Vibrio splendidus som mulig primærårsak til sårutbrudd i lakseproduksjon på land

For klassiske vintersår har Moritella viscosa vist seg å være primærårsak (Lunder m.fl., 1995), mens Tenacibaculum sp har blitt isolert ved sår på kjeve og finner. Andre bakterier, f.eks. Aliivibrio wodanis har ofte også blitt påvist i velutviklede sår om vinteren, men har ikke blitt assosiert med tidlig sårutvikling (Karlsen C m.fl., 2014). Over tid har det blitt observert sår i landbaserte anlegg som produserer med saliniteter ned mot 25 promille (personlige erfaringer fra felt). I flere tilfeller har V. splendidus blitt påvist i tidlig sårutvikling uten at M. viscosa har blitt påvist. V. splendidus kan være underdiagnostisert på grunn av utfordringer knyttet til blandingskulturer, hvor tilstedeværelse av andre arter kan maskere eller forstyrre veksten av V. splendidus (D`Souza et al., 2023) . I løpet av sommersesongen 2018 ble det eksempelvis registrert fire utbrudd av sommersår i Nord-Norge (Furnesvik m.fl., 2018). Ingen av utbruddene ble relatert til håndtering, men det ble mistenkt å være en primær bakteriell infeksjon. For de aktuelle sakene ble det ikke påvist M. viscosa, men det ble påvist Tenacibaculum sp. og flere Vibrio-arter fra sårkant. De hyppigste påvisingene var V. splendidus, Vibrio logei, A. wodanis og Tenacibaculum finnmarkense i sårutstryk (Furnesvik m.fl., 2018). Det ble ikke konkludert med eller påvist primærårsak til disse utbruddene. I kar hvor sårfisk er dominerende ved klassifisering av dødfisk, observeres det ofte, ved bruk av undervannskamera, et betydelig innslag av fisk med et avgrenset område med hudforandringer i form av skjellommeødem, blødning i hud og risttap (personlige erfaringer fra felt). Forandringene mistenkes å være tidlig sårutvikling, hvor V. splendidus ved flere tilfeller har blitt isolert. Andre forandringer eller skader hos disse fiskene observeres ikke, og de samme funnene er synlige over flere måneder uten at fisken har vært håndtert. Dødfisk fra de samme karene har ofte store irregulære sår, som dekker et mye større område enn observerte hudforandringer, men i området hvor hudforandringene ses har sårene ofte vært dypere og har gjennomgått en mer omfattende nedbrytning av muskulatur og bindevev (personlige erfaringer fra felt). I dag påvises V. splendidus ved dyrkning fra sår og spesifikke qPCR-assays tilgjengelig hos private laboratorier.

Studier av V. splendidus, både i assosiasjon med sårutvikling hos laksefisk og på V. splendidus-slekten er begrenset. En studie fra Canada, hvor det i størst grad er sårutbrudd sommer og høst, (Ghasemieshkaftaki M. m.fl., 2023) ble en Vibrio-stamme (Vibrio sp. J383) isolert fra indre organer hos atlantisk laks med sårutbrudd og multivalent Moritella-vaksine. Bakterien viste 93 % slektskap med V. splendidus, men foreslått å være en ny Vibrio-art. I undersøkelser gjort på flere gyltefiskarter og rognkjeks har V. splendidus vist seg å være en svært heterogen gruppe med utstrakt antigenisk og genetisk mikrodiversitet, også innad på lokaliteter/i utbrudd (Gulla m.fl, 2015). En studie av V. splendidus diversitet i sjøvann viste over tusen ulike genotyper og det foreslås at slik diversitet forekommer naturlig (Thompson m.fl., 2005). Det finnes også noe litteratur på andre arter som sjøpølse og stillehavsøsters (Duan X m.fl., 2023), men det er avgrenset kunnskap knyttet til hvilken rolle denne bakterien har i sårutvikling. 

I dette prosjektet ønsker man derfor å fremskaffe mer kunnskap knyttet til V. splendidus, blant annet hvorvidt bakterien viser seg å ha primærpatogene egenskaper i smitteforsøk med atlantisk laks. Slik kunnskap vil på sikt kunne bidra til utvikling av mer målrettede tiltak for å redusere utfordringene knyttet til sårproblematikk i norsk oppdrettsnæring, som eksempel ved å utvikle effektive vaksiner eller innføre konkrete biosikkerhetsmessige tiltak.