Til innholdet

Dokumentasjon av årsaker og tiltak mot korrosjon på fiskefartøy

Korrosjon er et problem forbundet med store kostnader og operasjonelle konsekvenser for fiskeflåten. Årsaken til korrosjonsskadene er sammensatt, men materialvalg, design og valg av korrosjonsbeskyttelse er generelt de viktigste faktorene. Korrosjon ser ut til å være et større problem for nyere båter for havfiskeflåten enn for båter bygget for 40–50 år siden. Årsaken til dette ser ut til å være økende omfang av utstyr i rustfritt stål. Samtidig er både skrog og dekk i malt svartstål. Det er rapportert galvanisk korrosjon på fabrikkdekket på to år gamle fiskebåter som følge av skader i malingsbelegget og direkte kontakt med utstyr i rustfritt stål. Andre plasser hvor det oppstår korrosjon er i dragerbrønn på autolinefartøy, på ror, i trålslipper og i varmevekslere for kjølesystem. Det er også identifisert korrosjonstilfeller mellom foringer og sylindervegger på dieselmotorer, noe som har medført store utbedringskostnader. I fiskefartøyer blir det installert stadig mer avanserte elektriske systemer med mange forbrukere som har ulike krav til strømkilden. Kompliserte elektriske systemer kan føre til lekkasjestrømmer som igjen kan forårsake korrosjon. Lekkstrømkorrosjon er generelt vanskelig å påvise, men kan gi svært høye korrosjonshastigheter. Erfaringsmessig er det mindre utbredt enn antatt, og der det mistenkes lekkstrømkorrosjon er det ofte andre korrosjonsmekanismer som står bak, for eksempel galvanisk korrosjon.

SINTEF Industri​ har jobbet med ulike former for korrosjon og korrosjonsbeskyttelse for offshoreindustrien. Resultatene fra mange av disse prosjektene er relevante også for fiskeflåten, siden det i begge tilfeller dreier seg om materialvalg, design og korrosjonsbeskyttelse i marint miljø, både over og under vann. 

DNV-GL,​ som er underleverandør til SINTEF i prosjektet, har lang erfaring med korrosjon og korrosjonsbeskyttelse innenfor maritim sektor. De utfører skadeundersøkelser, har mye erfaring med rotårsaksundersøkelser på skip og fartøy, og har kunnskap om ulike korrosjonsmekanismer på ulike materialer og systemer. DNV-GL har en egen skadedatabase og jobber i tillegg med designverifikasjon og fabrikasjonsoppfølging. 
​Hovedmål
Å identifisere ulike former for korrosjon på fiskefartøy, kartlegge årsakene og foreslå tiltak for å unngå/redusere korrosjon både på nybygg og gjennom utbedringer og periodisk vedlikehold på eksisterende fartøy.

Delmål
• Å finne eksempler på korrosjon i fiskeflåten som skal identifiseres og kategoriseres etter årsak
• Å utarbeide tiltak for å unngå/redusere omfanget av korrosjon som skal foreslås for hver kategori.
• Å utarbeide løsninger for avisolering mellom materialer med ulik plassering i spenningsrekka.

Korrosjon har vist seg som et økende problem for fiskebåter, spesielt for båter bygget etter 2010. Næringen har ikke kontroll på korrosjon og korrosjonsbeskyttelse av de materialer som benyttes. Dette er noe vi må ta tak i for å opprettholde Norge som en anerkjent skipsbyggernasjon. Med MS Geir har rederiet H. P. Holmeset AS valgt materialer for å forebygge korrosjon både på kort og lang sikt. Den største endringer i forhold til tidligere båter er at fabrikken på båten skal ha dekk i rustfritt stål. Det innføres også ekstra katodisk beskyttelse med bruk av påført strøm i tillegg til anoder på områder spesielt utsatt for korrosjon (som ror, propell, thruster og inne i moonpoolen).

For Skipsteknisk AS som skipsdesigner med en stor markedsandel på fiskefartøy, vil økt forståelse av korrosjon ha stor nytteverdi. Korrosjon er et sammensatt problem, og det er i dag utfordrende å forutse konsekvensene av de valg som gjøres underveis i et prosjekt. Målet er å øke forståelsen og finne de beste tiltakene som kan forhindre korrosjon. Det er videre ønskelig å identifisere spesifikke løsninger og materialkombinasjoner som hindrer korrosjon, og implementere dette i designfasen av nye prosjekt.

For Optimar er det viktig å i større grad forstå problemet, årsakene til og hvilke tiltak som må gjøres for å redusere korrosjonsproblemene. Det er mange meninger knyttet til korrosjon og målet må være å få fakta på bordet og fastslå reelle årsaker til at det oppstår. Selv om hovedårsaken for Optimar er korrosjonsproblemer knyttet til egne produkter og områdene der disse står, er det å forstå hvordan ulike deler av båten påvirker hverandre noe de håper å få vite mer om.

De tre bedriftene i konsortiet representerer eierne, designerne og utstyrsleverandører, som er de tre viktigste interessentene når det gjelder korrosjon og korrosjonsbeskyttelse i fiskeflåten. Det er rimelig å anta at nytteverdien av prosjektet som de har beskrevet over vil gjelde for andre tilsvarende aktører i bransjen.
​Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker (AP-er):

AP 1: Dokumentasjon av korrosjon på fiskefartøy
Her vil erfaringsdata når det gjelder korrosjon på fiskefartøy bli samlet inn gjennom arbeidsmøter i konsortiet, konsortiets erfaringer og inspeksjon av typiske skader på båt i havn eller dokk/verft. I tillegg vil prosjektet ha tilgang til DNV-GL sin skadedatabase, som vil være en verdifull kilde til informasjon om korrosjonsangrep.

AP 2: Dokumentasjon av årsaker til korrosjon
Her vil ulike korrosjonsangrep dokumentert i AP 1 bli systematisert i henhold til korrosjonsmekanisme. Korrosjonsmekanismene vil bli delt inn i type materialer (som rustfritt stål, kobber, aluminium) og miljø (atmosfærisk, plaskesone eller neddykket tilstand), samt system (for eksempel kjølevannsystemer, innvendig skrog, utvendig skrog inkludert utstyrskomponenter som ror, propell, truster osv.). Fellestrekk vedrørende årsaksforhold vil beskrives og diskuteres på bakgrunn av erfaringer fra andre prosjekter, publiserte forskningsartikler, standarder og kjent korrosjonsteori.

AP 3: Tiltak for å unngå/redusere korrosjon
Tiltak for å unngå/redusere korrosjon i AP 3 vil variere noe mellom eksisterende fartøy og nybygg, siden det vil være begrensninger på eksisterende fartøy der materialvalg og design er gitt. For begge typer fartøy kan tiltaket være å endre materialvalg, valg av beleggsystemer inkludert påføringsmetode, elektrisk isolering av komponenter, anbefalinger relatert til katodisk korrosjonsbeskyttelse ved bruk av påtrykt strøm versus offeranoder osv. En av aktivitetene vil være å identifisere relevante standarder, klassekrav og myndighetskrav (f.eks. mattilsynet). Det fines allerede krav til korrosjonsbeskyttelse for fiskefartøy i DNV-GLs regelverk. I tillegg finnes det en rekke standarder innenfor offshorenæringen (f.eks. NORSOK og ISO) som også kan brukes for materialvalg. Basert på kartlegging og systematisering av typiske skader i AP 1 og 2 vil vi foreslå tiltak i eksisterende og nye fartøy for å redusere risiko for de dokumenterte typene korrosjonsangrep.

Videre skal vi følge opp MS Geir (et nytt fiskefartøy med rustfritt dekk) fra den kommer inn i verftet i juli, sjøsetting i desember 2019 og ett år framover. Det er viktig at forslag til forbedringer eller endringer basert på erfaringer fra eksisterende fartøy eller andre installasjoner (AP 1 og 2) kan implementeres før fartøyet forlater verftet.  
​Resultatene fra prosjektet skal formidles på en slik måte at de i størst mulig grad kommer hele næringen til gode.

Basert på resultater fra prosjektet utarbeides et dokument (håndbok) som vil være egnet til bruk av konsulenter, verft, rederier og underleverandører innenfor fiskeri og havbruk og som gir økt forståelse for problemer knyttet til korrosjon, og tiltak for å forebygge disse.​
keyboard_arrow_up