Prosjektnummer
901628
Kartlegge forekomst av kveis i hvitfisk i norske farvann gjennom året
Kartlegging av kveis hos torsk, brosme og sei
• Totalt 9 arter av kveis ble påvist fordelt på slektene Anisakis (1 art), Pseudoterranova (3), Contracaecum (3), Phocascaris (1) og Hysterothylacium (1). Kun 3 av disse, Anisakis simplex (s.s.), Pseudoterranova decipiens (s.s.) og P. krabbei, infiserte fiskekjøttet.
• Brosme var sterkt infisert med Anisakis i kjøttet med et gjennomsnitt på over 80 larver, som var opp mot 10 ganger høyere sammenlignet med torsk og sei.
• Fiskestørrelse er hoveddriveren bak forekomsten av Anisakis mens fangstlokalitet ser ut til å være viktigste faktor som driver forekomsten av Pseudoterranova, særlig hos kysttorsk og brosme.
• Verken fangstsesong (måned) eller kjønn viste seg å ha signifikant effekt på sannsynligheten for Anisakis-infeksjon hos de tre fiskeslagene.
• Pseudoterranova er som regel lett synlig i filetene mens enkel visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv og kan i beste fall avdekke ansamlinger av larver som sitter like under filetoverflaten.
• Trimming av buklappene kan redusere forekomst av Anisakis i filetsiden med over 90 % hos torsk og brosme og over 80 % hos sei.
• Brosme var sterkt infisert med Anisakis i kjøttet med et gjennomsnitt på over 80 larver, som var opp mot 10 ganger høyere sammenlignet med torsk og sei.
• Fiskestørrelse er hoveddriveren bak forekomsten av Anisakis mens fangstlokalitet ser ut til å være viktigste faktor som driver forekomsten av Pseudoterranova, særlig hos kysttorsk og brosme.
• Verken fangstsesong (måned) eller kjønn viste seg å ha signifikant effekt på sannsynligheten for Anisakis-infeksjon hos de tre fiskeslagene.
• Pseudoterranova er som regel lett synlig i filetene mens enkel visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv og kan i beste fall avdekke ansamlinger av larver som sitter like under filetoverflaten.
• Trimming av buklappene kan redusere forekomst av Anisakis i filetsiden med over 90 % hos torsk og brosme og over 80 % hos sei.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Torsk (Gadus morhua), brosme (Brosme brosme) og sei (Pollachius virens) er blant de kommersielt viktigste fiskeslagene i Norge. Dette prosjektet hadde som målsetting å kartlegge forekomst og utbredelse av larvene av parasittiske nematoder, kalt “kveis” på norsk, i disse 3 fiskeartene. Kveis har negative økonomiske konsekvenser for fiskerinæringen siden noen kveistyper er potensielt zoonotiske (dvs. som kan smitte fra dyr til menneske), og ved å redusere den estetiske verdien til produktene. Dette igjen kan påvirke tilliten i markedene og forbrukerpersepsjonen. Torsk (n=443), brosme (n=101) og sei (n=117) ble fisket kommersielt eller på forskningstokt på vinteren, våren eller høsten 2019–2022 i det vestlige Barentshavet, kysten av Nord-Norge og Vestland, i tillegg til nordlige Nordsjøen og Norskehavet. Fisken ble inspisert for kveis ved hjelp av UV-pressmetoden mens de ulike artene ble identifisert ved sekvensering av mtDNA cox2-genet. Forekomsten av “synlig kveis” ble vurdert eksperimentelt ved å bruke tre gradvis mer effektive visuelle inspeksjonsmetoder på både innvoller og fileter av 30 brosme. Torsk tatt i Nord-Norge ble identifisert som enten kysttorsk eller skrei basert på genetiske og
Torsk (Gadus morhua), brosme (Brosme brosme) og sei (Pollachius virens) er blant de kommersielt viktigste fiskeslagene i Norge. Dette prosjektet hadde som målsetting å kartlegge forekomst og utbredelse av larvene av parasittiske nematoder, kalt “kveis” på norsk, i disse 3 fiskeartene. Kveis har negative økonomiske konsekvenser for fiskerinæringen siden noen kveistyper er potensielt zoonotiske (dvs. som kan smitte fra dyr til menneske), og ved å redusere den estetiske verdien til produktene. Dette igjen kan påvirke tilliten i markedene og forbrukerpersepsjonen. Torsk (n=443), brosme (n=101) og sei (n=117) ble fisket kommersielt eller på forskningstokt på vinteren, våren eller høsten 2019–2022 i det vestlige Barentshavet, kysten av Nord-Norge og Vestland, i tillegg til nordlige Nordsjøen og Norskehavet. Fisken ble inspisert for kveis ved hjelp av UV-pressmetoden mens de ulike artene ble identifisert ved sekvensering av mtDNA cox2-genet. Forekomsten av “synlig kveis” ble vurdert eksperimentelt ved å bruke tre gradvis mer effektive visuelle inspeksjonsmetoder på både innvoller og fileter av 30 brosme. Torsk tatt i Nord-Norge ble identifisert som enten kysttorsk eller skrei basert på genetiske og
parasittologiske markører.
Ni kveisarter ble identifisert:
Anisakis simplex sensu stricto,
Pseudoterranova decipiens sensu stricto,
P. krabbei,
P. bulbosa,
Contracaecum osculatum sensu stricto,
C. osculatum sp. A,
C. osculatum sp. B,
Phocascaris cystophorae og
Hysterothylacium aduncum.
Anisakis simplex (s.s.) var den vanligste kveisarten og nådde svært høy forekomst (abundans) i kjøttet til brosme, som oftest ti ganger høyere sammenlignet med torsk og sei.
Pseudoterranova decipiens (s.s.) og
P. krabbei viste lav til moderat prevalens og forekomst i kjøttet hos torsk og brosme, med signifikant høyere infeksjonsnivåer i kysttorsk sammenlignet med skrei.
P. bulbosa opptrådte hovedsakelig i leveren hos torsk.
Contracaecum osculatum (s.l.) som bare infiserer innvollene, ikke fiskekjøttet, nådde svært høy prevalens (>93 %) i skrei, samt i brosme og sei fra Finnmark.
Anisakis viste mye høyere forekomst i buklappene enn i ryggfileten mens flere
Pseudoterranova også kunne forekomme i bakre deler av filetene, spesielt hos skrei og kysttorsk fra Lofoten/Vesterålen-området.
Fiskestørrelse (lengde) var den viktigste enkeltfaktoren til å drive forekomsten (abundans) av
Anisakis i de 3 fiskeartene, mens fangstområde så ut til å være hoveddriveren for Pseudoterranova-infeksjoneri torsk og brosme. Hverken fiskesesong eller kjønn hadde tilsynelatende signifikant effekt som prediktor for forekomsten av
Anisakis i noen av fiskeslagene.
Pseudoterranova er vanligvis lett synlig i filetene ved grov visuell inspeksjon under prosessering. Eksperimentell visuell estimering av kveisforekomsten i filetene hos brosme, viste at det faktiske infeksjonsnivået til
Anisakis enten blir sterkt undervurdert eller at larvene overses. Påfølgende inspeksjon av filetene ved gjennomlysing på lysbord avdekket kun 17 % av larvene som faktisk var til stede. For minimering av risikoen for at
Anisakis skal være til stede i sluttproduktet, kan trimming av buklappene redusere forekomsten av kveis i kjøttet til disse hvitfiskartene med 82 % til 97 %.
Det fremkommer viktig data om hvilke kveistyper som finnes i torsk, sei og brosme i norske farvann, hvilke kveistyper som bare finnes i innvollene, hvilke typer som går i fiskekjøttet, hvilke fiskearter de infiserer, og hvordan kveis i fiskekjøttet fordeler seg i de ulike fiskearter. Forsøk med påvisning av synlig kveis viser at visuell inspeksjon for Anisakis er ineffektiv, men at trimming av buklappene kan redusere forekomsten med 80–90 %. Med bakgrunn i denne nye kunnskapen kan næringen iverksette tiltak som kan bidra til at det ikke kommer hvitfiskprodukter med synlig kveis ut til kunder, og samtidig kunne gi markedet oppdatert og kvalitetssikret informasjon om problemstillingen gjennom de faktaark som er utarbeidet av Havforskningsinstituttet.
-
Fact sheet: Nematodes in cod from the NE Atlantic
Institute of Marine Research. Medio 2023.
-
Fact sheet: Nematodes in codfish from the NE Atlantic – and how to cope with them
Institute of Marine Research. Medio 2023.
-
Faktaark: Kveis i brosme og sei fra NØ Atlanteren
Havforskningsinstituttet. September 2023.
-
Faktaark: Kveis i torsk fra nordnorske farvann
Havforskningsinstituttet. September 2023.
-
Hoja de hechos (faktaark på spansk): Nematodes en peces gadiformes del Atlàntico Nordeste
Institute of Marine Research, (H)/ Instituto de Investigaciones Marinas, Bergen, Noruega. Medio 2023.
-
Sluttrapport: Kartlegge forekomst av kveis i hvitfisk i norske farvann gjennom året
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport 11. mai 2023. Av Arne Levsen, Paolo Cipriani, Miguel Bao, Lucilla Giulietti, Julia E. Storesund og Aina Bruvik.
Norge eksporterte 370 000 tonn hvitfisk til en verdi av 15 milliarder kr i 2019. Blant disse er torsk (Gadus morhua) i særklasse og sto for 180 000 tonn til en verdi av over 10 milliarder kr. I likhet med andre marine fiskeslag er også torskefisker som regel infisert med larvene av parasittiske nematoder, på norsk kalt kveis. De to viktigste kveisartene i fisk fra våre farvann er Anisakis simplex og Pseudoterranova decipiens som begge kan gi akutt mage/tarmsykdom eller utløse allergiske reaksjoner hvis de skulle bli spist levende. De senere år har norsk hvitfiskindustri hatt flere kveisrelaterte utfordringer, først og fremst på grunn av kveisens frastøtende effekt når den opptrer i større mengder i et produkt. Slike saker kan være svært skadelig for omdømmet til norske produsenter av hvitfisk i de ulike markedene. Prosjektet retter seg inn mot de ulike sektorene i hvitfiskindustrien med deres behov for kunnskap om forekomst av kveis i hvitfisk som basis for videre produksjon og foredling.
Hovedmål
Å kartlegge forekomsten av kveis hos torsk, brosme og sei. Hovedtyngden av kveisundersøkelsene legges på kveistypene Anisakis og Pseudoterranova hos alle tre fiskeslag.
Å kartlegge forekomsten av kveis hos torsk, brosme og sei. Hovedtyngden av kveisundersøkelsene legges på kveistypene Anisakis og Pseudoterranova hos alle tre fiskeslag.
Delmål
• Kartlegge kveis i torsk, brosme og sei fra hovedfangstområdene i Barentshavet og Norskehavet, samt langs kysten av Nord-Norge og Sør-/Vest-Norge, i løpet av et år. Totalt skal 1180 fisk undersøkes for kveis, fordelt på 600 torsk, 400 brosme og 180 sei.
• Kartlegge forekomst av “synlig kveis” i filetene til samtlige tre fiskeslag.
Detaljkunnskapen fra prosjektet om forekomst av kveis i ulike hvitfiskeslag fra hovedfangstområdene gjennom året, vil gi norsk hvitfiskindustri et bedre faglig grunnlag i sin kommunikasjon med (utenlandske) kjøpere av norskprodusert hvitfisk. Mer vektlegging på, og oppdatert kunnskap om kveis hos bransjeaktørene, kan styrke tillitten og omdømmet til norsk hvitfisk i de ulike markedene.
Resultatene kan dessuten gi grunnlag for anbefalinger om at enkelte fangstområder på visse tider av året, bør unngås pga. stor kveisbelastning i fisken.
Prøvetakingslogistikken inkludert bestilling av fisk, transport til laboratorium, journalføring og videre håndtering, organiseres som en egen arbeidspakke. Det legges opp til dynamiske undersøkelser av kveis tilpasset fangstsesonger og landinger for de ulike fiskeartene både for kystflåten og havfiskeflåten. Prøvetakingene i Barentshavet og Norskehavet skal i størst mulig grad dekkes gjennom HIs faste forskningstokt i disse områdene.
Til kveisinspeksjon av fisken anvendes den såkalte UV-pressmetoden. Metoden går ut på å flatpresse hele fiskesider i gjennomsiktige plastposer i en hydraulisk presse. Etter dypfrysing sjekkes posene for kveis under en ultrafiolett (UV)-lyskilde. Kveis som har vært frossen fluoriserer i varierende grad under UV-lys. Metoden kjennetegnes av høy treffsikkerhet og høy inspeksjonsfrekvens.
Til kveisinspeksjon av fisken anvendes den såkalte UV-pressmetoden. Metoden går ut på å flatpresse hele fiskesider i gjennomsiktige plastposer i en hydraulisk presse. Etter dypfrysing sjekkes posene for kveis under en ultrafiolett (UV)-lyskilde. Kveis som har vært frossen fluoriserer i varierende grad under UV-lys. Metoden kjennetegnes av høy treffsikkerhet og høy inspeksjonsfrekvens.
Informasjon på kveisforekomst i filetene er viktigst for industrien. Antall prøver deles derfor ved at all fisk blir sjekket for kveis i filetene, men kun halvparten sjekkes for totalinnhold av kveis, dvs. både i innvollene og i filetene. På denne måten økes datamengden på kveisforekomst i filetene samtidig som behovet for vitenskapelig dekkende data på totalforekomst og infeksjonsdynamikken gjennom året per fiskeslag ivaretas.
Følgende formidlingstiltak er planlagt:
• Utforme illustrert faktaark (Powerpoint®), bl.a. med kart over geografiske “hotspots” for ulike kveistyper pr fiskeslag og fangstsesong.
• Lage en “heat-map” som viser de vanligste infeksjonsstedene til kveis i filetene som en “fargevarmegradient”, for hvert av fiskeslagene, størrelsesgrupper og fangstområder.
• Gjennomføre to arbeidsmøter (workshops) i henholdsvis Tromsø og Ålesund på slutten av prosjektperioden, myntet på aktører i hvitfiskindustrien.
-
Sluttrapport: Kartlegge forekomst av kveis i hvitfisk i norske farvann gjennom året
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport 11. mai 2023. Av Arne Levsen, Paolo Cipriani, Miguel Bao, Lucilla Giulietti, Julia E. Storesund og Aina Bruvik.