Til innholdet
fhf.no Prosjektbasen 901831 (2)

Prosjektnummer

901831

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901831
Status: Avsluttet
Startdato: 05.01.2023
Sluttdato: 16.02.2026
Fagfelt: Havbruk; Fiskehelse og fiskevelferd

Spironucleus salmonicida-infeksjoner og spironucleus i norsk akvakultur: Smitteveier, vertsspekter og forebygging (SpiroFri)

• Dagens krav til UV-behandling er ikkje gode nok når det kjem til S. salmonicida.
• Aure og røyr vert smitta, og kan smitte laks, men vert ikkje sjuk.
• Rognkjeks kan bli alvorleg sjuk ved infeksjon med S. salmonicida, og arten derfor er ueigna i anlegg med spironucleoseutbrot. Funnet eksemplifiserar i tillegg at det kan oppstå uventa og alvorlege konsekvensar dersom artar som vanlegvis lever åtskilt kjem unaturleg tett saman som følgje av menneskeleg aktivitet.
​Samandrag av resultat frå den faglege sluttrapporten i prosjektet (English summary further below)
SpiroFri-prosjektet vart etablert i 2023 etter fleire utbrot av systemisk spironucleose hos oppdrettslaks i Nord-Noreg årsaka av parasitten Spironucleus salmonicida.

Målet med prosjektet har vore å styrkje kunnskapen om smittevegar, vertsspekter og overleving, og å sjå på biosikkerheit og førebygging i norsk akvakultur. Prosjektet har kombinert litteratur- og erfaringsgjennomgang, feltundersøkingar, laboratorieforsøk, smitteforsøk, og forsøk i RAS-system.

Den systematiske kunnskapsoppsummeringa vil være ei sentral kjelde til kunnskap om S. salmonicida for næring, forvalting og forsking framover. Prosjektet har vist at parasitten overlever best ved låge temperaturar og rundt 10 ‰. Nye spesifikke qPCR-metodar for fleire Spironucleus-artar er utvikla, og vil gi meir treffsikker diagnostikk og betre grunnlag for overvaking. Parasitten er og påvist i villfisk frå nye lokalitetar.

Forsøk med UV-desinfeksjon viser at medium pressure UV-lamper er klart meir effektive mot S. salmonicida enn low pressure-lamper. Resultata viser at dagens krav til UV-behandling er for låge for behandling mot S. salmonicida. Ett smitteforsøk viste at parasitten ikkje etablerte seg i RAS-system.

Smitteforsøka dokumenterer at laks utviklar sjukdom. Aure og røyr kan fungere som smitteberarar, men utan at dei utviklar alvorleg sjukdom. Rognkjeks er derimot sårbar, med rask sjukdomsutvikling og høg dødelegheit, og vert vurdert som ueigna i anlegg der laksen kan ha spironukleose.

Samla gir prosjektet eit styrkt grunnlag for risikovurdering, biosikkerheitstiltak og vidare forvaltnings- og forskingsarbeid knytt til spironucleose i norsk oppdrett.

Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
The SpiroFri-project was established in 2023 following several outbreaks of systemic spironucleosis in farmed Atlantic salmon in northern Norway caused by the parasite Spironucleus salmonicida.

The project aimed to improve understanding of transmission pathways, host range and survival of the parasite, and to assess biosecurity and preventive measures in Norwegian aquaculture. Work has combined literature and experience reviews, field investigations, laboratory studies, infection trials and experiments in RAS systems.

A literature review conducted within the project represent a key reference on S. salmonicida for industry, regulators and researchers. The project has shown that the parasite survives best at lower temperatures and around 10 ‰ salinity. New species-specific qPCR assays for several Spironucleus spp. have been developed, enabling more robust diagnostics and improved surveillance. The parasite has also been detected in wild fish at new locations.

UV disinfection trials show that medium-pressure UV lamps are clearly more effective against S. salmonicida than low-pressure lamps. The results indicate that current regulatory requirements for UV treatment are too low for effective control of S. salmonicida. The parasite did not establish in RAS systems.

Challenge experiments demonstrate that Atlantic salmon develop clinical disease, whereas sea trout and Arctic charr may be infected and act as carriers without developing disease. Lumpfish are highly susceptible, with rapid disease progression and high mortality, and are therefore considered unsuitable to use as cleaner fish in salmon pens if S. salmonicida is present.

Overall, the project provides a strengthened basis for risk assessment, biosecurity measures and future management and research related to spironucleosis in Norwegian aquaculture.
​Prosjektet har bidratt til ny kunnskap om parasitten Spironucleus som allerede har bidratt til forbedret biosikkerhet. 
​Flagellater i slekten Spironucleus er vanligvis harmløse tarmsymbionter, og der er en rekke arter i beinfisk i både i fersk- og sjøvann. I laksefisk i Norge har en tre arter fra denne slekten, og en av disse, Spironucleus salmonicida, har forårsaket systemisk spironukleose i sjøoppdrett av laks i Nord-Norge ved flere anledninger. Ved slik spironucleose hos laks har en store tap både ved direkte dødelighet, men også fra nedklassifisering på slaktelinjen eller pålagt utslakting av smittede grupper.

Spironucleus salmonicida er i 2022 påvist på et settefiskanlegg og 7 matfiskanlegg, med dødelighet og destruksjon av fisk. I de nyere utbruddene har en også hatt økning i prevalens i merdene og spredning til nabomerder. I noen av disse tilfellene er parasitten og sykdommen også påvist på rognkjeks. Det synes derfor å være smitte mellom ubeslektede arter, og en større fare for spredning til annen villfisk (inkludert laksefisk) som muligens kan spre parasitten og sykdommen.

Det finnes ikke behandlinger egnet for laks med systemisk spironucleose. UV-behandling av inntaksvann til settefiskanlegg er relativt utbredt i Norge, og noen benytter dette også inne i systemene. Nødvendige UV-doser for dreping av S. salmonicida er ikke kjent. 

Det er begrenset viten om Spironucleus salmonicida, og det haster derfor med å øke kunnskapen om denne parasitten, slik at en kan forebygge smitte til fisk i smoltanlegg, og dermed unngå smitte i sjøsatt fisk, spironucleose-utbrudd og smittespredning.
​Hovedmål
Å gi kunnskap for forebygging og bekjempelse av Spironucleus salmonicida, både med henblikk på laksefisk, men også rensefisk og villfisk.

Delmål
1. Å gjennomføre en litteratur- og erfaringsstudie av eksisterende kunnskap nasjonalt og internasjonalt på Spironucleus sp hos fisk samt S. salmonicida spesielt.
2. Å gjennomføre undersøkelser som kan bidra til økt biosikkerhet mot S. salmonicida i settefiskanlegg inkludert RAS (resirkuleringsanlegg). Utarbeide anbefalinger for beste praksis for forebygging, overvåkning, bekjempelse og kontroll.
3. Å gjennomføre undersøkelser på S. salmonicida smitte i sjø som kan gi bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak med hensyn til reduksjon av biologisk risiko for infeksjon med parasitten.
​Spironucleus salmonicida er i 2022 påvist på flere matfiskanlegg i nord. Parasitten kan gi betydelige tap i form av dødelighet og kassering av fisk. En kan også ha miljøeffekter til dømes i form av smitte til villfisk og ytterligere smittespredning etter utbrudd. Kunnskapen om smitteveier, vertsspekter og overlevelse i vann som genereres i prosjektet vil være sentral for å kunne forebygge og håndtere problemer og tap forårsaket av parasitten. Effektiv inntaksvannbehandling vil hindre smitte til fisk i smoltanlegg, og dermed trolig senere spironucleose utbrudd i sjø. Det er derfor svært viktig å iverksette inntaksvann-behandlinger som dreper parasitten, noe som blir belyst gjennom prosjektet.
​Prosjektets hovedaktiviteter organiseres i tre ulike arbeidspakker:

Arbeidspakke 1: Kunnskapsoppsummering
Det gjøres en oppsummering av tilgjengelig kunnskap om S. salmonicida og beslektede parasitter, i form av en norsk rapport publisert i første del av prosjektet. Det inkorporeres der ny kunnskap om Spironucleus spp. i villfisk, epidemiologisk relevante detaljer fra et smoltanlegg sentralt i sykdomstilfellene og smittepåvisninger i vann. Mot slutten av prosjektet vil all kjent kunnskap oppsummeres sammen med prosjektets resultater og skrives inn i en oversiktsartikkel (review). 

Arbeidspakke 2: Biosikkerhet i settefiskanlegg
Målet i arbeidspakken er å undersøke biosikkerheitstiltak og konsekvenser av smitte i settefiskanlegg. Forsøkene gjennomføres ved Havbruksstasjonens smittelaboratorium i Tromsø (Nofima). UV-behandling av inntaksvann er et vanlig brukt biosikkerhetstiltak i smoltproduksjon. Minimumsdoser for å inaktivere S. salmonicida vil bli undersøkt for å bestemme den minste nødvendige UV-dosen for å oppnå 99,9 % dødelighet av patogenet. Dette vil bli undersøkt med to ulike UV-teknologier. Det vil også utføres infeksjonsforsøk i et RAS-system for å for å undersøke smitte av fisk og overlevelse til parasitten i systemet dersom denne klarer å passere biosikkerhetstiltak.

Arbeidspakke 3: Transmisjon-verter
Målsetningen med arbeidspakken er å undersøke smitteveier og vertsspekter for S. salmonicida i sjø. Gjennom smitteforsøk på ulike arter vil det sees på mottagelighet for parasitten og sykdommen. Tidligere smitteforsøk har vist stor variasjon i smittesuksess og infeksjonsrater, og det har heller ikke blitt utført smitteforsøk i sjøvann. Derfor vil ulike smittemodeller først bli testet på laks, og den best egnede modellen brukt i påfølgende forsøk. Mottageligheten til sjørøyr, sjøaure og rognkjeks blir undersøkt, samtidig med smitte av laks (positiv kontroll). Det vil også bli undersøkt om infeksjoner hos disse artene kan smitte tilbake til laks. Smitteforsøkene vil bli gjennomført ved Havforskningsinstituttets smittelaboratorium i Bergen.
​Prosjektets resultater har høy interesse for næring og forvaltning og presenteres for ulike målgrupper gjennom rapporter, populærvitenskapelige- og vitenskapelige artikler, samt presentasjoner på nasjonale konferanser som Frisk Fisk og Havbrukskonferansen. Det vil i tillegg gis nyheter på nett (hi.no, vetinst.no, nofima.no, kyst.no, ilaks.no) med sentrale funn fra alle arbeidspakker. Mot slutten av prosjektet vil det bli gjennomført et webinar for næring, forvalting og forskning for å presentere resultater fra prosjektet.

Medieomtale

Sjøaure kan overføre farleg parasitt til oppdrettslaks. Kostnadane ved det siste utbrotet er rekna til rundt ein milliard kroner
forskning.no
Sjøaure kan overføre farleg parasitt til oppdrettslaks
Havforskningsinstituttet (imr.no)
Rapport: Er sjøaure mottagelig for Spironucleus salmonicida – parasitten som kan forårsake systemisk spironucleose i oppdrettslaks?
Havforskningsinstituttet (imr.no)
Smitteforsøk med Spironucleus salmonicida på rognkjeks og laks
Havforskningsinstituttet (imr.no)
Spironucleus-infeksjoner og Spironucleose hos laks – En kunnskapsoppsummering
Havforskningsinstituttet (imr.no)
Spironucleus salmonicida: Fiskeparasittenes svar på Dr. Jekyll & Mr. Hyde
kyst.n
Nytt verktøy mot farlig lakseparasitt
nofima.no
Nytt verktøy mot farlig lakseparasitt
ntbinfo.no
UV-behandling ga god effekt mot skadelig lakseparasitt
ilaks.no
Nytt verktøy mot farlig lakseparasitt
landbasedaq.no
Million-støtte til forskning på lakseparasitt
kyst.no
Million-støtte til forskning på lakseparasitt
hi.n
keyboard_arrow_up