Prosjektnummer
900656
Hurtig metode for å estimere buksprenging i pelagisk fisk ombord
Bukspregning er en kvalitetsforingende prosess hvor bukområdet hos fisken brytes ned post mortem. Rapporten oppsummerer arbeidet med utviklingen av en anvendelig hurtigtest for å estimere enzymlekkasje som forårsaker bukspregning i pelagiske fiskearter.
Måleutstyret er kommersielt tilgjengelig og krever lite opplæring før bruk. Metoden er brukervennlig og gir en objektiv vurdering av protein-nedbrytende aktiviteter i fisken. Metoder for prøveuttak, reaksjonstemperatur og inkubasjonstid samt tidspunkt for prøveuttak under ombordtaking av fangsten ble testet og optimalisert i prosjektet.
Det er foreslått en ny skala som graderer enzymaktiviteten i fiskebuken. Denne skalaen er tenkt integrert med dagens skala. Det mangler imidlertid noen resultater for at denne skalaen kan ferdigstilles. Det er nødvendig å teste metoden med sterk åte for å kunne definere skalaen for ulike grader av buktæring og sannsynligheten for bukspregning. Disse måledataene trengs for å ha basis for implementering av målemetodikken.
Det neste steget i arbeidet er å implementere den nye objektive metoden og koble resultater fra målinger med kvalitetsendringer i tidsrommet fra fangst til levering ved mottaksanlegg.
Måleutstyret er kommersielt tilgjengelig og krever lite opplæring før bruk. Metoden er brukervennlig og gir en objektiv vurdering av protein-nedbrytende aktiviteter i fisken. Metoder for prøveuttak, reaksjonstemperatur og inkubasjonstid samt tidspunkt for prøveuttak under ombordtaking av fangsten ble testet og optimalisert i prosjektet.
Det er foreslått en ny skala som graderer enzymaktiviteten i fiskebuken. Denne skalaen er tenkt integrert med dagens skala. Det mangler imidlertid noen resultater for at denne skalaen kan ferdigstilles. Det er nødvendig å teste metoden med sterk åte for å kunne definere skalaen for ulike grader av buktæring og sannsynligheten for bukspregning. Disse måledataene trengs for å ha basis for implementering av målemetodikken.
Det neste steget i arbeidet er å implementere den nye objektive metoden og koble resultater fra målinger med kvalitetsendringer i tidsrommet fra fangst til levering ved mottaksanlegg.
-
Prosedyre for å vurdere bukspregning hos sild: Kortversjon
SINTEF Fiskeri og havbruk. Udatert. Av Rasa Slizyte.
-
Rapport: Prosedyre for hurtigtest ved bukspregning
SINTEF Fiskeri og havbruk. November 2011. Av Rasa Slizyte.
-
Sluttrapport: Hurtig metode for å estimere buksprenging i pelagisk fisk ombord
SINTEF. Rapport A24739. 7.10.2013. Av Rasa Slizyte, Revilija Mozuraityte og Iciar Martinez.
-
Testskjema: Prosedyre for å vurdere bukspregning hos makrell: Kortversjon
SINTEF. Udatert. Av Rasa Slizyte.
Dette er en videreføring av prosjektene “Pelagisk kvalitet fra hav til fat” (FHF-433023 og FHF-433083, samfinansiert med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd) og “Kvalitet og mattrygghet i den pelagiske verdikjeden” (FHF-432012 samfinansiert med Norges orskningsråd) hvor flere fartøy (M/S Zeta, M/S Bøen, M/S Libas og M/S Traal), Sildelaget og landindustrien var involvert, og i ettertid har også andre aktører fra flåteleddet vist sin interesse.
I dag har flåten krav på seg om å rapportere inn mengden åte i fangsten på en subjektiv skala (1–4) som ikke gir et riktig bilde av faren for buksprenging. Derfor, og etter fiskerenes ønske om å finne en objektiv metode for å predikere buksprenging, har SINTEF Fiskeri og havbrukjobbet i en rekke år med åte- og buksprengings-problematikken i pelagiske fangster. Som resultat av flere prosjekter og en doktoravhandling har man identifisert de enzymatiske aktiviteter som lekker fra fiskens fordøyelsessystem og forårsaker sprengingen.
Videre testet en to lovende varianter av analyser som skulle identifisere tilstedeværelse av proteolytisk aktivitet:
(1) Petriskåler med gelatin: Aktivitetene man har funnet i ventral muskel viser seg å bryte ned gelatin. Hvis ett ekstrakt av bukmuskel synlig bryter ned gelatin, vil det si at en har sterke proteaser tilstede, noe som indikerer lekkasje av fordøyelsesenzymer siden muskelen selv ikke inneholder slike sterke protein-nedbrytende enzymer.
(2) ATP-luminometer: Måler mengde ATP i en prøve ved hjelp av luciferase, som produserer 1 foton (1 lysenhet) per ATP molekyl. Hvis proteaser er tilstede i prøven vil disse kunne bryte ned luciferasen og derfor hemme lysproduksjon.
I dag har flåten krav på seg om å rapportere inn mengden åte i fangsten på en subjektiv skala (1–4) som ikke gir et riktig bilde av faren for buksprenging. Derfor, og etter fiskerenes ønske om å finne en objektiv metode for å predikere buksprenging, har SINTEF Fiskeri og havbrukjobbet i en rekke år med åte- og buksprengings-problematikken i pelagiske fangster. Som resultat av flere prosjekter og en doktoravhandling har man identifisert de enzymatiske aktiviteter som lekker fra fiskens fordøyelsessystem og forårsaker sprengingen.
Videre testet en to lovende varianter av analyser som skulle identifisere tilstedeværelse av proteolytisk aktivitet:
(1) Petriskåler med gelatin: Aktivitetene man har funnet i ventral muskel viser seg å bryte ned gelatin. Hvis ett ekstrakt av bukmuskel synlig bryter ned gelatin, vil det si at en har sterke proteaser tilstede, noe som indikerer lekkasje av fordøyelsesenzymer siden muskelen selv ikke inneholder slike sterke protein-nedbrytende enzymer.
(2) ATP-luminometer: Måler mengde ATP i en prøve ved hjelp av luciferase, som produserer 1 foton (1 lysenhet) per ATP molekyl. Hvis proteaser er tilstede i prøven vil disse kunne bryte ned luciferasen og derfor hemme lysproduksjon.
SINTEF Fiskeri og havbruk fikk så tilfredsstillende resultater ved bruk av ATP luminometer-metoden at man besluttet å konsentrere seg kun om denne teknikken. Utstyret er kommersielt tigjengellig (brukes til hygieneformål i industrien) og krever bare noen få modifiseringer; det tar liten plass; er enkelt å bruke (det er designet for å kunne brukes av renholdspersonale) og det krever svært lite opplæring. Resultater er objektive; målingen tar ca. 10 sekunder per prøve og data kan registreres automatisk og logges til en PC, hvilket gjør det mulig at resultater lagres sammen med sporbarhetsdata. Det eneste man må gjøre for å kunne måle proteaseaktiviteten er å lage et ekstrakt av fisken, og SINTEF Fiskeri og havbruk har utviklet en enkel metode for å utføre dette.
Å teste og tilpasse en hurtig og enkel målemetode for å estimere buksprengingen av pelagisk fangst til bruk i båter og i industrien.
Delmål
1. Å ferdigutvikle måleprotokoll for bruk ombord på fiskebåter og hos landindustrien.
2. Å teste ut med og uten åte på nyfanget fisk (inkludert toktaktivitet).
3. Å optimalisere målemetode, opplæring av fiskere og forslag til implementering.
Delmål
1. Å ferdigutvikle måleprotokoll for bruk ombord på fiskebåter og hos landindustrien.
2. Å teste ut med og uten åte på nyfanget fisk (inkludert toktaktivitet).
3. Å optimalisere målemetode, opplæring av fiskere og forslag til implementering.
Ved å implementere en hurtig objektiv målemetode ombord vil fiskere kunne estimere mulig utvikling av buksprengingen av fangsten straks etter ombordtaking, og den målte verdien vil kunne rapporteres inn som ekstra informasjon ved auksjon av fangsten. Dette vil være positivt både for flåteleddet og landsiden.
For å estimere mulige utvikling av buksprengingen skal den modifiserte ATP-luminometer-metoden testes. Metoden og utstyret er begge ferdig utviklet og kommersielt tilgjengelig, men det er ikke bruksprotokollen. For å ferdigutvikle protokollen er det essensielt at man får tilgang til både nyfanget åtefisk og nylevert åtefisk og at fiskere og industrien gir deres mening om brukervennlighet og praktisk anvendelse ombord. Testing av metoden på nyfanget fisk og åtefisk for å definere optimal tid for prøvetaking etter fangsten og resultatlesing etter prøveuttaking (dette for å unngå både falske positive og falske negative resultater). Hurtigmetodikken bør testes på båtene og i landindustrien, og fremtidige brukere må gjennomgå en kort opplæring.
Arbeidet deles inn i 3 arbeidspakker med følgende aktiviteter:
AP1: In situ (på plassen) testing og optimalisering av testprotokollen
1. Toktaktivitet: Testing av metoden på nyfanget og fisk og åtefisk for å definere optimalt tid for:
a. prøvetaking etter fangsten og
b. resultat lesing etter prøveuttaking (dette for å unngå både falske positive og falske negative resultater),
2. Testing av protokollen i landindustrien,
3. Ferdigutvikling av protokollen
AP2: Opplæring av brukere og modifisering etter deres ønsker
1. Organisere et arbeidsseminar (workshop), for å presentere analysen til næringen, opplæring av fiskere og landindustriarbeidere og undersøke næringens mening for videre optimalisering av metoden.
2. Optimalisering av metoden etter brukerens anbefalinger og ønsker, uttesting på tokt.
AP3: Presentasjon av ferdigutviklet protokoll til brukere
1. Organisere opplæringskurs med informasjon og presentasjon av optimalisert bruksprotokoll til brukere,
2. Publisere resultater (populærvitenskapelig artikler) i fagtidsskrift og som SINTEF-nyheter,
3. Levere sluttrapport til FHF og brukere med anbefalinger om implementering.
1. Toktaktivitet: Testing av metoden på nyfanget og fisk og åtefisk for å definere optimalt tid for:
a. prøvetaking etter fangsten og
b. resultat lesing etter prøveuttaking (dette for å unngå både falske positive og falske negative resultater),
2. Testing av protokollen i landindustrien,
3. Ferdigutvikling av protokollen
AP2: Opplæring av brukere og modifisering etter deres ønsker
1. Organisere et arbeidsseminar (workshop), for å presentere analysen til næringen, opplæring av fiskere og landindustriarbeidere og undersøke næringens mening for videre optimalisering av metoden.
2. Optimalisering av metoden etter brukerens anbefalinger og ønsker, uttesting på tokt.
AP3: Presentasjon av ferdigutviklet protokoll til brukere
1. Organisere opplæringskurs med informasjon og presentasjon av optimalisert bruksprotokoll til brukere,
2. Publisere resultater (populærvitenskapelig artikler) i fagtidsskrift og som SINTEF-nyheter,
3. Levere sluttrapport til FHF og brukere med anbefalinger om implementering.
Brukere blir en viktig bidragsyter i dette prosjektet da den utviklete metodikken skal testes ombord. Innspill fra brukerne vil være avgjørende i arbeidet med å tilpasse utstyret. Videre skal det gis opplæring av mannskapet i bruk av hurtigmetoden.
Leveransene i prosjektet er følgende:
1. En ferdigutviklet protokoll for bruk ombord fiskebåter og industrien for hurtig og enkel målemetode for å estimere buksprengingen av pelagisk fangst.
2. Kurs (workshop/møte) og opplæring av aktører i næringen.
3. Populærvitenskapelig artikler i fagtidsskrift.
4. SINTEF-rapport med resultater fra uttesting på nyfanget fisk med og uten åte, optimalisering av målemetode og forslag til implementering.
1. En ferdigutviklet protokoll for bruk ombord fiskebåter og industrien for hurtig og enkel målemetode for å estimere buksprengingen av pelagisk fangst.
2. Kurs (workshop/møte) og opplæring av aktører i næringen.
3. Populærvitenskapelig artikler i fagtidsskrift.
4. SINTEF-rapport med resultater fra uttesting på nyfanget fisk med og uten åte, optimalisering av målemetode og forslag til implementering.
-
Sluttrapport: Hurtig metode for å estimere buksprenging i pelagisk fisk ombord
SINTEF. Rapport A24739. 7.10.2013. Av Rasa Slizyte, Revilija Mozuraityte og Iciar Martinez.