Til innholdet

Prosjektnummer

901345

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901345
Status: Avsluttet
Startdato: 01.03.2017
Sluttdato: 15.01.2018
Fagfelt: Felles satsingsområder; Marked og samfunn

Kartlegging av muligheter for etablering av kontraktsmarked i førstehåndsomsetningen av fisk

• De viktigste suksesskriteriene for et velfungerende kontraktsmarked er høy aktivitet i spotmarkedet, en transparent prisdannelse, mangel på markedsintervensjon og høy prisusikkerhet. I tillegg må aktørene i næringen være tilstrekkelig bekymret for risiko til å ønske prissikring.
• Fryst torsk (NR), NVG-sild (SSL) og fryst sei (SUROFI) oppfyller i stor grad kriteriene om transparent prisdannelse og lite innslag av markedsintervensjon. Videre analyser av prisusikkerhet og spotmarkedsaktivitet viser at fryst torsk og NVG-sild er mest lovende for opprettelse av et kontraktsmarked. Fryst sei viste mer sporadisk handel og er i utgangspunktet mindre egnet. 
• Et kontraktsmarked vil være ukjent for mange, og det er en del som tror at kontraktsmarkedet er forbundet med høy risiko, til tross for at slike markeder brukes primært til å redusere prisusikkerhet. Det vil derfor være veldig viktig å bygge kompetanse på bruk av slike kontrakter.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det er gjennomført en litteraturstudie for å kartlegge hva som skal til for å etablere et kontraktsmarked i førstehåndsomsetningen av villfisk. Denne analysen resulterte i et sett med suksesskriterier, hvor de viktigste var høy aktivitet i spotmarkedet, transparent prisdannelse, mangel på markedsintervensjon og høy prisusikkerhet. I tillegg må aktørene i næringen være tilstrekkelig bekymret for denne risikoen. 

Tre fiskeslag ble valgt ut for videre analyser: fryst torsk (Norges Råfisklag), norsk vårgytende sild (NVG-sild) (Norges Sildesalgslag) og fryst sei (SUROFI), primært på grunn av at det enten er etablert dynamiske minstepriser eller det ikke er definert en minstepris i disse markedene. Faste minstepriser blir vurdert som negativt for et kontraktsmarked. Videre er disse artene betydelige med hensyn til omsetningsstørrelse, og de har et aktivt auksjonssystem.

Disse tre artene ble så analysert med hensyn til prisusikkerhet og spotmarkedsaktivitet, hvor oppmerksomheten var rettet mot om disse fiskeslagene handles ofte (og at det er mange transaksjoner per dag), om det var perioder uten handler, og om det var sesongvariasjoner.

Basert på de innledende analysene trekkes noen konklusjoner om de tre valgte markedene. Det er relativt høy aktivitet i spotmarkedene for fryst torsk, NVG-sild og fryst sei. Av disse så peker fryst torsk seg ut som det markedet med høyest aktivitet, og aktiviteten virker å være relativt jevnt året rundt (men med topper i vintersesongen). NVG-sild har også høy spotmarkedsaktivitet, men dette er begrenset til vinterhalvåret. Dette er et element som er viktig å ta hensyn til når en designer kontrakter. Det kan være fordelaktig å begrense et kontraktsmarked til de månedene med høyest aktivitet. Fryst sei er det markedet med minst spotmarkedsaktivitet, og aktiviteten er veldig varierende gjennom året.

Analysene av prisvolatilitet viser helt klart at alle tre artene tilfredsstiller dette viktige sukses­skriteriet. Fryst torsk, NVG-sild og fryst sei er kjennetegnet ved relativ høy prisusikkerhet sammen­lignet med andre råvarer.

Det eksisterer en rekke egenskaper ved kontraktene som er med å bidra til suksess i et kontraktsmarked: i) Samsvar mellom det som skal sikres og sikringsverktøyet; ii) Kontraktsegenskaper; iii) Uavhengig avregningspris; og iv) Beskyttelse mot manipulering). Siden det ikke finnes et kontraktsmarked for førstehåndsomsetningen av fisk, er det ikke et datagrunnlag for å undersøke dette. Men, det gir viktig innsikt i hvordan en kan lage kontraktene hvis en bestemmer seg for å utvikle et kontraktsmarked (kontraktdesign).

Egenskaper ved markedsplassen er også veldig viktige for suksess i et kontraktsmarked: i) Kjøperne må ønske sikring; ii) Selgerne må ønske sikring; iii) Attraktivt for spekulanter; og iv) Størrelse og tillit til markedsplassen. Dette går på hvorvidt aktørene i markedet er interessert i å bruke kontrakter til å styre risiko. Hvor redde er de for risiko? Hvis hverken kjøpere eller selgere bekymrer seg for den store prisusikkerheten, er det ikke et grunnlag for et kontraktsmarked. En analyse av risikoaversjon vil gi innsikt i hvordan aktørene tenker og agerer rundt risiko. Siden det ikke finnes et kontraktsmarked, er en avhengig av survey­undersøkelser for å få denne innsikten.

Hvis det finnes alternativer til et kontraktsmarked, vil sannsynligheten for suksess minke betydelig. Et eksempel på dette er laksemarkedet, hvor det er omfattende innslag av bilaterale salgsavtaler. Det er viktig å kartlegge graden av alternative omsetningsmåter og markeder da dette er et viktig suksesskriterium. En høy andel av omsetningen via auksjon vil være fordelaktig. For eksempel er det innen førstehåndsmarkedet for pelagisk råstoff ulike restriksjoner på salg utenom auksjonssystemet, noe som reduserer muligheten for bruk av alternative omsetningsformer. Graden av vertikal integrasjon i verdikjeden er også en relevant faktor, der mer egenovertakelser o.l. vil være negativt for suksessen til et kontraktsmarked. Det vil ikke være nødvendig med prissikring på råstoff som inngår i en bedriftsintern produksjonsprosess.

Konklusjonen er at fryst torsk og NVG-sild er de mest lovende fiskeslagene for opprettelse av et kontraktsmarked. Fryst torsk ble handlet året rundt og det kan etableres kontrakter for alle måneder, mens det for NVG-sild kun vil være aktuelt å introdusere et kontraktsmarked for november–februar perioden. Fryst sei viste mer sporadisk handel og er i utgangspunktet mindre egnet (dette kan endre seg hvis man i videre analyser utvider til å se på det totale førstehåndsmarkedet for fryst sei i Norge). 
Prosjektet har svart på alle problemstillingene som ble reist i innledende fase av arbeidet. 

Førstehåndsmarkedene er komplekse og består av mange selgere og kjøpere av svært ulik størrelse. Store kvanta omsettes gjerne i korte, hektiske sesonger. Det fangstes på – og omsettes – svært mange fiskeslag og råstoffet leveres ofte ferskt og er lett bedervelig. Mange forhold ligger utenfor den enkelte aktørs kontroll og skaper således prisusikkerhet, både på kjøpersiden og på selgersiden.

Prosjektet har kartlagt muligheter og utfordringer knyttet til etablering av kontraktsmarked (eller råvarebørs) og vil kunne danne basis for å utvikle omsetningssystemer som kompletterer dagens ordninger, evt. åpne for nye markeder og kunder som ønsker fastpriskontrakter (f.eks. supermarkedkjeder, hoteller, restauranter og catering) og dermed øke etterspørselen. Når aktørene kan trygge sine marginer i fastpriskontrakter, reduseres risikoen og en større del av verdiskapingen vil kunne tilføres fisker. 
I løpet av 2016 er det innført prøveordninger med dynamiske minstepriser i Norges Sildesalgslag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Norges Råfisklag. Salgslagene og kjøperorganisasjonene har valgt ulike løsninger for hvordan minsteprisene fastsettes, men hovedprinsippet er at de følger markedsutviklingen.

Dynamisk minstepris innebærer at minsteprisene justeres i korte intervall basert på ulike markedsindikatorer. Den kompliserte oppgaven med å fastsette minstepriser med utgangspunkt i prognoser for fremtidig markedsutvikling internasjonalt, unngås. Dynamisk minstepris kan imidlertid innebære at noen fiskere føler sin inntektstrygghet svekket, og fiskeindustrien kan oppleve større variasjon i innkjøpspris. En fastsatt minstepris kan aktørene oppfatte som informasjon om forventede priser frem i tid. Denne informasjonen forsvinner ved innføring av dynamisk minstepris. 
 
Rundt om i verden finnes mange børser der ulike råvarer handles. Dette gjelder børser for handel av energi, råvarer fra landbruk og oppdrett, metaller osv. I Norge har vi to råvarebørser, NordPool for elektrisk energi og FishPool for laks. Hovedformålet med slike børser er å ha et tilbud for råvareleverandørene og råvarekjøperne til å sikre pris for fremtidige leveranser og kjøp. Samtidig er slike børser en markedsplass for finansielle investorer som ønsker muligheter for dynamisk handel av finansielle papirer knyttet opp mot råvaremarkeder. 
 
Innenfor sjømat har vi laksebørsen FishPool i Norge og noen få børser ellers i verden basert på oppdrettet sjømat, bl.a. reker. Innenfor det fangstbaserte segmentet innen sjømat finnes det – så langt prosjektgruppen har erfart – ikke noen råvarebørs av betydning. I flere av Norges konkurrentland innen fangstbasert sektor dominerer de vertikalintegrerte selskapene. Hos disse – eksempelvis hos islandske aktører - inngår råvarene i stor grad som del i en produksjonsprosess internt i et selskap. Da er sikring av råvarepris ikke interessant. I Norge har vi imidlertid en lovgivning som sterkt begrenser mulighetene for vertikal integrasjon. Vi vil i overskuelig fremtid ha en situasjon der størstedelen av fiskeflåten opererer i et reelt råvaremarked. Samtidig skjer det en strukturering og sammenslåing av flåten i rederier som profesjonaliserer driften. Denne utviklingen vil etter alt å dømme fortsette. Behovet for å kunne sikre fremtidige priser for hele eller deler av kvotene, vil trolig øke.
Å kartlegge mulighetene og betingelsene for å etablere et uavhengig kontraktsmarked innenfor førstehåndsomsetningen av sjømat fra fangstbasert sektor.

Delmål
• Å skaffe til veie forskningsbasert kunnskap som belyser problemstillingen og gir et faglig grunnlag for videre diskusjon og utforming av modeller for et kontraktsmarked for villfanget fisk.
• Å vurdere og foreslå hvilke deler av førstehåndsomsetningen som er best egnet seg for et kontraktsmarked.
En kartlegging av mulighetene og behovene for å utvikle kontraktsmarkeder for råvarer fra fangstbasert sektor vil potensielt kunne få stor nytte for aktørene. Det kan gi grunnlaget for å utvikle systemer som kompletterer dagens ordninger og føre til enda mer fungerende markeder.
 
Et velfungerende kontraktsmarked vil f.eks. gi mulighet til å tilby fastprisavtaler til supermarkedkjeder, hotell, restaurant og catering, og derved utvikle etterspørselen etter norsk fisk. Når aktørene kan trygge sine marginer i fastpriskontrakter, reduseres risikoen og en større del av verdiskapningen vil kunne tilføres fisker.
Arbeidet vil foregå i to faser som vil være overlappende i tid.
 
Første fase vil være gjennomgang og beskrivelse av relevant forskning innenfor fagområdet. Her vil oppmerksomheten være rettet mot hvilke erfaringer som er høstet fra slike markeder og hvilke forutsetninger som må være tilstede for å lykkes med slike markeder.

Andre fase vil være å vurdere hvilke utfordringer slike markeder vil møte i dagens førstehåndsmarkedet for villfanget fisk i Norge. I denne fasen vil det være viktig å vurdere hvilke deler av dagens førstehåndsmarked som har de beste forutsetningene for å etablere et kontraktmarked.
Følgende formidling er planlagt:
• Tre møter i referansegruppe (m/ referat) (31.03.2017, 31.08.2017, 15.12.2017) bestående av representanter for Sjømat Norge, Norges Fiskarlag og de tre største salgslagene.
• To arbeidsnotat (fase 1 og fase 2) som presenteres på referansegruppemøtene.
• En fagrapport som belyser de sentrale funnene i prosjektet og hvilke implikasjoner de gir for etablering av kontraktsmarked i ulike deler av førstehåndsmarkedet.
• En populærvitenskapelig artikkel som oppsummerer funnene i prosjektet.

Relaterte FHF-prosjekter

Referansepriser i førstehåndsmarkedet for hvitfisk Prosjektnummer: 901240

Medieomtale

Nye markeder med fiskesalg på kontrakt?
nofima.no
Nye markeder med fiskesalg på kontrakt?
fiskeribladetfiskaren.no (passord)