Prosjektnummer
901165
Effekter av strukturering i norsk fiskerinæring
Utdrag fra fagrapport og resultatsammendrag
Fisk er en begrenset ressurs. Både fangst- og foredlingsleddet må følge inntekts- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Strukturtiltak er innført for å redusere antall fartøyer, styrke kvotegrunnlaget for gjenværende fartøyer samt redusere ulønnsom overkapasitet. Det er likevel store variasjoner hva gjelder struktureringsgrad i de ulike fartøygruppene. Mens gruppene torsketrål, autoline, seitrål og pelagisk trål har en relativt høy struktureringsgrad (henholdsvis 61.6 %, 70 %, 72 % og 68 %), har gruppene ringnot og konvensjonelle kystfiskefartøy en relativt lav struktureringsgrad (henholdsvis 19 % og 30 %).
Fisk er en begrenset ressurs. Både fangst- og foredlingsleddet må følge inntekts- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Strukturtiltak er innført for å redusere antall fartøyer, styrke kvotegrunnlaget for gjenværende fartøyer samt redusere ulønnsom overkapasitet. Det er likevel store variasjoner hva gjelder struktureringsgrad i de ulike fartøygruppene. Mens gruppene torsketrål, autoline, seitrål og pelagisk trål har en relativt høy struktureringsgrad (henholdsvis 61.6 %, 70 %, 72 % og 68 %), har gruppene ringnot og konvensjonelle kystfiskefartøy en relativt lav struktureringsgrad (henholdsvis 19 % og 30 %).
Over tid har strukturordninger ført til en betydelig reduksjon i antall fartøyer og når det gjelder den strukturelle sammensetningen av fiskeflåten. Kystflåten har fått økt teknisk mobilitet når det gjelder fangstområder og leveringssted. Studier av gruppen torsketrål viser at strukturtiltak representerer en miljøgevinst i form av bedre kapasitetsutnyttelse og redusert forbruk av drivstoff. Økonomiske analyser av flåten viser også at strukturtiltak kan representere en effektivitetsgevinst.
Et viktig spørsmål kan være om strukturtiltakene i fiskeflåten påvirker foredlingsindustriens organisering og rammevilkår. Over tid er det marginale endringer i fangst- og landingsmønsteret. Det er tendenser til at strukturerte fartøyer (torsk) har svakere sesongtopper og lengre sesonger. Tilsvarende kan fartøyer som disponerer ulike deltakeradganger gi tendenser til sterkere sesongtopper for ulike fiskeri. Det er reduksjon i antall landinger innen både pelagisk og torskesektoren, men denne reduksjonen er ikke signifikant større for fartøyer som har strukturert versus fartøygrupper som ikke har strukturert.
Mens adgangen til å drive fiskeri er strengt regulert, er det fri adgang til å etablere landbasert foredlingsvirksomhet. Dette betyr at strukturelle endringer i foredlingsleddet ikke ensidig er en funksjon av strukturtiltak i flåteleddet og vice versa. Også deregulering av foredlingsindustrien, globalisering av handelen med fisk og et høyt kostnadsnivå i Norge, er viktige drivere for strukturelle endringer i foredlingsindustrien.
Strukturering er et svært viktig tema for aktører i fiskerinæringen og for næringen som helhet. Det er og naturlig nok et politisk tema, og et tema der aktører med sine forskjellige interesser møtes i dialog og ordskifter. Da er det av betydelig verdi å bringe frem forskningsbasert kunnskap og analyse. Det vil være viktig for å bidra til at vurderinger og beslutninger er basert på så gode fakta som mulig.
Prosjektet gir derfor et verdifullt bidrag til næringen, og vil være nyttig for aktører både på flåte og industrisiden, for næringsorganisasjoner og for myndighetene.
-
Sluttrapport: Effekter av strukturering i norsk fiskerinæring
SINTEF. Rapport A27323. 27. oktober 2015. Av Dag Standal, Ingeborg Ratvik og Roger Richardsen.
Prosjektet er initiert som følge av innspill fra Norges Fiskarlag, og behandlet i tråd med vanlige rutiner for innspillshåndtering i FHF.
Strukturering i norsk fiskerinæring, både på flåte- og industrisiden er et tema med betydelig interesse. Det er og et område som av naturlige grunner er sterkt politisert, og der aktører kan ha svært forskjellige ståsteder.
Forskningsbasert analyse og utredninger om effekter av strukturering som har skjedd i flåte og industrien vil derfor kunne være verdifulle bidrag til en diskusjoner som alltid vil eksistere i næringen, og være verdifull bakgrunn for aktører og myndigheter i sine vurderinger.
Strukturering i norsk fiskerinæring, både på flåte- og industrisiden er et tema med betydelig interesse. Det er og et område som av naturlige grunner er sterkt politisert, og der aktører kan ha svært forskjellige ståsteder.
Forskningsbasert analyse og utredninger om effekter av strukturering som har skjedd i flåte og industrien vil derfor kunne være verdifulle bidrag til en diskusjoner som alltid vil eksistere i næringen, og være verdifull bakgrunn for aktører og myndigheter i sine vurderinger.
Å foreta en grundig forskningsbasert analyse som danner grunnlag for vurderinger av fremtidige rammebetingelser i flåte, industri og hos myndigheter.
Arbeidet vil være et nyttig verktøy for flåte og industri, samt myndigheter i vurdering av fremtidige rammebetingelser.
Oppdraget planlegges gjennomført slik:
1. Beskrivelse av hvilken strukturering som har funnet sted de siste 10 år
I tillegg er det behov for å sette strukturpolitikken i en sammenheng: i) Hva er bakgrunnen for framveksten av ulike strukturpolitiske ordninger? og ii) Hvordan uttrykkes endringer i politikk og utviklingen i forvaltningsprinsipper i strukturpolitikken?
2. En vurdering av de økonomiske konsekvensene av struktureringen
Data for evaluering av direkte økonomiske konsekvenser av struktureringen vil først og fremst måtte baseres på eksisterende sekundærmateriale, som for eksempel:
i) budsjettnemda for fiskeriene – Flåteleddet og
ii) driftsundersøkelser for fiskeindustrien – Fiskeindustrien.
Også andre kilder vil bli vurdert benyttet. De siste lønnsomhetstallene i Fiskeridirektoratets statistikkdatabase er for 2013. Tallene for 2014 blir i følge direktoratet først publisert i november 2015. 10-årsserien 2004–2013 benyttes i dette arbeidet.
Data for evaluering av direkte økonomiske konsekvenser av struktureringen vil først og fremst måtte baseres på eksisterende sekundærmateriale, som for eksempel:
i) budsjettnemda for fiskeriene – Flåteleddet og
ii) driftsundersøkelser for fiskeindustrien – Fiskeindustrien.
Også andre kilder vil bli vurdert benyttet. De siste lønnsomhetstallene i Fiskeridirektoratets statistikkdatabase er for 2013. Tallene for 2014 blir i følge direktoratet først publisert i november 2015. 10-årsserien 2004–2013 benyttes i dette arbeidet.
3. Hva ville situasjonen vært dersom man ikke hadde hatt strukturordninger?
Her vil det ble foretatt en kvalitativ beskrivelse og vurdering. Når det gjelder å vurdere hva situasjonen hadde vært uten strukturordninger, vil man vurdere å ta utgangspunkt i den såkalte Gordon-Schaefer-modellen. Hypotesen vil være at dersom det ikke hadde skjedd en strukturering, så ville det mest trolig ha holdt ved like en ulønnsom overkapasitet, en strategi som ville ha marginalisert fiskeflåten økonomisk og ført til sterkere fordelingskonflikter mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper og mellom regioner, samt redusert flåtefornying og mindre attraktive arbeidsplasser. Det ville også ført til potensielt press på TAC-regimet, i form av overfiske, svart-salg, high grading etc.
4. Samfunnsmessige konsekvenser
Samfunnsmessige konsekvenser av strukturering innbefatter både positive og negative ringvirkninger på resten av samfunnet som følge av bevisste strukturordninger i en næringssektor. Metodisk kan slike analyser være forbundet med utfordringer når det gjelder hvilke kategorier av samfunnsmessig effekter som skal vektlegges; for eksempel Økonomiske effekter som henspiller på produktivitet, kostnader, innovasjonsevne, konkurransekraft, resultat, eksport, sysselsetting, m.m.
Samfunnsmessige konsekvenser av strukturering innbefatter både positive og negative ringvirkninger på resten av samfunnet som følge av bevisste strukturordninger i en næringssektor. Metodisk kan slike analyser være forbundet med utfordringer når det gjelder hvilke kategorier av samfunnsmessig effekter som skal vektlegges; for eksempel Økonomiske effekter som henspiller på produktivitet, kostnader, innovasjonsevne, konkurransekraft, resultat, eksport, sysselsetting, m.m.
Miljømessige effekter henspiller på endringer i miljø og livsstil, forurensing og forbedret utnyttelse av naturressurser. Mens sosiale effekter kan være forbedring av livskvalitet, kompetanseutvikling, ekspertise og ledelse samt forbedret helse og trygghet. Metodisk er slike målinger utfordrende. Det kan være vanskelig å fastslå hva som kontrafaktisk ville skjedd dersom strukturendringer som beskrives ikke hadde funnet sted. Man ser nærmere på samfunnsmessige effekter av strukturendringer i flåtesektoren, og det er derfor naturlig å vektlegge økonomiske effekter med utgangspunkt i case-beskrivelser fra gjennomførte ordninger.
Formidles på Fiskarlagets landsmøte. Deretter til næringsorganisasjoner, samt til myndigheter. SINTEF står for fri forskningsformidling etter levering. FHF informerer aktivt mot næring.
-
Sluttrapport: Effekter av strukturering i norsk fiskerinæring
SINTEF. Rapport A27323. 27. oktober 2015. Av Dag Standal, Ingeborg Ratvik og Roger Richardsen.