Fosforbehov hos hurtigvoksende laks i ferskvann og tidlig sjøfase for å sikre god benhelse

Dette prosjektet hadde som hovedmål å undersøke hvordan diettnivå av fosfor (P) i ferskvann og sjøvann påvirket beinhelse hos oppdrettslaks, med hovedfokus på kombinasjonseffekter mellom nivå i fersk- og sjøvann samt effekt av temperatur i sjøvann. For å studere dette, ble laks gitt 3 diettnivåer av P (lav, medium og høy) frem til sjøvannsoverføring, og deretter gitt samme nivåer i sjøvann med full “crossover” (9 grupper) i sjøvann ved 16 °C. I tillegg ble to rene diettgrupper (lav og høy P både i fersk- og sjøvann) holdt ved 10 °C sjøvann. Foringsperioden med ulike P-fôr gikk fram til 500 gram. Deretter ble fisken holdet ved 8 °C frem til 4 kg. Det var sammenheng mellom økende diett P-nivå i ferskvann og mineralinnhold i bein ved avslutning av foringsperioden, mens diett P-nivå i sjøvann og temperatur hadde liten effekt. Forsøket viser at P-behovet for normal mineralisering av laks i ferskvann er dekket ved 0,75 % løselig P, mens diettnivå på 0,45 % løselig P er utilstrekkelig. Diettforskjellene var mindre tydelig etter overføring til sjø, men resultatene indikerer at fôr til laksesmolt bør inneholde mer enn 0,5 % løselig P for å sikre normal vekst og mineralisering under varierende miljø og oppdrettsbetingelser.

Når det gjaldt innslaget av fisk med ryggradsdeformasjoner, så var det diett P-nivå i ferskvann som hadde størst effekt; økt P gav lavere innslag av deformert fisk. Temperatur viste en langtidseffekt på hvor alvorlige deformasjonene ble; ved avslutning av forsøket (4 kg) var det betydelig mer fisk med alvorlige deformasjoner blant fisk holdt ved 16 °C enn 10 °C. Dette var også gjenspeilt i innslaget av fisk med ytre synlige ryggradsdeformasjoner ved 4 kg. Det var generelt mye fisk med bindevevsvekst rundt ryggraden – i forbindelse med ryggradsdeformasjoner – som gav problemer med bindevev i filét ved filetering. Histopatologiske analyser viste at det ble dannet brusk ved vekstsonene i virvler med lavt mineralinnhold, og at dette med tid kunne føre til at alt vevet mellom virvelen (normalt notochord vev) ble erstattet med brusk, og en påfølgende påvekst av bindevev som trengte inn i muskulaturen rundt virvelsøylen og skadet denne.

Som et tillegg i prosjektet undersøkte man innslaget av virveldeformasjoner hos villaks fanget i Figgjoelva. En radiologisk undersøkelse viste at innslaget av fisk med en eller flere deformerte ryggvirvler var omtrent likt hos villaksen som hos gruppen med minst deformasjoner i P-forsøket, men at deformasjonene var mye mer alvorlige hos forsøksfisken sammenlignet med villfiskene; blant fisk med radiologiske deformasjoner var gjennomsnittlig antall deformerte virvler 1,7 hos villaksen, mens det var 9,0 hos gruppen med minste deformasjoner og 18,9 hos gruppen med mest deformasjoner i forsøket.

Vitenskapelig publisering
– Thomas W. K. Fraser, P. Eckhard Witten, Sissel Albrektsen, Olav Breck, Ramon Fontanillas, Leo Nankervis, Tårn Helgøy Thomsen, Wolfgang Koppe, Florian Sambraus, and Per Gunnar Fjelldal, ‘Phosphorus nutrition in farmed Atlantic salmon (Salmo salar): Life stage and temperature effects on bone pathologies’, Aquaculture, 511 (2019), 734246. For an abstract and ordering details, see​ ScienceDirect at
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0044848619315546?via%3Dihub.