Til innholdet

Prosjektnummer

901748

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901748
Status: Pågår
Startdato: 01.04.2022
Sluttdato: 30.04.2023

Kunnskapsinnhenting for sameksistens mellom fiskeri- og havvindnæring

​Menneskeskapte klimaendringer påvirker havmiljøet og det er behov for teknologier for ren, fornybar energi som kan redusere dagens høye CO2-utslipp. Vindturbiner er en av de fornybare energikildene som etter hvert har fått stor, internasjonal utbredelse. Foreløpig bygges de fleste vindturbiner på land, men i løpet av de senere år har det blitt mer vanlig å plassere vindturbiner også i havområder. I Norge skal oljesektoren elektrifiseres med havvind og Hywind Tampen, som etter planene skal være operativ høsten 2022, skal forsyne plattformene Gullfaks og Snorre. I juni 2020 ble det åpnet opp for at det kan søkes om konsesjon for bygging av havvind i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Vindkraft representerer en mer miljøvennlig produksjonsform enn kraftverk basert på fossile energikilder. Vindkraftanlegg vil imidlertid legge beslag på sjøareal og påvirke marine økosystemer og ressursutnyttelsen av disse gjennom endring av bunnhabitat, støy, skygger og endring av strømforhold og overflate vind (Wahlberg og Westerberg 2005; Hutchison et al. 2019; Langhamer 2012; Glarou et al. 2020; de Jong et al., rapport fra HI 2020). Det er ikke klart om flytende eller bunnmonterte havvindparker vil ha en positiv eller negativ effekt på økosystemet og viktige fiskebestander. Vindkraftutbygging endrer bunnstrukturen i områdene gjennom pilarfester og såkalte sugeankere, og effektene vil være forskjellig for bunnsatte og flytende møller.

Mange av de planlagte områdene for vindkraftutbyggingen sammenfaller med viktige fiskebanker (Fiskeridirektoratet 2012). Dette åpner for konflikt om en ikke klarer å finne gode løsninger for sameksistens. Det bør lages retningslinjer for løsning av disse problemstillingene der både utbyggere og fiskerinæringen er aktive deltakere. Noen fiskeredskaper vil det ikke være mulig å bruke inne i eller i nærheten av havvindanlegg, mens andre redskapstyper er mindre arealkrevende. Forutsatt et godt samarbeid med fiskerinæringen ved utforming av anlegget kan arealbeslaget begrenses.

I stortingsmeldingen “Energi og arbeid” står det skrevet at etablering av havvind bør skje i nært samspill med blant andre fiskerinæringen (Meld. St. 36 (2020–2021). I et brev fra Norges Fiskerlag til Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (2020) uttrykker fiskerne uro over manglende kunnskap om mulige miljøkonsekvenser av havvind og mener at intensjonen i stortingsmeldingen om god dialog med fiskerinæringen samt vurdering av virkninger på miljø og fiskerinæring ikke har blitt fulgt opp. Videre ønsker fiskerne at det skal bli en forutsetning at utbygging av vindkraft i norske farvann ikke skal ødelegge for havmiljø, viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder eller for fiskernes driftsgrunnlag (brev fra Norges Fiskerlaget til Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 2020). Havforskningsinstituttet (HI) støtter fiskernes bekymring og fraråder vindkraftutbygging i områder som utgjør viktige migrasjonsruter og gyteområder for aktuelle fiskebestander. De fraråder også vindkraftutbygging i spesielt sårbare eller verdifulle områder (rapport fra HI 2020).

I dette prosjektet vil man sammenstille den kunnskapen som eksisterer om effekter og konsekvenser av havvind for norsk fiskerinæring samt peke på kunnskapshull. I tillegg til forskningsresultater vil en få frem fiskernes erfaringer fra prosessene rundt konsesjonsutlysninger og etablering av vindkraftanlegg i de aktuelle områdene (Hywind Tampen, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II). Det er et viktig demokratisk prinsipp å få belyst alle interesser for en bærekraftig sameksistens av havarealer, særlig sjømatnæringens innflytelse og roller i prosessen for konsesjon og valg av område for offshore vindparker. Dette vil man gjøre ved hjelp av intervjuer og møter med berørte fiskeriorganisasjoner, samt et utvalg av fiskere. Havvind påvirker også mulighetene for akvakultur til havs. Kunnskapsinnhentingen i dette prosjektet vil være viktig for sameksistens av akvakultur til havs og havvind, og resultatene vil bli formidlet til hele sjømatnæringen. På grunn av prosjektets begrensede omfang vil fokus hovedsakelig være på fiskeriene.
Hovedmål
Å kartlegge eksisterende kunnskap og erfaringer om effekter og konsekvenser av etablering av havvind for norsk fiskerinæring.

Delmål
1. Å sammenstille den kunnskapen som eksisterer om miljøeffekter og konsekvenser av havvind for fiskerinæringen.
2. Å innhente kunnskap og erfaringer fra fiskerinæringen.
3. Å utrede hvor vidt etableringen av havvind skjer i nært samarbeid med fiskerinæringen slik intensjonen er.
​Prosjektet vil besvare hvilke effekter og konsekvenser havvindparker i Hywind Tampen, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil ha for fiskerinæringen ut ifra dagens tilgjengelige kunnskap. Prosjektet vil også peke på kunnskapshull. Dette vil være viktig for at næringen skal kunne ivareta sine interesser i arealkonflikten med havvindutbyggingen. Videre vil prosjektet bidra med kunnskap om i hvilken grad planlegging og etablering av havvind skjer i samspill med fiskerinæringen og hvordan man kan utvikle gode prosesser under paraplyen Marine Spatial Planning som hensyntar alle parter. Dette vil være viktig for fiskerinæringens påvirkningskraft i pågående og fremtidige prosesser for etablering av havvind.
Prosjektet er delt inn i følgende tre arbeidspakker (AP-er) som starter opp samtidig og gjennomføres parallelt:

AP-1: Sammenstille den kunnskapen som eksisterer om effekter og konsekvenser av havvind for fiskerinæringen
I denne arbeidspakken vil man sammenstille relevant kunnskapen som finnes i form av vitenskapelige artikler og rapporter. HI har gitt departementet generelle råd om potensielle effekter av vindkraftanlegg på havmiljø og høringssvar for områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Rådet og høringssvaret dekker hele spekteret av effekter på det marine miljøet, og ikke spesifikt effekter og konsekvenser av havvind for fiskeriene. En vil derfor gjennomgå rapporten med hovedvekt på effekter på kommersielle arter og konsekvens for fiskeriene. Man vil supplere innholdet i rapporten med ytterlige forskning publisert i inn- og utland. Gjennom denne prosessen vil en også avdekke kunnskapshull. Fiskeridirektoratet har også gitt råd og høringssvar relatert til viktige fiskerier. Analysene utført av Fiskeridirektoratet vil danne et viktig grunnlag for vår sammenstilling av effekter og konsekvenser for fiskeriene. Bergen Ocean Wind Center (UiB) vil bidra med sin kompetanse på fysiske parameterne relatert til vindmøllenes utforming og de fysiske effektene møllene har på miljøet.

AP-2: Innhente kunnskap fra fiskerinæringen
Det er viktig at de direkte berørte i fiskerinæringen får komme med sine synspunkter og erfaringer. Prosjektet vil derfor utvide eksisterende kunnskap ved å intervjue fiskere som er aktive i områdene rundt Hywind Tampen, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Fangststatistikk sammen med intervju med fiskerne skal gi en oversikt over artene og type fiskeri i de aktuelle områdene.

Det vil samarbeides med Norges Fiskerlag, Pelagisk forening og FHFs referansegruppe etablert en nasjonal rådgivingsgruppe som består av erfarne fiskere fra ulike redskapsgrupper. Denne gruppen skal gi råd om hvilke fiskere som skal intervjues innen ulike fartøygrupper og deler av landet. Intervjuene vil bli gjennomført som strukturert spørreundersøking kombinert med samtaler med de enkelte fiskerne. Det har vært gjennomført en tilsvarende studier av sosioøkonomisk konsekvens av havvind for fiskerinæringen i Storbritannia, hvor en også bl.a. intervjuet fiskere. Dette og andre tilsvarende arbeid vil danne grunnlag for hvordan vi vil løse oppgavene i denne arbeidspakken.

AP-3: Etableringen av havvind i nært samarbeid med sjømatnæringen
Skjer etablering av havvind i tråd med intensjonen av reell bærekraft for samfunnet? Hvordan får man til en bærekraftig sameksistens i havarealplanlegging? I denne arbeidspakken skal man besvare disse to spørsmålene. En vil også se på hvordan andre land som Skottland og Nederland har integrert sjømatnæringen i sin utvikling av havvind. Prosjektet vil rekruttere studenter fra juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen til å bidra med tolkningen og inkludere lokale Marine Spatial Planning-ekspertise internt hos SINTEF og UiB til å besvare de to nevnte spørsmålene. Norges Fiskarlag, Pelagisk forening og FHFs referansegruppe vil hjelpe til med å belyse utfordringene sett fra sjømatnæringens side. Prosjektet vil også integrere tematikken av sameksistens med den Nordiske Marine Tenketanken i deres nye Nordic Climate Change Forum for Fisheries and Aquaculture der Dankel, i prosjektgruppen, er Vice-Chair.
​Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Videre vil prosjektgruppen holde tett kontakt med fiskerinæringen og dens foreninger gjennom seminarer og møter. Man vil også arrangere et åpent webinar samt publisere kronikk og artikler i fiskeripresse og andre media.
keyboard_arrow_up