, kongsnegl og kråkeboller. Forsøk ved Fiskeriforskning har allerede vist at fiskeskinn og avskjær kan være et godt alternativ til småsei, som i dag gjerne benyttes til slike formål. Det antydes at 4–500 tonn skinn kunne omsettes årlig bare til agn for taskekrabbe (Aas, Siikavuopio & Tidemann (2011). Dermed er det mulig å oppnå god verdiøkning uten alt for kompliserte foredlingsprosesser.

Proteinet kollagen, som utgjør mesteparten av tørrstoffet i fiskeskinn, kan også brukes til å framstille mer raffinerte produkter. Her kan nevnes kollagenpreparater til anvendelse både i kosmetikk, hudkremer og til teknisk bruk i optisk og elektronisk industri. Ved enzym-behandling kan det dessuten framstilles gelatinhydrolysater med antioksidativ eller blodtrykksreduserende effekt. Det blir også hevdet at gelatinhydrolysater kan brukes i kosttilskudd for å påskynde sårheling og regenerering av bindevevsskader. Det er ikke grunn til å tro at fiskegelatin er bedre en gelatin fra pattedyr til slik anvendelse, men fiskeprotein generelt er fordelaktig fordi det ikke overfører kugalskap eller preoner som i hovedsak relateres til protein fra varmblodige dyr.

Med noen tilpasninger vil det trolig være mulig å framstille myke kapsler av fiskegelatin. Dersom fiskegelatin brukes til innkapsling av fiskeolje eller omega-3 konsentrater, vil dette trolig øke verdien til sluttproduktet.