Prosjektnummer
901814
Nasjonal undersøkelse av forekomst av anisakide nematoder i norsk oppdrettet torsk
Det er gjort kartlegging av forekomst av kveis i oppdrettstorsk
• Totalt 20 intakte larver av den zoonotiske kveisarten Anisakis simplex (s. s.) ble påvist i 19 av 748 konsumfisk, som tilsvarer 2,5 % prevalens.
• Det forekom 2 A. simplex (s. s.)-larver i 117 undersøkte taperfisk, som tilsvarer 1,7 % prevalens.
• En innkapslet A. simplex (s. s.)-larve ble påvist i fileten hos en konsumfisk fra en kystlokalitet i Nord-Norge.
• Det var statistisk signifikant høyere forekomst av Anisakis i torsk fra kystlokaliteter enn i fjordlokaliteter.
• Funn av voksne Hysterothylacium, i tillegg til rester av frittlevende organismer i mage/tarm hos flere konsumfisk, viser at opportunistisk beiting forekommer og at dette utgjør den primære smitteveien for Anisakis hos oppdrettstorsk.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Parasittiske nematoder, kalt “kveis” på norsk, forekommer ofte i innvollene og i kjøttet hos kommersielt viktige fiskeslag i Nordøst-Atlanteren, inkludert torsk (Gadus morhua). Den viktigste kveisarten er Anisakis simplex (sensu stricto), som kan forårsake magesykdom eller allergier hvis den spises ved et uhell. Gjeldende regelverk fastsetter at fiskeriprodukter som skal spises rå eller nesten rå, skal fryses for å drepe levedyktige parasitter. Norsk oppdrettet laks og regnbueørret er imidlertid unntatt fra frysekravet i og med at risikoen for Anisakis i produkter av disse anses som neglisjerbar. Prosjektets sluttrapport presenterer resultatene fra en landsdekkende undersøkelse om forekomsten av anisakide nematoder hos norsk oppdrettet torsk, som grunnlag for Mattilsynets vurderinger av et mulig unntak fra frysekravet.
Parasittiske nematoder, kalt “kveis” på norsk, forekommer ofte i innvollene og i kjøttet hos kommersielt viktige fiskeslag i Nordøst-Atlanteren, inkludert torsk (Gadus morhua). Den viktigste kveisarten er Anisakis simplex (sensu stricto), som kan forårsake magesykdom eller allergier hvis den spises ved et uhell. Gjeldende regelverk fastsetter at fiskeriprodukter som skal spises rå eller nesten rå, skal fryses for å drepe levedyktige parasitter. Norsk oppdrettet laks og regnbueørret er imidlertid unntatt fra frysekravet i og med at risikoen for Anisakis i produkter av disse anses som neglisjerbar. Prosjektets sluttrapport presenterer resultatene fra en landsdekkende undersøkelse om forekomsten av anisakide nematoder hos norsk oppdrettet torsk, som grunnlag for Mattilsynets vurderinger av et mulig unntak fra frysekravet.
I perioden januar 2023 til september 2024 ble det tatt ut 865 slakteklar torsk ved 11 oppdrettsanlegg fra Troms i nord til Nordfjord i sør. Detaljer om lokalitetene og prøvetakingen samt håndtering og transport av fisken, sammen med vurderinger av fiskens generelle tilstand, ble registrert ved ankomst til laboratoriet. Både innvoller og fiskekjøttet ble analysert for kveis ved hjelp av UV-pressmetoden.
Totalt 22 A. simplex (s. s.)-larver ble påvist og identifisert molekylært, ved 2,5 % prevalens i slakteklar “normalfisk” og 1,7 % i “taperfisk”. Mens de fleste larvene forekom utenpå organene i bukhulen, satt én larve i kjøttet til en normaltorsk, tydelig innkapslet mellom buklapp og ryggmuskulatur på høyre filetside. Torsk oppdrettet i kystlokaliteter med direkte forbindelse til åpent hav, viste signifikant høyere Anisakis-nivåer sammenlignet med torsk fra mer skjermete fjordlokaliteter. Sporadiske funn av den ikke-zoonotiske kveisarten Hysterothylacium aduncum, sammen med rester av tang, blåskjell eller fiskebein i magen til flere slakteklare “normaltorsk” tyder på at oppdrettstorsk beiter opportunistisk på ulike frittlevende organismer i merdene, og at dette utgjør den viktigste smitteveien for Anisakis.
Funnene viser at slakteklar norsk oppdrettet torsk er mottakelig for infeksjoner med A. simplex (s. s.), også i fiskekjøttet. Påvist 2,5 % prevalens i konsumfisk tilsier at sannsynligheten for at filetene av norsk oppdrettet torsk inneholder levedyktige Anisakis-larver er lav. Dette til forskjell fra norsk oppdrettet laks og regnbueørret hvor risikoen for Anisakis anses som neglisjerbar, først og fremst fordi normalfisk av begge fiskeslagene ikke, eller kun i svært liten grad, ser ut til å beite opportunistisk på ville organismer i merdene.
Prosjektet har gitt nyttig kunnskap rundt kartlegging av temaet om hvorvidt det finnes kveis i oppdrettstorsk. Resultatet har bidratt til at et oppfølgingsprosjekt er under etablering. Det tar sikte på å øke oppløsningen på resultatene ved å fokusere utelukkende på muskelaturen til oppdrettstorsk. Her vil det bli gjort en betydelig økning av prøvestørrelsen og et mer dekkende statistisk grunnlag for best mulig kunnskap om tematikken. Næringsnytten er derfor betydelig økt kunnskap om hvorvidt det vil forekomme kveis i oppdrettet torsk.
-
Faktaark: Low probability of viable nematodes to occur in the flesh of Norwegian farmed cod (Gadus morhua)
Institute of Marine Research, Norway. 2025. By Arne Levsen.
-
Sluttrapport: Nasjonal undersøkelse av forekomst av anisakide nematoder i norsk oppdrettet torsk
Havforskningsinstituttet og Cod Cluster. November 2024. Av Arne Levsen, Miguel Bao, Paolo Cipriani, Lucilla Giulietti, Alna Bruvik, Rebeca Garcla Perez og Amalie Uchenna Odu.
I likhet med andre marine fiskeslag fra nordatlantiske farvann er villtorsk som regel infisert med “kveis” som er samlebetegnelsen på larvene av parasittiske rundorm (nematoder). Artene Anisakis simplex (sensu stricto) og Pseudoterranova decipiens (sensu lato) er de viktigste fordi begge kan gi akutt magesyke og/eller allergiske reaksjoner dersom de spises levende. Begge kan forekomme i fiskefiletene og deres livssyklus involverer små krepsdyr og fisk som mellomverter, mens henholdsvis småhval og kystsel fungerer som sluttverter.
I utgangspunktet vurderes torsk i oppdrett som gjennomgår hele livssyklusen fra egg til slakteklar fisk i fangenskap, å ha kun liten risiko for å inneholde kveis. Siden oppdrett av torsk er en næring i vekst, er det nå behov for å avklare om det er faglig grunnlag for at også oppdrettet torsk kan unntas fra frysekravet.
Kveis kan under visse forutsetninger finne veien inn i oppdrettsmerder. Gjeldende regelverk krever at fiskerivarer som skal spises rå, må ha vært frossen før konsum. Norsk oppdrettslaks og regnbueørret som skal brukes i sushi er imidlertid unntatt fra kravet om frysing. Dette fordi kveisens livssyklus brytes ved at fisken fôres med varmebehandlet tørrfôr som ikke kan inneholde levende kveis.
I utgangspunktet vurderes torsk i oppdrett som gjennomgår hele livssyklusen fra egg til slakteklar fisk i fangenskap, å ha kun liten risiko for å inneholde kveis. Siden oppdrett av torsk er en næring i vekst, er det nå behov for å avklare om det er faglig grunnlag for at også oppdrettet torsk kan unntas fra frysekravet.
Hovedmål
Å skaffe oppdatert kunnskap om forekomst av kveis i slakteklar oppdrettstorsk som vil kunne ha betydning for Mattilsynets vurdering av et mulig unntak fra forordningen om innfrysing før rått konsum.
Delmål
Delmål
1. Å kartlegge forekomst av kveis i representative prøver av slakteklar oppdrettstorsk gjennom sesonger med stor og liten biologisk produksjon i sjøen.
2. Å formidle resultatene til næringsaktører og forvaltning, som dokumentasjon for vurderinger rundt et mulig fritak for oppdrettstorsk fra frysekravet.
2. Å formidle resultatene til næringsaktører og forvaltning, som dokumentasjon for vurderinger rundt et mulig fritak for oppdrettstorsk fra frysekravet.
Resultatene fra prosjektet kan gi grunnlag for søknader overfor Mattilsynet om unntak fra frysekravet for oppdrettstorsk. Et unntak vil gi oppdrettstorsk lettere adgang i markedene dersom resultatene viser at kveis ikke utgjør et problem. Bedre markedstilgang vil gi en reetablert næring sterkere fotfeste og bedre økonomisk lønnsomhet. Dersom resultatene tilsier at fersk oppdrettstorsk kan godkjennes til bruk i sushi uten frysing eller varmebehandling, åpner det for nye standarder og prosedyrer for håndtering av råstoffet som ivaretar kvaliteten på fisken.
Prosjektet vil dessuten etablere nettverk mellom næringsaktørene og fagmiljøene hos Havforskningsinstituttet som vil kunne bidra med nyttig informasjon og rådgivning til næringen også utover selve prosjektperioden.
Prosjektet vil dessuten etablere nettverk mellom næringsaktørene og fagmiljøene hos Havforskningsinstituttet som vil kunne bidra med nyttig informasjon og rådgivning til næringen også utover selve prosjektperioden.
Aktivitetene i prosjektet er organisert i 2 faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Bedriftskontakt og prøvetakingslogistikk
Ledelse: Cod Cluster og forankrer prosjektet hos bedriftene
Tett kontakt med produsentene gjennom hele prosjektperioden er avgjørende for å sikre at prøveuttakene går som planlagt og at prosjektet får supplerende dokumentasjon om både fisk og lokalitetene. Basert på estimert prevalens av kveis og derav beregnet “sample size”, tas det sikte på å undersøke minst 50 slakteklar torsk per lokalitet (minimum 6) og sesong (3), til sammen 900 fisk. I tillegg skal det tas ut ca. 20 % per uttak, avhengig av det totale innslaget taperfisk per lokalitet. Kveisstatus hos taperfisk kan være en indikator på om en gitt lokalitet er mer utsatt for kveis enn andre. Hvis praktisk mulig skal det være 50:50-fordeling av fisk fra henholdsvis fjordlokaliteter og ytre kystanlegg. Dette for å kunne fange opp mulige forskjeller i kveisbelastning relatert til særegne lokale forhold som for eksempel forekomst av småhval og sel, i tillegg til ev. innsig av villfisk. Én person fra prosjektgruppen til HI skal være til stede ved hvert uttak. Når dette ikke er praktisk mulig, skal det gjøres videoopptak i regi av Cod Cluster, av de mest sentrale prosessene av uttaket for å sikre sporbarhet og for å dokumentere at de generelle forholdene er like per uttak, eller av eventuelle forskjeller.
AP2: Inspeksjon for kveis og analyser
Ledelse: Havforskningsinstituttet (HI)
Inspeksjon for kveis av prøvefiskene vil bli gjort av HI ved hjelp av den såkalte UV-pressmetoden (ISO 23036-1:2021) som tillater påvisning av intakte kveis. Dette for å kunne knytte mulige positive funn til ordlyden i gjeldende regelverk. Samme metodikk ble brukt i kartleggingen av kveissituasjonen hos oppdrettslaks og regnbueørret, jf. prosjektene “Nasjonal undersøkelse av forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks” (FHF-900846) og “Anisakis (kveis) i regnbogeaure – undersøking av førekomsten av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure (Onchorhynchus mykiss) oppdrettsørret” (FHF-901045). Resultatene dannet grunnlaget for Mattilsynets vurderinger rundt frysefritaket for begge fiskeslagene. Det bør derfor legges opp til å innhente dataene på samme vis for å gi Mattilsynet et tilsvarende datagrunnlag til bruk i sine vurderinger rundt frysefritaket hos oppdrettstorsk. Som et supplement skal spylevannprøver fra slakteriene analyseres for forekomst av kveis-DNA (eDNA) for på generelt grunnlag å kunne fastslå om det er kveis til stede i aktuelle slaktebatcher eller ikke.
Resultatene fra tillegget vil inngå i den faglige sluttrapporten.
AP1: Bedriftskontakt og prøvetakingslogistikk
Ledelse: Cod Cluster og forankrer prosjektet hos bedriftene
Tett kontakt med produsentene gjennom hele prosjektperioden er avgjørende for å sikre at prøveuttakene går som planlagt og at prosjektet får supplerende dokumentasjon om både fisk og lokalitetene. Basert på estimert prevalens av kveis og derav beregnet “sample size”, tas det sikte på å undersøke minst 50 slakteklar torsk per lokalitet (minimum 6) og sesong (3), til sammen 900 fisk. I tillegg skal det tas ut ca. 20 % per uttak, avhengig av det totale innslaget taperfisk per lokalitet. Kveisstatus hos taperfisk kan være en indikator på om en gitt lokalitet er mer utsatt for kveis enn andre. Hvis praktisk mulig skal det være 50:50-fordeling av fisk fra henholdsvis fjordlokaliteter og ytre kystanlegg. Dette for å kunne fange opp mulige forskjeller i kveisbelastning relatert til særegne lokale forhold som for eksempel forekomst av småhval og sel, i tillegg til ev. innsig av villfisk. Én person fra prosjektgruppen til HI skal være til stede ved hvert uttak. Når dette ikke er praktisk mulig, skal det gjøres videoopptak i regi av Cod Cluster, av de mest sentrale prosessene av uttaket for å sikre sporbarhet og for å dokumentere at de generelle forholdene er like per uttak, eller av eventuelle forskjeller.
AP2: Inspeksjon for kveis og analyser
Ledelse: Havforskningsinstituttet (HI)
Inspeksjon for kveis av prøvefiskene vil bli gjort av HI ved hjelp av den såkalte UV-pressmetoden (ISO 23036-1:2021) som tillater påvisning av intakte kveis. Dette for å kunne knytte mulige positive funn til ordlyden i gjeldende regelverk. Samme metodikk ble brukt i kartleggingen av kveissituasjonen hos oppdrettslaks og regnbueørret, jf. prosjektene “Nasjonal undersøkelse av forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks” (FHF-900846) og “Anisakis (kveis) i regnbogeaure – undersøking av førekomsten av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure (Onchorhynchus mykiss) oppdrettsørret” (FHF-901045). Resultatene dannet grunnlaget for Mattilsynets vurderinger rundt frysefritaket for begge fiskeslagene. Det bør derfor legges opp til å innhente dataene på samme vis for å gi Mattilsynet et tilsvarende datagrunnlag til bruk i sine vurderinger rundt frysefritaket hos oppdrettstorsk. Som et supplement skal spylevannprøver fra slakteriene analyseres for forekomst av kveis-DNA (eDNA) for på generelt grunnlag å kunne fastslå om det er kveis til stede i aktuelle slaktebatcher eller ikke.
Prosjekttillegg våren 2024
Tillegget består av:
a. 5 nye uttak à 60 torsk, totalt 300 fisk, fordelt på 4 kystlokaliteter (én i sør, tre i nord) samt én fjordlokalitet i nord. Organiseres av Cod Cluster. Analyser og rapportering gjøres av HI.
b. 3 oppfølgende befaringer (2 i sør, henholdsvis én kyst- og én fjordlokalitet, 1 kystlokalitet i nord v/Cod Cluster).
Resultatene fra tillegget vil inngå i den faglige sluttrapporten.
Faglig sluttrapport danner grunnlaget for formidling til myndigheter, forvaltning og andre interessenter. Resultatene vil også bli presentert for partnerskapet i Cod Cluster og det nasjonale Torskenettverket, i tillegg til øvrige næringsaktører. Formidling vil skje til forvaltning, næringsaktører og
andre interessenter gjennom seminarer, kronikker/artikler,
nyhetsbrev, sosiale medier og på relevante konferanser, som FHFs hvitfiskkonferanse, Torskefiskkonferansen og Aqua Nor.
Det vil også være tilgjengeliggjøring av resultatene for oppdrettsprodusentenes salgs- og markedsapparat, slik at de kan trygge kundene og konsumentene, vil være avgjørende for at de lykkes med oppdrettstorsk som råvare til sushi.
-
Sluttrapport: Nasjonal undersøkelse av forekomst av anisakide nematoder i norsk oppdrettet torsk
Havforskningsinstituttet og Cod Cluster. November 2024. Av Arne Levsen, Miguel Bao, Paolo Cipriani, Lucilla Giulietti, Alna Bruvik, Rebeca Garcla Perez og Amalie Uchenna Odu.