Optimalisering av miljøbetingelsene under levendelagring av kongekrabbe: Ny kunnskap for å sikre høy overlevelse, kvalitet og best mulig dyrevelferd

Forsøkene er planlagt gjennomført hos Cape Fish Group AS sine anlegg så langt som det er mulig. Prosjektgruppen ser det som viktig å gjennomføre forsøkene hos en kongekrabbeprodusent slik at man i fellesskap vil kunne øke kompetansen på levendelagringen av kongekrabbe.

 

Forsøk 1 vil kunne gi svar på hvilken individtetthet man bør bruke undere levendelagring av krabbe. Forsøk 2 vi ta for seg hvor lenge man kan mellomlagre en kongekrabbe, og eventuelt betydningen av å gi den fôr for å forbedre overlevelsen. Forsøk 3, 4 og 5 har fokus på tiltak for å forbedre velferden til krabbe ved mottak fra fisker og i perioden før krabben sendes levende til markedet eller slaktes. 

 

Krepsdyr er generelt kjent for å være aggressive og til dels kannibaler og som lever store deler av livet alene. Hos kongekrabbene er bildet litt mer nyansert. I forsøk som er gjort ved Nofima med kongekrabber er det i svært liten grad observert aggressiv adferd eller dødelighet som kan knyttes til aggresjon. Selv med fôringsregimer hvor økt aggressiv adferd kan forventes, synes krabbe å unngå konkurransesituasjoner som fører til aggressiv atferd. I en rekke langtidsstudier under eksperimentelle forhold utført er det observert et spesielt atferdsmønster hos voksen krabbe: de synes å unngå øyekontakt med hverandre. Denne atferden antas å bidra til reduserte negative sosiale interaksjoner (aggresjon). Blir tettheten for høy vil man anta at det vil oppstå negativ atferd. Systematiske studier på optimal individtetthet hos kongekrabbe er ikke gjennomført. Videre er de omtalte innledende forsøk gjort i laboratorieskala og må verifiseres i fullskala forsøk med ulike individtettheter.

 

I dag er det vanlig å benytte individtettheter på ca. 150 kg krabbe pr. m-3 (ca. 70 stk. krabber med en snittvekt på 2,2 kg ). Betydning av tetthet på overlevelse, krabbevelferd og kvalitet undersøkes ved å inkludere tre duplikate grupper av krabbe med ulik tetthet; en lav (100 kg m-3), en middels (150 kg m-3) og en høyere (200 kg m-3). Tetthet i denne sammenhengen omfatter både antall dyr og biomasse av disse dyrene pr m-3. Før forsøksstart vil samtlige krabber bli veid og individmerket for å kunne følges individuelt gjennom forsøket. Dette gjøres for å dokumentere mulige negativ sosial atferd som kan være et resultat av for høy eller for lav individtetthet. Etter 60 dager avsluttes forsøket ved at samtlige krabber evalueres for ytre skader og et utvalg av krabbene avlives for måling av kjøttinnhold i gangbein (kvalitet). Som velferdsindikator vil laktatmålinger bli gjennomført ved tre ulike tidspunkt i forsøksperioden (dag 0, 30 og 60) på et utvalg av krabbene. Dødelighet i forsøksperioden vil bli registrert daglig.

I tillegg vil muskelen i gangbein bli vurdert ut i fra en skala fra 0 til 2 for å vurdere mulige effekter av muskeldegenerering /muskel nekrose (MN; enzymatisk degradering av muskel) som følge av ulike tettheter. 0= Ingen indikasjon MN, 1=indikasjon på MN (bløt muskel) ,2=Sikker observasjon på MN (muskelen er totalt grøtaktig og ødelagt).  Tilsvarende skala er benyttet på sjøkreps hvor muskel degenerering er på vist som følge av fordøyelsesenzymer lekker ut av hepatopancreas.

Hypotesen er at tettheten benyttet i dette forsøket ikke har negativ betydning for skadefrekvens eller krabbens velferd. Ved et slikt utfall kan rent økonomiske hensyn legges til grunn for valg av produksjonstetthet. Andre utfall vil bety at minimums- eller maksimumsgrenser for tetthet bør innføres i produksjonen for å sikre dyrenes velferd og produktets kvalitet.

 

Betydning av produksjonsfaktorene fôrtilgjengelighet på kvalitet og krabbevelferd er en viktig faktor som bør kartlegges. Daglig fôrinntak til voksen kongekrabbe er relativt lavt. Forsøk utført ved Nofima viser at en voksen krabbe spiser mellom 2 og 10 gram fôr per dag avhengig av temperatur og tid etter skallskifte. Videre viser fôrinntaket hos enkeltindivider en syklisk variasjon på ca. 14 dager fra intet fôrinntak til topp i fôrinntak. Det som også er observert er at krabben ødelegger mye fôr etter at dyret er mett ved å knuse fôret uten å spise det, noe som fører til et svært høyt fôrspill og dårlig vannmiljø.

Prosjektgruppen ønsker i denne delen av forsøket å teste ut om man kan forbedre krabbensvelferd ved å tilby krabben fôr under mellomlagring. Som referanse brukes en gruppe som ikke fôres. 

 

Kontrollgruppene (A og B) følger standard produksjonsforhold med daglig fôring med tørrfôr (A) (Nofima sitt kongekrabbefôr) og naturlig byttedyr (sei/blåskjell) (B) etter tabell utarbeidet av Nofima. Gruppe (C) vil bli holdt på sult gjennom forsøksperioden. Etter 60 dager avsluttes forsøket ved at samtlige krabber evalueres for ytre skader og et utvalg av krabbene avlives for måling av kjøttinnhold i gangbein (kvalitet). Som velferdsindikator vil laktatmålinger bli gjennomført ved tre ulike tidspunkt i forsøksperioden (dag 0, 30 og 60) på et utvalg av krabbene i samtlige grupper. Dødelighet registreres daglig og prosjektet stoppes ved eventuelt forhøyet dødelighet. I tillegg vil muskelen i gangbein bli vurdert ut i fra en skala fra 0 til 2 for å vurdere mulige effekter av muskeldegenerering/ muskel nekrose (metode beskrevet under forsøk 1).

Utgangshypotesen er at fravær av fôring ikke fører til negativ velferd (skade eller forhøyet dødelighet). Hvis utfallet er et at mangel på fôrtilgang føre til økt aggresjon og redusert velferd og slaktekvalitet bør krabben fôres ved mellomlagring.

 

Målet dette delprosjektet er å unngå negative faktorer som kan gi dårlig krabbevelferd og økt sannsynlighet for dødelighet under transport av levende krabbe til markedet. Voksen kongekrabbe er i utgangspunktet et sosialt og robust dyr med et relativt lavt stoffskifte som egner seg for levendetransport. I utgangspunktet er det lite vitenskapelig kunnskap tilgjengelig knyttet til optimal transport av levende kongekrabber. Hos store internasjonale aktører på levende transport av ulike hummerarter som “amerikansk hummer” fra USA og “spiny lobster” fra New Zealand, er det vanlig prosedyre å kjøle ned dyrene før transport til markedet. Dette gjøres primært for å øke overlevelsen ved at stoffskifte senkes og dyrene går mer eller mindre i “dvale” under transport til markedet.

Innledende forsøk utført av Nofima på kongekrabbe viser at nedkjøling har samme effekt hos kongekrabbe, noe som med stor sannsynlighet kan bidra til å forbedre krabbenes overlevelse under transport. Spesielt vil dette være aktuelt under sommer- og høstforhold hvor sjøvannstemperaturene er høye.
 
Forsøksbeskrivelse

Prosjektgruppen ønsker i denne delen av prosjektet å teste betydningen av nedkjøling på overlevelse hos kongekrabbe under simulerte transportforsøk og under reelle forhold. Det vil bli satt opp et forsøk bestående av tre grupper av tilfeldig utvalg krabber. Den ene gruppen (kontroll) vil bli holdt på konstant naturlig temperatur før transport (slik det blir gjort i dag). De to andre gruppene vil bli nedkjølt (RSW-anlegg) til to ulike temperaturer (henholdsvis 4 ºC og 1 ºC) over en perioden på 12 og 24 timer. I tillegg til stressmålinger (laktat) vil oksygenforbruket bli målt (metabolisme) som en velferdsindikator på effekten av nedkjøling. Metoden som kommer best ut vil bli testet under reelle sendinger til markedet med tilbakemelding fra markedet.

Utgangshypotesen er at nedkjøling har en positiv effekt på krabbevelferd. Hvis utfallet blir mangel på en slik effekt bør krabben ikke kjøles ned før transport og dagens metode beholdes.

 

Hos de store internasjonale aktørene på levendetransport av for eksempel “amerikansk hummer”, “rock lobster” og “spiny lobster” er det utviklet et skjema for visuell evaluering av dyr før forsendelse til marked. Dette er gjort for å luke ut svake individ som med stor sannsynlighet ikke vil klare levende-transporten. Kriteriene som brukes er halestyrke, leggstyrke, antennestyrke, skader, klypestyrke, tykkelse på skall og dyrenes evne til å rette seg opp. På bakgrunn av disse kriteriene gir de score fra 1 til 3, hvor score 1 betyr eksporter og score 3 betyr ikke eksport.

Forsøksbeskrivelse

Man ønsker i denne delen av prosjektet å teste ut om det er mulig å bruke allerede eksisterende score-kriterier på kongekrabbe for å luke ut eventuelle svake individ som ikke bør eksporteres.

 

En del av krabbene som leveres fra ordinært krabbefiske er i dårlig forfatning. I stor grad skyldes det transportbetingelsene krabbene har vært utsatt for (eksempel på faktorer som kan ha en negativ effekt på overlevelse er; tørrtransport, for lite vann, mangel på oksygen, høye vanntemperaturer, innslag av ferskvann under transport, uvær under transport som gir slag). Krabbe som har vært utsatt for slike negative faktorer er i dårlig forfatning og kan i verste fall dø i løpet av de første timene/dagene etter fangst. Tiltak for å forbedre overlevelsen hos disse krabbene er viktig både ut fra dyrevelferds- og bedriftsøkonomiske hensyn.

 

Forsøksbeskrivelse

Man ønsker i denne delen av prosjektet å teste ut om det er mulig å bruke mottakskar med svært høy vannkvalitet, hvor en tilfører ekstra oksygen samtidig som man fjerner CO2 fra karene effektivt (krabbesykehus). Systemet som prosjektgruppen har tenkt å teste ut er et relativt billig portabelt oksygeneringssystem utviklet i Japan. Utstyret er kommersielt tilgjengelig. Det er basert på en enkel oksygengenerator og injektor som produserer mikrooksygenbobler i karet samtidig som det fjerner CO2. Som referanse til dette systemet brukes en klassisk injisering av oksygen ved bruk av keramiske steiner og gass fra flaske. Overlevelse og stress (laktat nivå) vil bli brukt som kriterier for evaluering av et slikt system.