Til innholdet

Fangstkontroll i fisket etter kolmule

Innledning
Kolmule har en utbredelse som strekker seg over store deler av Nord-Atlanteren. Gyte­området er vest/nord av de britiske øyer. Totalfangsten har variert mellom 1,3 og 1,5 millioner tonn de siste årene, hvorav den norske fangsten har vært på 300–500 tusen tonn. Det meste av fangsten (også den norske) tas med flytetrål langs kontinentalskråningen vest og nord for de britiske øyer i perioden februar til april. Det kan da tas store fangster på opptil 1000 tonn på et hal. Fisket skjer på 300–​600 m dyp, dypest tidligst i sesongen. Store fangster og krevende værforhold er utfordrende for både fartøy og redskap. Fisket etter kolmule er MSC-sertifisert (sammen med norsk vårgytende sild). Godkjenningen utløper i 2019.
​​
Implikasjoner av forutgående prosjekt
I prosjektet “Fangstkontroll i kolmuletrål: Forstudie” (FHF-901495) ble det avdekket flere viktige problemstillinger knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og fangstkontroll:

Beste praksis for oppstigning av sekk
Fangststørrelser måles som oftest i hundredvis av tonn (kan overstige 1000 tonn) og er vanskelig å kontrollere. Dette har gjentatte ganger ført til at sekker “sprenges” i overflaten. Konsekvensen er utilsikted dødelighet i en ukjent ​skala og ødelagt utstyr for store beløp (en sekk koster gjerne over 500 tusen kroner). 

I første omgang er det behov for å dokumentere fangstmetoder, trålgeometri, oppstigningshastighet og prosedyrer ved innhiving og ombordtaking. I tillegg bør omfanget på problemene evalueres med innhenting av informasjon fra skippere og redskapsleverandører. 

Fangstbegrensning 
Når kolmulestimene som det fiskes på er tette, hender det at hundredvis av tonn kommer inn i trålen i løpet av kun få minutter. Det er derfor behov for å kunne regulere fangstmengde på en mer effektiv måte enn bare ved bruk av sensorer (tråløye ogfangstsensorer på pose). Dette fordi det ofte står mye fisk igjen fremover i trålen når en begynner å hive, samt at en fortsetter å fiske under første del av hivingen når det er store, tette stimer. I situasjoner med dårlig vær og når en skal tilpasse fangst til lastekapasitet (siste halet), er det svært ønskelig å kunne regulere fangstmengde effektivt, både med hensyn til HMS og for å unngå å slippe overskuddsfisk i overflaten. 

Det er utviklet et effektivt fangstbegrensningssystem for snurrevad og trål, se prosjektet “Fangstkontroll i snurrevad: Hovedprosjekt” (FHF-900865). Systemet er todelt. Framfor trålposen monteres en separat seksjon med flere langsgående snitt/spalter i taket. Når posen fylles opp helt fram til seksjonen, vil spaltene åpne seg og fungere som et utslippshull for ytterligere fisk som kommer bak til posens forkant. For å regulere fangstmengde, justeres trålposens effektive fangstvolum ved å sette en stropp rundt posen i ønsket avstand fra codline. Stroppen holdes sammen med en utløser som frigir stroppen på et på forhånd valgt dyp. 

Denne teknologien planlegger vi å videreutvikle og tilpasse til kolmuletråler. Sekkeutløseren vil også kunne brukes for å redusere riskoen for sprengning av sekker ved at sekkeutløseren åpner et buffervolum bakerst i sekken mens sekken er på vei mot overflaten. Hvis fangstregulering blir vellykket, vil overlevelsespotensiale til fisk som slippes ut evalueres.

Hurtigutløsning av fiskepumpe fra sekk 
Ved ombordtaking/pumping kobles bakre del av sekken til en fiskepumpe. Når det av uforutsette hendelser tar lang tid å tømme sekken synker den ofte ned (omtales som “synkesekk”). Det å frigjøre sekken fra pumpen er tidkrevende, og medfører faremomenter for mannskap når det er mye fisk i sekken, spesielt i dårlige vær. I tillegg utsettes sekk og pumpeutstyr for skade. 

For å kunne løse en sekk fra pumpe må en form for hurtigkobling med fjernutløser utvikles. Problemstillingenes kompleksitet er av slik art at samarbeid mellom forskning, forvaltning, fiskere og redskapsleverandører antas å være en forutsetning for å komme i mål med gode løsninger. Fisket er et sesongfiske og det er derfor viktig med god planlegging og stor innsats i de periodene som fisket foregår. Prosjektet antas å måtte gå over en periode på 3–​5 år. 
Hovedmål
Å utvikle effektive og sikre metoder for fangstregulering i fisket etter kolmule, samt lage et utløsersystem slik at en synkesekk hurtig kan kobles fra pumpe for å redusere faren for skade på mannskap og/eller utstyr. 

Delmål
• Å utvikle systemer for fangstbegrensning  - fanstregulering som sikrer at at en kan begrense fangsten til ønsket kvantum og at potensiell overskuddsfisk slippes på samme dyp som fisken fanges. Teknologien vil også bidra til redusert risiko for spregning av sekk.
• Å evaluere overlevelse ved bruk av teknologi for fangstregulering.
• Å finne frem til beste praksis for oppstigning av sekk. 
• ​Å utvikle et system for effektivt å løse pumpe fra kolmulesekk.
Økt lønnsomhet (mindre utgift for ødelagte sekker, færre tapte fangster) og bedre miljøprofil for kolmulefiske (mindre slipping og utilsiktet dødelighet).
Prosjektet er planlagt gjennomført med datainnsamling med kolmuletrålere under kommersielt fiske. Innsamlede data danner grunnlag for utvikling av konsepter for problemløsning, herunder fangstbegrensning, sekkeutløsere, prosedyrer ved innhiving og fjernkontroll for slipping av sekk. 

Prosjektarbeidet er organisert som følger:

Dokumentasjon av fiske 
• Registrere dynamikk til kolmulesekken under fiske og innhiving ved bruk av dybdesensorer.
• Filme med undervannskamera montert på sekken.
• Filme når sekken treffer overflaten.
• Registrere fiskedyp, fiskestørrelse, fangstmengde og oppstigningshastighet.
• Registrere fangstrater.

Analysere data fra tokt
• Sekkens oppstigningshastighet og orientering, dybde på sekk, headline og tråldører sammen­lignes under fiske og ved innhiving.
• Punkteringsdyp for svømmeblære sammenlignet med fangstdyp: gassmengde og punktering antas å påvirke oppdrift og sekkens oppstignings­hastighet.
• Studere sammenheng mellom fiskedyp, fiske­størrelse, fangstmengde og oppstigningshastighet.
• Dokumentere fangstrater under aktiv fiske (når trålen er på fiskedyp).
• Lage en animasjonsfilm av geometri til trål ved fiske og innhiving.

Fangstbegrensningssystem
• Lage et fangstbegrensningssystem tilpasset kolmulefiske for å slippe ut overflødig fangst.
• Dokumentere dyp hvor overskuddsfangst går ut.
• Evaluere overlevingspotensialet til fisk som slippes ut.
• Teste og videreutvikle sekkeutløser for bruk i kolmulefiske.

Frakobling av fiskepumpe fra kolmulesekker
• Utvikle en måte å koble en sekk til fiskepumpe slik at den enkelt og raskt kan løses fra pumpen.
• Utvikle en fjernutløser for å koble sekk fra pumpe.

Prosjektet gjennomføres med følgende fordeling over prosjektperioden:
2019: Observasjoner, geometrimålinger, uttesting av prototype for fangstbegrensning og test av sekkeutløser. 2D animering av redskap og fangstprosess.
2020: Videreutvikling av fangstbegrensningssystem. Utvikling av utløserkonsept for sekk-pumpe. Observasjoner for evaluering av overlevelse.
2021: Videreutvikling av fangstbegrensningssystem, konsepttesting av utløser for sekk-pumpe. Evaluering av overlevelse.

Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Fiskeridirektoratet og representanter fra fiskerinæringen (prosjektgruppe). Prosjektmøter og diskusjoner med kolmuleskippere og redskapsleverandører vil gjennomføres ved behov. ​
I regi av prosjektet vil det utarbeides en prosjektrapport i Havforskningsinstituttets rapportserie som blir tilgjengelig på nettsidene til HI, FHF og Fiskebåt. Toktrapporter vil inngå i den årlige rapporteringen og presenteres for referansegruppen. For å nå ut til næringen vil prosjektresultater også presenteres på relevante seminarer og konferanser. Resultatene fra forsøket vil også bli innsendt for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Det vil også utarbeides en animasjon og faktaark, samt nyhetssaker underveis.
keyboard_arrow_up