Prosjektnummer
901517
Konsekvenser ved langvarig lukking av det russiske markedet for sild
Analysert implikasjoner av en langsiktig lukking av det russiske markedet, en analyse som er verdifull for både myndigheter, næringsorganisasjoner og enkeltaktører for å utvikle strategier som sikrer markedsadgang for fremtidige sildevolumer
• Norsk sildenæring er robust og økonomisk bærekraftig i dagens situasjon med en fleksibilitet basert på en flerarts råstoffbase.
• Bortfallet av det russiske markedet har vært dramatisk for norsk sildenæring. Markedet har virket stabiliserende i forhold til den totale markedssituasjonen for NVG‐sild og har således hatt en viktig betydning.
• Det russiske markedet vil ikke bli tilgjengelig for norsk sildenæring på kort sikt (tidligst 2020). Russlands egenforsyning er styrket, men tross dette er det et tilbuds‐“underskudd” på ca. 80 tusen tonn til det russiske markedet.
• Dersom den norske kvoten på NVG‐sild økes opp mot 500 tusen tonn vil dette skape en ubalanse i markedet med sterkt prispress nedover, dersom man ikke videreutvikler eksisterende stabile markeder, samt utvikler nye markeder.
• Bortfallet av det russiske markedet har vært dramatisk for norsk sildenæring. Markedet har virket stabiliserende i forhold til den totale markedssituasjonen for NVG‐sild og har således hatt en viktig betydning.
• Det russiske markedet vil ikke bli tilgjengelig for norsk sildenæring på kort sikt (tidligst 2020). Russlands egenforsyning er styrket, men tross dette er det et tilbuds‐“underskudd” på ca. 80 tusen tonn til det russiske markedet.
• Dersom den norske kvoten på NVG‐sild økes opp mot 500 tusen tonn vil dette skape en ubalanse i markedet med sterkt prispress nedover, dersom man ikke videreutvikler eksisterende stabile markeder, samt utvikler nye markeder.
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
7. august 2014 besluttet russiske myndigheter å forby import av sjømat fra Norge til Russland. Dette var en del av en embargo mellom Vesten og Russland som fulgte av den russiske annekteringen av Krim. Utfallet ble at adgangen til det russiske markedet ble stengt for norsk sjømat – også sild. For sildenæringen har stengningen av dette markedet vært dramatisk fordi Russland inntil 2014 var det største enkeltmarked for NVG-sild. Eksporten av NVG-sild til Russland har vært svært stabil målt i relativ andel av totaleksporten – i snitt mellom 26 og 30 %. Det russiske markedet har hatt en stor andel av den totale norske eksporten hvor litt i overkant av hver fjerde NVG-sild som ble eksportert fra Norge mellom 2009 og 2014 gikk til det russiske markedet. Prosjektet har tatt for seg hvilke markedsmessige og strukturelle effekter en langvarig stengning av det russiske markedet for sild fra Norge medfører for den norske sildenæringen.
For den pelagiske sektoren i Norge er NVG-sild en av flere fiskearter som utgjør ressursgrunnlaget. Både på fartøy- og industrisiden har det over de siste tiårene vært en betydelig konsolidering. Hovedtrekket er færre og større, mer effektive enheter. Sildefisket er et typisk sesongfiskeri, der stor kapasitet i fangst og foredling settes inn over en begrenset periode av året. Det overordnede bildet er at produksjonen er styrt av kvotestørrelse på den ene siden og markedsadgang på den andre siden. Markedet for sildeprodukter er delt i to hovedkategorier, a) det nord-europeiske markedet pluss Polen og Litauen og b) øvrige markedsland i Øst-Europa og i Afrika. Frem til august 2014 var Russland et av de viktigste markedene for NVG-sild og sto sammen med landene i kategori a) som et stabilt og robust marked. Det russiske markedet har ikke bare vært et stort marked for norsk sild, det har også vært en viktig stabilisator fordi det var forutsigbart i volum og verdi i motsetning til de såkalte “avlastningsmarkedene”. Nå når det russiske markedet er borte er det større svingninger i sildemarkedet.
Utestengelsen fra det russiske markedet var dramatisk for norsk sildenæring. Men sammenfallet med sterk reduksjon av kvoten på NVG-sild, som var rekordlav i 2015 med landinger på ca. 180 tusen tonn, gjorde at markedsproblemene ikke ble påtrengende stort for aktørene i verdikjeden (flåte, landindustri og eksportører). Balansen mellom markedsadgang og tilgjengelig råstoff er kritisk for sildenæringen.
Slik det ser til å utvikle seg de nærmeste årene vil kvoten på NVG-sild øke, mens markedssituasjonen forblir uendret. Det er derfor viktig at det legges opp til et arbeid med å foreta en systematisk gjennomgang av eksisterende og potensielle markeder for norskprodusert NVG-sild. En slik gjennomgang burde inneholde en nærmere vurdering av markedene i aksen stabile – uforutsigbare, samt en kartlegging av potensielle nye markeder og muligheten for en bedre posisjonering av norskprodusert NVG-sild i utvalgte etablert og nye markeder. Forventningen til et slikt arbeid er at sildenæringen vil kunne øke det totale økonomiske utbyttet.
En hovedkonklusjon er at sildenæringen har en robust og økonomisk bærekraftig plattform i dagens situasjon. Effektiv produksjon, samt fleksibilitet i forhold til markeder og råstoffbase er viktige faktorer.
7. august 2014 besluttet russiske myndigheter å forby import av sjømat fra Norge til Russland. Dette var en del av en embargo mellom Vesten og Russland som fulgte av den russiske annekteringen av Krim. Utfallet ble at adgangen til det russiske markedet ble stengt for norsk sjømat – også sild. For sildenæringen har stengningen av dette markedet vært dramatisk fordi Russland inntil 2014 var det største enkeltmarked for NVG-sild. Eksporten av NVG-sild til Russland har vært svært stabil målt i relativ andel av totaleksporten – i snitt mellom 26 og 30 %. Det russiske markedet har hatt en stor andel av den totale norske eksporten hvor litt i overkant av hver fjerde NVG-sild som ble eksportert fra Norge mellom 2009 og 2014 gikk til det russiske markedet. Prosjektet har tatt for seg hvilke markedsmessige og strukturelle effekter en langvarig stengning av det russiske markedet for sild fra Norge medfører for den norske sildenæringen.
For den pelagiske sektoren i Norge er NVG-sild en av flere fiskearter som utgjør ressursgrunnlaget. Både på fartøy- og industrisiden har det over de siste tiårene vært en betydelig konsolidering. Hovedtrekket er færre og større, mer effektive enheter. Sildefisket er et typisk sesongfiskeri, der stor kapasitet i fangst og foredling settes inn over en begrenset periode av året. Det overordnede bildet er at produksjonen er styrt av kvotestørrelse på den ene siden og markedsadgang på den andre siden. Markedet for sildeprodukter er delt i to hovedkategorier, a) det nord-europeiske markedet pluss Polen og Litauen og b) øvrige markedsland i Øst-Europa og i Afrika. Frem til august 2014 var Russland et av de viktigste markedene for NVG-sild og sto sammen med landene i kategori a) som et stabilt og robust marked. Det russiske markedet har ikke bare vært et stort marked for norsk sild, det har også vært en viktig stabilisator fordi det var forutsigbart i volum og verdi i motsetning til de såkalte “avlastningsmarkedene”. Nå når det russiske markedet er borte er det større svingninger i sildemarkedet.
Utestengelsen fra det russiske markedet var dramatisk for norsk sildenæring. Men sammenfallet med sterk reduksjon av kvoten på NVG-sild, som var rekordlav i 2015 med landinger på ca. 180 tusen tonn, gjorde at markedsproblemene ikke ble påtrengende stort for aktørene i verdikjeden (flåte, landindustri og eksportører). Balansen mellom markedsadgang og tilgjengelig råstoff er kritisk for sildenæringen.
Slik det ser til å utvikle seg de nærmeste årene vil kvoten på NVG-sild øke, mens markedssituasjonen forblir uendret. Det er derfor viktig at det legges opp til et arbeid med å foreta en systematisk gjennomgang av eksisterende og potensielle markeder for norskprodusert NVG-sild. En slik gjennomgang burde inneholde en nærmere vurdering av markedene i aksen stabile – uforutsigbare, samt en kartlegging av potensielle nye markeder og muligheten for en bedre posisjonering av norskprodusert NVG-sild i utvalgte etablert og nye markeder. Forventningen til et slikt arbeid er at sildenæringen vil kunne øke det totale økonomiske utbyttet.
En hovedkonklusjon er at sildenæringen har en robust og økonomisk bærekraftig plattform i dagens situasjon. Effektiv produksjon, samt fleksibilitet i forhold til markeder og råstoffbase er viktige faktorer.
Prosjektet peker på mulige konsekvenser av langvarig stengning av det russiske markedet for sild. Kunnskapen som er ervervet i dette arbeidet vil gi næringen - bedrifter i samarbeid eller hver for seg – samt myndighetene et bedre grunnlag for å arbeide frem alternative strategier for hvordan man kan utvikle nye markeder eller segmenter gitt at sildekvotene vil øke i fremtiden. Kunnskapen gir og et grunnlag for bedre planlegging for fremtiden, slik at næringen strukturelt og kompetansemessig vil være i stand til å utnytte ressursene på en best mulig måte.
-
Faktaark: Ny forskningsrapport: Konsekvenser ved langvarig lukking av det russiske markedet for sild
Nord universitet / Handelshøgskolen. Januar 2019. Av Frode Nilssen (Nord universitet).
-
Populærformidling: Den norske sildas storhetstid i Russland er over
Fiskeribladet. Artikkel. 9. januar 2019. Av Frode Nilssen (Nord Universitet).
-
Presentasjon: Konsekvenser ved lukking av det russiske markedet for sild
Nord Universitet. Presentasjon til bruk for næring og andre interessenter. Januar 2019. Av Frode Nilssen.
-
Sluttrapport: Konsekvenser ved langvarig lukking av det russiske markedet for sild
Nord Universitet. Rapport nr. 37. Utgitt januar 2019. Av Frode Nilssen og Christel Elvestad.
FHF har med utgangspunkt i henvendelser fra
fiskerinæringen uttrykt et behov for snarlig å få utredet hva som kan være
konsekvensene av en eventuell langvarig lukking av det russiske markedet for
sild. Bakgrunnen for selve stengingen av dette viktige markedet for norsk sild
hevdes å være en politisk konflikt som også omfatter Norge. Det har fra flere
hold vært antydet at stengningen av det russiske markedet for norsk sjømat –
også sild, vil kunne bli langvarig. Andre tar et mer optimistisk perspektiv og
håpe på en snarlig løsning. Uansett er det knyttet betydelig usikkerhet til hva
som vil være status i forhold til det russiske markedet for norsk fisk i årene
som kommer. For sildenæringen har stengningen av dette markedet vært dramatisk
fordi Russland, inntil 2014, var det største enkeltmarkedet for norsk vårgytende (NVG) sild.
Det har derfor fremkommet et ønske om å vurdere om situasjonen med utestengelse fra det russiske markedet får konsekvenser for norske fiskefartøy og foredlingsbedrifter som i liten grad kan kompensere for dette bortfallet i andre markeder. Bekymringen er at eventuelt bortfall av foredlingsbedrifter ikke blir midlertidig men permanent, med følger for strukturen i næringen, så vel som for utvikling i fiskerisamfunnene, og et velfungerende marked for norsk sild. Arbeidet vil derfor vurdere mulige effekter av situasjon med utestengelse fra det russiske markedet og gi en drøfting av mulige virkninger på kort og lengre sikt, dersom situasjonen vedvarer over lang tid.
Det har derfor fremkommet et ønske om å vurdere om situasjonen med utestengelse fra det russiske markedet får konsekvenser for norske fiskefartøy og foredlingsbedrifter som i liten grad kan kompensere for dette bortfallet i andre markeder. Bekymringen er at eventuelt bortfall av foredlingsbedrifter ikke blir midlertidig men permanent, med følger for strukturen i næringen, så vel som for utvikling i fiskerisamfunnene, og et velfungerende marked for norsk sild. Arbeidet vil derfor vurdere mulige effekter av situasjon med utestengelse fra det russiske markedet og gi en drøfting av mulige virkninger på kort og lengre sikt, dersom situasjonen vedvarer over lang tid.
• Å utføre en faglig utredning/vurdering av mulige
konsekvenser ved lukking av det russiske markedet for norsk sild (omsetningsmessige,
økonomiske og strukturelle konsekvenser).
• Å utrede om bedrifter som kjøper NVG-sild på sikt kan havne i en økonomisk situasjon som kan medføre at virksomheten knyttet til foredling av sild opphører, og om en slik konsekvens ikke bare bli midlertidig, men permanent.
• Å utrede mulige følger for sildenæringen på mellomlang og lang sikt dersom situasjonen med utestengelse fra det russiske markedet for sild vedvarer over tid. Fokus her vil være på effekter på strukturen i næringen, men også utvikling i fiskerisamfunnene, og hvordan dette vil kunne påvirke omsetningsmarkedet for norsk sild.
• Å utrede om bedrifter som kjøper NVG-sild på sikt kan havne i en økonomisk situasjon som kan medføre at virksomheten knyttet til foredling av sild opphører, og om en slik konsekvens ikke bare bli midlertidig, men permanent.
• Å utrede mulige følger for sildenæringen på mellomlang og lang sikt dersom situasjonen med utestengelse fra det russiske markedet for sild vedvarer over tid. Fokus her vil være på effekter på strukturen i næringen, men også utvikling i fiskerisamfunnene, og hvordan dette vil kunne påvirke omsetningsmarkedet for norsk sild.
Dette arbeidet skal
peke på mulige konsekvenser av en mer langvarig stengning av det russiske
markedet for sild. Nytteverdien av dette vil først og fremst være at næringen
og myndighetene vil kunne arbeide frem alternative strategier sammen eller hver
for seg. Slike strategier vil måtte romme planer for hvordan man kan utvikle
nye markeder eller segmenter gitt at sildekvotene vil øke i fremtiden. En annen
dimensjon ved strategiarbeidet vil være å planlegge for fremtiden slik at
næringen strukturelt og kompetansemessig vil være i stand til å utnytte
ressursene på en god måte.
Arbeidet vil
fokusere på å identifisere mulige konsekvenser ved lukking av det russiske
markedet for norsk sild (omsetningsmessige, økonomiske og strukturelle
konsekvenser). Arbeidet vil bli gjennomført i en sekvensiell orden, der man starter ut med en overordnet oversikt og status.
1. Det vil bli utarbeidet en oversikt over strukturen på flåte- og landindustrien. Denne vil være både på overordnet nivå med antall foretak og størrelse. I tillegg tas det sikte på å lage en regionalisert oversikt som særlig for flåteleddet vil gi en oversikt over rollen og leveranser fra de ulike fartøygruppene med endringer over tid fra 2007 og frem til og med 2017/18. Dette vil gi en indikasjon på tilpasningene som sildenæringen allerede har foretatt basert på forholdene som er beskrevet over. I tillegg vil vi foreta en enkel være analyse av markedsspredningen som norske aktører har stått for. Hvilke markeder har vært stabile over tid og hvilke har vært konjunkturavhengige – basert på ulike faktorer. Målet som benyttes her vil være volum.
1. Det vil bli utarbeidet en oversikt over strukturen på flåte- og landindustrien. Denne vil være både på overordnet nivå med antall foretak og størrelse. I tillegg tas det sikte på å lage en regionalisert oversikt som særlig for flåteleddet vil gi en oversikt over rollen og leveranser fra de ulike fartøygruppene med endringer over tid fra 2007 og frem til og med 2017/18. Dette vil gi en indikasjon på tilpasningene som sildenæringen allerede har foretatt basert på forholdene som er beskrevet over. I tillegg vil vi foreta en enkel være analyse av markedsspredningen som norske aktører har stått for. Hvilke markeder har vært stabile over tid og hvilke har vært konjunkturavhengige – basert på ulike faktorer. Målet som benyttes her vil være volum.
2. Det vil bli
gjennomført intervju med utvalgte bedrifter og næringsorganisasjoner basert på
et spørreskjema som vil bli videreutviklet fra en eksisterende intervjuguide
hos HHN, og som ble benyttet ved et casestudium av en
sildeforedlingsbedrift/eksportør ett år etter stengningen av det russiske
markedet (Hardy 2015). I tillegg vil man ta sikte på å bygge inn elementer som
tar inn faktorer som åpner for å utvikle ulike scenarier for industristrukturen
og bedriftene, gitt ulike utviklingsretninger.
Prosjektorganisering
I samråd med FHF vil det bli opprettet en referansegruppe bestående av personer som representerer næringen på sjø og land, og som har god kjennskap og erfaring med problemstillingen for dette arbeidet. FHF-ansvarlig(e) deltar i referansegruppens møter. Prosjektleder (og eventuelt andre fra prosjektgruppen) deltar i møtene i referansegruppen. Det legges opp til at det skal avholdes 3 referansegruppemøter der gruppen møtes fysisk, fortrinnsvis i Oslo. Det siste møtet avholdes før prosjektslutt for gjennomgang av sluttleveranser og sluttrapport.
Prosjektorganisering
I samråd med FHF vil det bli opprettet en referansegruppe bestående av personer som representerer næringen på sjø og land, og som har god kjennskap og erfaring med problemstillingen for dette arbeidet. FHF-ansvarlig(e) deltar i referansegruppens møter. Prosjektleder (og eventuelt andre fra prosjektgruppen) deltar i møtene i referansegruppen. Det legges opp til at det skal avholdes 3 referansegruppemøter der gruppen møtes fysisk, fortrinnsvis i Oslo. Det siste møtet avholdes før prosjektslutt for gjennomgang av sluttleveranser og sluttrapport.
Arbeidet vil bli presentert i form av en fagrapport, et faktaark, en presentasjon og populærformidling i fiskeritidsskrifter. Det tas også sikte på å skrive en vitenskapelig artikkel til et egnet tidsskrift med fagfellevurderingssystem. To alternativer kan være Marine Resource Economics eller Marine Policy. Presentasjoner av resultater og funn fra prosjektet ved Handelshøgskolen Nord universitet vil skje etter ønske fra oppdragsgiver.
-
Sluttrapport: Konsekvenser ved langvarig lukking av det russiske markedet for sild
Nord Universitet. Rapport nr. 37. Utgitt januar 2019. Av Frode Nilssen og Christel Elvestad.