Prosjektnummer
901970
Kvalitetsfeil på fersk torsk (Kvalitorsk)
-
Rapport: Fangstskader og kvalitetsfeil knyttet til ulike fangstredskaper.
Rapport 31/2026. Utgitt juni 2026. Av Torbjørn Tobiassen, Sjurdur Joensen, Gustav Martinsen, Ingrid Kristine Pettersen, Helene Skjønhals Jensen, Tonje Kristin Jensen, Tatiana Ageeva og Kristin Beate Hansen.
-
Rapport: Fangstskaderegistrering på torsk 2025
Nofima. Rapport 1/2026. Januar 2026. Av Sjurdur Joensen, Torbjørn Tobiassen, Bjørn Inge Bendiksen, Gustav Martinsen, Kristin Hansen, Tonje Kristin Jensen og Vilde Synnøve Aaknes.
-
Rapport: Økonomiske konsekvenser av kvalitetsfeil på torsk (Kvalitorsk)
Nofima. Rapport 28/2026. Utgitt juni 2026. Av Ingrid Kristine Pettersen, Sjurdur Joensen, Tonje Kristin Jensen, Torbjørn Tobiassen, Geir Sogn-Grundvåg og Gustav Martinsen.
-
Sluttrapport: Kvalitetsfeil på fersk torsk
Rapport 33/2026. Utgitt juni 2026. Nofima. Av Sjurdur Joensen, Ingrid Kristine Pettersen, Geir Sogn-Grundvåg, Torbjørn Tobiassen, Tonje Kristin Jensen og Tatiana N. Ageeva.
Torsk er en av de viktigste artene i norsk fiskeri, og det aller meste eksporteres i flere ulike produktformer. Landinger av fersk torsk anvendes hovedsakelig til salt-/klippfisk, filet og tørrfisk, samt eksporteres uforedlet som hel sløyd fisk.
Torskefisket er sesongbetont og tilgjengeligheten på fisk i løpet av en kort periode incentiverer en fiskepraksis med lang ståtid for garn og store hal med snurrevad som er rettet mot størst mulig kvantum, og som går på bekostning av kvalitet.
Valg av fangstredskap og bruken av disse har stor betydning for kvaliteten på fersk torsk. Garn og snurrevad står for hovedandelen av ferskfiskleveransene, men er samtidig de fangstredskapene som kan skade fisken mest i fangstprosessen med påfølgende reduksjon av kvalitet. Fangster av fisk består alltid av en blanding av god, redusert og dårlig kvalitet.
Kvalitetsfeil på råstoff av fersk torsk setter begrensninger for hvilke produkter som kan produseres og reduserer andelen “finvarer” som eksempelvis fersk loins. Dermed påvirker fangstskadene direkte kvaliteten på saltfisk, tørrfisk og filet. For å kartlegge omfanget av fangstskader er det utviklet en fangstskadeindeks som omfatter kjente feil som kan påføres fisken under fangstprosessen.
Fordi fangstskader påvirker andelen høyverdiprodukter, vil dette ha økonomisk betydning for aktører som skal foredle råstoffet. Fangstskadeindeksen påviser kvalitetsfeil som bedrifter selv oppgir som negative for bruksmuligheter, utbytte, effektivitet i produksjon og produktspekter. Dårlig kvalitet kan dermed betraktes som både økonomisk og ernæringsmessig sløsing.
Tidligere er det påvist et verditap på eksportnivå for filet, saltfisk, klippfisk og fersk torsk på mellom 178 og 246 millioner årlig.
Hovedmål
Å registrere fangstskader og kvalitetsfeil på fersk torsk, og å dokumentere konsekvenser av forringet kvalitet for foredlingsindustri både i Norge og i utlandet.
Å registrere fangstskader og kvalitetsfeil på fersk torsk, og å dokumentere konsekvenser av forringet kvalitet for foredlingsindustri både i Norge og i utlandet.
Delmål
• Å utvide fangstskademetoden til å dekke bløt/spaltet muskel.
• Å registrere fangstskader og kvalitetsfeil for alle aktuelle redskaper gjennom et års syklus.
• Å estimere økonomiske konsekvenser på råstoff av ulike kvalitetsklasser i definerte “modellbedrifter”, samt ved gjennomføring av produksjonsforsøk i bedrift.
• Å kartlegge utenlandske kunders kostnader ved dårlig og uforutsigbar kvalitet på ferskt råstoff av torsk, herunder også direkte kostnader norske eksportører (og leverandører) har med reklamasjoner og hvordan dette kan variere med tilbud og etterspørsel.
Prosjektet vil fremskaffe ny kunnskap både om omfanget av kvalitetsfeil på torskeråstoff og konsekvensene av dette både for norsk og utenlandsk foredlingsindustri. Omfanget av skader påført fisken i fangstredskap og om bord før levering er godt dokumentert for torsk i Norge. Blodfeil og påførte skader er omfattende på en stor del av fangstene særlig fra garn og snurrevad. I tillegg kommer kvalitetsfeil grunnet åte og fiskens naturlig årssyklus som begrenser bruksmuligheter for råstoffet.
Dette prosjektet vil gi ny kunnskap om flere forhold. I tillegg til å sammenligne andelen fisk med ulike fangstskader fra ulike redskaper med tidligere registering, vil man utvide fangstskadeindeksen ved å inkludere bløt fisk og filetspalting. Dette er en vanlig kvalitetsfeil som blant annet gjør fisken dårlig egnet til filetproduksjon både i Norge og i utlandet. Prosjektet vil også beregne det økonomiske tapet forbundet med dårlig råstoffkvalitet for norsk foredlingsindustri og sammenligne resultatene med resultater fra 2015 i et tidligere prosjekt “Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse, ved levering fra fisker” (FHF-900951). Videre vil prosjektet undersøke kostnader med dårlig og uforutsigbar kvalitet for utenlandske kunder. Dette inkluderer også reklamasjoner og i hvilken grad disse avhenger av tilbuds- og etterspørselsforhold.
Dette prosjektet vil gi ny kunnskap om flere forhold. I tillegg til å sammenligne andelen fisk med ulike fangstskader fra ulike redskaper med tidligere registering, vil man utvide fangstskadeindeksen ved å inkludere bløt fisk og filetspalting. Dette er en vanlig kvalitetsfeil som blant annet gjør fisken dårlig egnet til filetproduksjon både i Norge og i utlandet. Prosjektet vil også beregne det økonomiske tapet forbundet med dårlig råstoffkvalitet for norsk foredlingsindustri og sammenligne resultatene med resultater fra 2015 i et tidligere prosjekt “Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse, ved levering fra fisker” (FHF-900951). Videre vil prosjektet undersøke kostnader med dårlig og uforutsigbar kvalitet for utenlandske kunder. Dette inkluderer også reklamasjoner og i hvilken grad disse avhenger av tilbuds- og etterspørselsforhold.
Gjennom formidling i form av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, fagrapporter, foredrag og videoblogg kan både myndigheter, organisasjoner og næringsaktører i hele verdikjeden tilegne seg forskningsbasert kunnskap om omfanget av kvalitetsfeil og hvilke økonomiske konsekvenser dette har. Denne kunnskapen kan nyttiggjøres av myndigheter, organisasjoner og næringsaktører på en slik måte at kvaliteten på råstoffet som kommer på land kan forbedres og lede til en mer bærekraftig utnyttelse av den svært viktige torskeressursen. Resultater fra prosjektet kan benyttes av Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet med tanke på langsiktige strukturelle endringer.
Plan for gjennomføring er beskrevet og planlagt gjennomført med samme inndeling som delmålene i prosjektet. Prosjektet er organsiert i følgende fire arbeidspakker (AP-er):
AP1. Registrere fangstskader gjennom et års syklus
Leder: Torbjørn Tobiassen
Valg av tidspunkt, fangstredskap og lokalitet for fangstskaderegistrering tas hovedsakelig på grunnlag av hvor de store volumene av torsken leveres. Da aktiviteten planlegges koordinert med AP2, vil en også dekke perioder der fisken er i mye åte eller i perioden etter gyting.
Selve fangstskadeindeksen gjennomføres ved å ta ut 50 tilfeldige hele, sløyde torsk fra hver fangst som blir bedømt etter fastlagt metode, av to erfarne forskere fra Nofima. I tillegg estimeres vekt i kg. For å kunne sammenlikne med målinger gjort av Nofima de siste årene, bør man besøke de samme områder/mottak og til tider som i tidligere målinger, samt noen tilleggsmålinger.
AP2. Utvide fangstskademetoden til å dekke bløt/spaltet muskel
Leder: Tonje Kristin Jensen
Basert på hvor utfordrende åtesprengt torsk er ved prosessering og bearbeiding er det viktig at dette også fanges opp i en fangstskadeindeks. Å få et godt bilde på om en torsk er bløt eller vil spalte er utfordrende å avdekke på leveringstidspunktet. Typisk vises spalting etter noen dager på is. Dermed er det utfordrende å ha reelle målinger av spalting inn i fangstskadeindeksen, fordi 50 hele fisk bedømmes ved levering og går videre inn i produksjonen. Skal en måle spalting må fisken først lagres på is og så fileteres eller flekkes senere for å avdekke spalting.
Det er mer hensiktsmessig å bedømme om torsken har høyt innhold av mat i magen, typisk sild eller lodde for torsk ved å registrere åtestatus ved levering. Man vet at fisken må gå i åte en stund før den får typiske åteproblemer. Dette kompliserer noe, men kan forsøkes løst ved spørre fisker og fiskebruk hvor mange dager de har sett åte i fisken. Disse målingene av åteinnhold og antatt dager med åte kan så kontrolleres ved å ta stikkprøver på 10 fisk, vurdere konsistens på hel fisk, lagre på is og filetere før bedømmes av spalting på fileten.
AP 3. Estimere økonomiske konsekvenser av dårlig råstoffkvalitet
Leder: Ingrid Kristine Pettersen
Denne arbeidspakken vil bli organisert i to deloppgaver:
1) Beregne råstoffkvalitetens betydning for salgsverdi utføres i tråd med Svorken et al. (2015). Man vil følge samme fremgangsmåte, og gjøre tilsvarende avgrensinger som Svorken et al. (2015) som gjorde beregninger for filet (fersk og fryst), fersk hel, saltfisk og klippfisk. I motsetning til Svorken et al. (2015) vil man i prosjektet ta hensyn til at endringer i tilbudt mengde av ulike produkter på nasjonalt nivå vil påvirke prisene på de ulike produktene.
2) Analysere konsekvensene av lav råstoffkvalitet for (modellbedriftenes) effektivitet, utbytte, produktspekter, produktkvalitet og økonomi. Datainnhenting til denne delen av arbeidspakken vil bli koordinert med AP1 og AP2. Ved å følge råstoffet fra det blir klassifisert i ulike kvalitetskategorier vil man kunne kartlegge konsekvensene av ulik råstoffkvalitet både med hensyn til hvor lang tid produksjon tar (effektivitet), utbytte, produktspekter og kvalitet på sluttproduktet. Disse forholdene ligger til grunn når en skal synliggjøre de økonomiske konsekvensene gjennom å beregne dekningsbidrag per kg råstoff av ulike kvaliteter i tråd med Karlsen et al. (2013). Data vil hentes inn delvis fra offentlig kilder og fra modellbedrifter i forbindelse med forsøkene som er planlagt utført i AP1 og AP2. Råstoffet som måles og kategoriseres i forbindelse med AP1 og AP2, vil følges videre i produksjonsprosessen. Relevante målinger planlegges i samarbeid med hver enkelt bedrift, for å være tilpasset deres produksjon og produktkategorier.
AP 4. Kartlegge utenlandske kunders kostnader ved dårlig kvalitet
Leder: Geir Sogn-Grundvåg
I denne arbeidspakken vil man benytte en kombinasjon av dybdeintervjuer og statistiske analyser. For å kartlegge konsekvenser og kostnader for utenlandske kunder ved dårlig og uforutsigbar kvalitet på ferskt råstoff av torsk vil prosjektet konsentrere seg om store filetprodusenter.
Datainnsamling vil foregå gjennom besøk hos primært nederlandske filetprodusenter og intervju med disse. Gjennom intervjuene vil man forsøke å avdekke hvilke ulike typer kostnader som påløper for kundene når råstoffkvaliteten ikke er som forventet, og hvor ofte dette skjer.
Gjennom statistiske analyser vil man undersøke omfanget av konjunkturbaserte reklamasjoner ved å studere om andelen reklamasjoner hos utvalgte norske eksportører påvirkes av tilbuds- og etterspørselsforhold.
Det er etablert egen arbeidspakke for ledelse og kommunikasjon (AP5). Hovedmålgruppe for kommunikasjon er rettet mot hvitfisknæringen på sjø og land. Dette vises gjennom norskspråklig formidling på flere arenaer. Man vil samtidig belyse problemstillingen internasjonalt gjennom to vitenskapelige artikler.
-
Sluttrapport: Kvalitetsfeil på fersk torsk
Rapport 33/2026. Utgitt juni 2026. Nofima. Av Sjurdur Joensen, Ingrid Kristine Pettersen, Geir Sogn-Grundvåg, Torbjørn Tobiassen, Tonje Kristin Jensen og Tatiana N. Ageeva.