Til innholdet

Prosjektnummer

900863

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900863
Status: Avsluttet
Startdato: 01.01.2013
Sluttdato: 15.03.2013

Ny teknologi for kystfiske: Runddorging etter sei, hyse, torsk og makrell (forprosjekt 1)

Runddorg har tidligere vært brukt av kystfiskere, dette er et effektivt fiskeredskap som er enkelt og billig. Den har vist seg svært effektivt i fiske etter sei når seien er oppe i havet og beiter på åte. Blant fjordfiskere var den tidligere utbredt i Nord-Norge (særlig i Troms) hvor den ble brukt på speilbåter og sjarker.
 
Den 18.01.2013 møttes 5 fiskere og 4 forskere til møte i Tromsø om veien videre for å utvikle runddorga som alternativt fiskeredskap til den mindre kystflåten. Etter endt møte var det bred enighet blant fiskerne om at runddorga til Sunvald Brinchmann fra Vardø (heretter kalt Vardødorga) var det rette å satse på. Fiskerne ønsker at SINTEF/NFH skal prøve dorga for å se på ulike parametere før den blir tatt om bord i fiskebåter.
Det er et ønske fra fiskerne om å se på muligheten til å fiske sei, hyse og torsk på et krokredskap som ikke har like store driftskostnader som hånd-egnet line eller like høye investeringskostnader som autoline.
 
På kysten av Finnmark er det i sommerhalvåret store mengder hyse som står høyt oppe i havet og beiter på åte. Denne hysa fiskes på fløytline, dette er line som står fra 10–80 favn oppe i havet, avhengig av lengden på fløyt og antall fløyt pr stamp. Fløytlinefisket er kostnadskrevende, det koster rundt 260 kroner i egning, 60–70 kroner i agn per stamp, bøting av lina, samt betaling til landmann (den som skjærer opp agnet, greier vaser og legger til rette for egnerne). Det koster dermed fiskerne mellom 420 og 470 kroner å få egnet en stamp line. Det som har skjedd i de senere år er at agnprisen er gått opp mens fiskeprisen er gått ned. Det er også blitt svært vanskelig å få tak i egnere, særlig nordmenn. Hyseprisen er også lav sett i forhold til utgiftene (8–9 kr pr kg). Dette gjør at det er svært få, særlig av den lokale flåten på Finnmarkskysten som benytter seg av de rike hyseforekomstene som står rett utenfor stuedøra.
 
Samme lønnsomhetsproblematikk finner en i fisket etter torsk på våren og høsten og fløytfisket etter sei på høsten.
 
I de senere år har også makrellen kommet lengre nord og finnes i dag i fangstbare mengder helt opp til Vestfjorden. Imidlertid er rigging for vanlig makrelldorging svært dyrt, derfor er det svært få nordpå som har sett seg råd til å ta denne investeringen.
 
Det vil derfor være av stor betydning for fiskerne og fiskemottakene langs kysten å kunne bruke et billig og effektivt redskap til å fiske disse artene. Rekrutteringen til fiskeriene vil også få et løft da det vil være mulig å hente ut store verdier kun ved å benytte seg av redskapet runddorg.
Å utvikle den gamle runddorga til å bli et effektivt hel- eller delautomatisert redskap etter torsk, hyse og makrell tilpasset dagens sjarkflåte.

Resultatmål for forprosjekt
Å utvikle en plan for utvikling av prototyp runddorg i samarbeid mellom kystfiskere og SINTEF. Planen skal inneholde:
• forslag til konsept
• kravspesifikasjon
• kvalifisering av industripartnere
• budsjett for hovedprosjekt med realisering av prototyp
• prosjektskisse for hovedprosjekt
Nytteverdien for næringen vil være å gå over fra kostbar linedrift til en enklere og mer driftsøkonomisk utnyttelse av fiskeressursene hvor det bør være mulig å fiske de viktigste fiskeslag basert på fiske med runddorg.

Det vil også være enklere for fiskerne å flytte seg etter hvor fisket er best da runddorg ikke krever noe apparat på land slik det er i linefisket.
 
Flåteledd: For dem som i dag er avhengig av landegnet line påløper det i dag en kostnad på om lag en krone for å få egnet en krok. Fangstrate på 0,20–0,5 kg per krok er normalt, og en kilopris på rundt 10 kroner i snitt kan også anses som normalt. Det vil igjen si at tradisjonelt linefiske medfører en kostnad på 20–40 % av brutto omsetning bare i rigging av redskap. For et fartøy som omsetter for 200.000 kr per år blir dette 40–80.000 kr årlig som kan spares inn med en teknologi som skissert i dette prosjektet. Det gir en tilbakebetalingstid til fisker på fra 3–5 år.
Det er kjent blant enkelte fiskere nordpå at det ble utprøvd en helt ny type runddorg på 1990-tallet i Vardø. Av ulike grunner ble ikke utviklingsarbeidet videreført da, men den ble visstnok operert på dyp som tidligere ikke har vært mulig med den vanlige runddorga. Det vil derfor være av stor interesse å se på denne rundorgen på nytt.

Det vil bli gjennomført ei vurdering av ulike alternativer:
• Dersom det skulle vise seg at runddorga som ble laget i Vardø skulle være interessant for prosjektet ville det i første omgang være aktuelt å rekonstruere dette konseptet så langt som overhodet mulig. Birger Enerhaug vil gå inn med spisskompetanse på materialvalg og hydrodynamikk på konseptet fra Vardø.
• Vurdere muligheten for å bruke paravan i runddorga og se på de hydrodynamiske egenskapene til muligheten for å kunne styre dorga til det ønskelige dyp, dette har SINTEF diskutert med Norges Kystfiskarlag tidligere og det tas utgangspunkt i denne forespørselen. (Paravan er en innretning som under dorging drar agnet ned i dypet eller ut til siden i overflaten).
• Det gjøres en enkel gjennomgang av andre prinsipper for kontroll av nedsenkede objekter som presenteres for fiskerne på arbeidsseminar (workshop).

Når faggruppen har gjennomgått de ulike alternativer som nevnt ovenfor vil det bli lagt opp til et arbeidsseminar (workshop) hvor styringsgruppen og prosjektgruppen vil møtes for å komme frem til et alternativ som vil bli videreutviklet til en prototyp i et hovedprosjekt.

Rapporteringen gjøres slik at den blir grunnlag for et hovedprosjekt. Ulike finansieringskilder vurderes.

Organisering
Det vil bli dannet en styringsgruppe/faggruppe bestående av 5 sjarkfiskere langs kysten samt prosjektgruppe på 3 personer fra SINTEF Fiskeri og havbruk som kan bidra med spisskompetanse på hydrodynamikk, HMS og materialteknologi.
Det gjennomføres et åpent arbeidsseminar (workshop) med inviterte fiskere. Det utarbeides sluttrapport og skisse til hovedprosjekt.
keyboard_arrow_up