Til innholdet

Prosjektnummer

900639

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900639
Status: Avsluttet
Startdato: 01.06.2011
Sluttdato: 31.12.2013

Økt integrasjon og samarbeid mot eksisterende og nye målmarkeder for pelagisk industri

Norsk pelagisk industri ønsket i dette prosjektet å se på mulighetene for økt integrasjon og samarbeid i de viktigste markedene for pelagisk konsumfisk, hvor sild og makrell representerer de største eksportvolumene. De viktigste markedene for sild er Tyskland, Polen og Russland, og det viktigste markedet for makrell er Japan. I dag vanskeliggjør norsk lovgivning muligheter for vertikal integrasjon og samarbeid mot fangstleddet. Derimot ser bransjen muligheter for vekst og integrasjon mot de viktigste markedene.

For å belyse denne problemstillingen har man benyttet seg av et kvalitativt metodedesign. En har gjennomført over 30 personlige dybdeintervjuer med utvalgte respondenter i Norge, Tyskland, Polen, Russland og Japan. Man har også gjort bruk av sekundærdata. Industrielle markeder preges ofte av et begrenset antall bedrifter (aktører) på kunde- og leverandørsiden. I de nevnte intervjuene har en derfor vært opptatt av å kartlegge kundeforholdene mellom de største norske eksportørene av pelagisk fisk og deres viktigste kunder (importører, tradere og produsenter) i eksportmarkedene.

Man har også kartlagt kundenes relasjoner til sine videre kunder (videreforedlere, grossister og retailere) i de samme markedene. I analysen har det vært sett på hvordan bedriftene er integrert i forhold til fire ulike integrasjonsmønstre som en har kalt:
1) Utviklet integrasjon,
2) Begrenset integrasjon,
3) Indirekte integrasjon og
4) Holdninger til å motarbeide integrasjon.

I tillegg har man sammenlignet resultater i dette prosjektet med funn fra liknende studier av andre sjømatnettverk.

Resultatene viser at norske leverandører har en betydningsfull rolle i sine nettverk og arbeider med mange ulike integrasjonsformer, men leverandørene er på forskjellige stadier. Noen leverandører har tette bånd og har gått langt i retning av utviklet integrasjon og samarbeid. Andre har færre bånd og har i større grad transaksjonsbaserte forhold til kundene.

Det er også forskjell på de fire markedene: Norske kunde- og leverandørrelasjoner til tyske og japanske bedrifter er mer etablerte og velutviklede sammenlignet med kunder i Polen og Russland. Utviklingen i Tyskland er spesielt interessant ettersom dette markedet er kommet langt mht. produktkvalitet og verdiøkning. En finner i tillegg langt flere eksempler på begrenset integrasjon enn utviklet integrasjon. Dette gir betydelige muligheter for økt integrasjon, og man omtaler spesielt produkttilpasning, informasjonsdeling, lagring og transport som områder for videre arbeid.

Likeså er det mange indirekte integrasjonsformer som har betydning for samspillet mellom kundene og leverandørene. Betydningen av disse relasjonene er ikke alltid opplagt, og man belyser også mulighetene som ligger i slike nettverkskoblinger. Undersøkelsen viser også at kundeforholdene mellom leverandørene og de ulike importørene i sterk grad påvirkes av det særegne norske omsetningssystemet for fisk.

Det konkluderes med at utviklingen i pelagisk industri går mot en økende grad av spesialisering og konsentrasjon av et mindre antall store og dominerende aktører. I en slik sammenheng er det den enkelte bedrifts evner og muligheter til å tilpasse sine aktiviteter og ressurser til de øvrige aktørene som avgjør om den får innflytelse. For å få dette til må bedriftene utvikle interaktive holdninger og kapabiliteter (evner), og det gis flere anbefalinger om hvordan dette kan gjennomføres på bedriftsnivå. 

Det pekes også på to strukturelle svakheter på bransjenivå som må håndteres dersom bransjen skal videreutvikle sine relasjoner mot de viktigste markedene. Den ene er eksistensen av et system som forhindrer all integrasjon bakover mot råvareleddet, og den andre er overkapasitet på produksjonssiden i Norge. På sikt står bransjen ovenfor betydelige endringer.

Norsk pelagisk industri ønsker å se på mulighetene for vekst og bedre integrering mot de viktigste målmarkedene. Slik situasjonen er i dag vanskeliggjør nasjonal og europeisk lovgivning muligheter for vertikal vekst oppstrøms og horisontal vekst. Derimot er det muligheter for vekst mot de viktigste markedene som Europa, Kina og Japan. Imidlertid er disse markedene forskjellige i kultur og modenhet. Japan er et etablert marked for makrell, men preges av stagnasjon og usikkerhet. Kina er i sterk vekst, men er et nytt marked for mange eksportører. Europa er imidlertid kjent for mange av eksportørene, og har et stort potensial. Det vil derfor være ulike problemstillinger knyttet til integrasjon i disse markedene.
 
I den teoretiske tilnærmingen til denne type problemstillinger er man opptatt av faktorer som bedrer kunderelasjoner, og hvordan disse relasjonene henger sammen med videre relasjoner i et industrielt nettverk (et nettverk og en distribusjonskjede er to sider av samme sak). Selve den økonomiske delen av integrasjon (oppkjøp eller ikke) er en mindre del av en større problemstilling som går på å belyse mulighetene for å styre og utnytte bedriftens relasjoner til å nå sine overordnede mål. I dette perspektivet kan problemstillingen tolkes til å belyse hvilke posisjoner de forskjellige aktørene (eksportører, foredlere, detaljister) har i sitt industrielle nettverk, og hvilken rolle de skal spille i de forandringer som er på gang. Slike posisjoner må utvikles og skapes gjennom samspill med andre aktører, og bedriftene må fordele ulike aktiviteter og ressurser for å påvirke utviklingen til sin fordel.
• Å synliggjøre de muligheter og barrierer som ligger i vertikal integrasjon mot utvalgte markeder for denne næringen.
• Å belyse hvilke strategiske valg aktører i næringen kan foreta som gjør vertikal integrasjon mulig.
• Å beskrive hvilke konsekvenser disse valgene har for den enkelte aktørs strategiske posisjon i sin verdikjede/nettverk.
Prosjektet vil belyse de viktigste utviklingstrekkene i de valgte målmarkeder, og vurdere muligheten for sterkere integrasjon mot ulike samarbeidspartnere som f. eks. importører, agenter, videreforedlingsbedrifter og detaljister. Prosjektet vil gi aktørene i bransjen et bedre beslutningsgrunnlag for sine strategiske valg.  
Det vil bli foretatt avgrensning når det gjelder valg av marked i samarbeid med oppdragsgiver. Er det for eksempel praktisk mulig å innhente primærdata fra både Japan, Kina, Russland og Polen når man vet at hvert forskningsbesøk vil måtte inkludere samtaler med en rekke ulike aktører? Disse begrensningene kan trolig ikke gjøres i denne skissen. Likevel ser man for seg dette forløpet i prosjektet:
 
• Våren 2011: Prosjektoppstart. Presisering av formål og valg av målmarked.

• Høsten 2011: Oppstartsmøte med styringsgruppen. Gjøre oss kjent med industrien. Gjøre oss bedre kjent med de spesifikke problem som respektive foretak opplever. Intervjuer med de viktigste aktørene i Norge. Sekundærdata om målmarkedene.
 
• November 2011: Møte med styringsgruppen
 
• Desember 2011: Delrapport for bransjen på formidlingssamling.
 
• Våren 2012: Datainnsamling/intervjuer av aktørene i valgte målmarkeder. Det benyttes personlige dybdeintervjuer.  Møte med styringsgruppen.
 
• Høsten 2012: Data-analyse og rapportskriving. Presentasjon av delresultati møte med styringsgruppen

• Våren 2013: Rapportering og formidling
Resultatene vil foreligge til FHF i form av en rapport. Denne kan presenteres for bransjen i ulike fora slik som seminarer, konferanser og arbeidsmøter (workshops).
 
Fokus er først og fremst på bransjens utfordringer. En er derfor opptatt av at prosjektet har en praktisk tilnærming og holder en formidlingsform som bransjen kjenner seg igjen i. Handelshøyskolen BI har for øvrig lang og utpreget erfaring med å samarbeide med norsk industri i ulike sammenhenger, og er veldig opptatt av at forskningsaktiviteter oppfattes som nyttige for næringslivet. Prosjektets deltakere har også lang erfaring fra næringslivet, både som rådgivere og ledere.
 
Milepæler i formidlingen
Delrapport: 7. desember 2011
Presentasjon av formål /på Formidlingssamling: 7. desember 2011
Presentasjon av delresultat, Formidlingssamling: 7. desember 2012
Utkast til rapport for høring: 1. april 2013
Endelig rapport: 1. mai 2013
Presentasjon strategisamling: 25. mai 2013
Faktaark – prosjektresultat: 25. mai 2013
Populærvitenskapelig artikkel: 25. mai 2013
keyboard_arrow_up