Prosjektnummer
902026
Utvide eksisterende kunnskapsgrunnlag for sil- og spalteåpninger på landbaserte akvakulturanlegg
Det er utviklet en metode for bedre utnyttelse av sil- og spalteåpninger på landbaserte anlegg
Metode for måling og tesing av silstørrelse for landbasert oppdrett.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Målet med dette prosjektetn har vært å utvikle og teste en metode for å vurdere hvilke fiskestørrelser som kan passere gjennom ulike spalteåpninger i siler brukt i landbaserte akvakulturanlegg. Arbeidet ble gjort som en del av revisjonsgrunnlaget for NS9416:2013, der det er behov for et større kunnskapsgrunnlag om rømningssikring og dimensjonering av lysåpninger i primær- og sekundærsikringer. Metoden fungerte etter hensikten, og det ble samlet inn data fra 63 fisk. Det ble utført tester med to ørretgrupper og en laksegruppe. Størrelsene som ble testet varierte fra veldig liten fisk på 0,28 gram til 23 gram.
Resultatene viser tydelige sammenhenger mellom fiskens vekt og lengde, og hvilke spaltestørrelser som hindret passering. For laks var datagrunnlaget manglende, mens for ørret var sammenhengen spesielt tydelig, noe som ble bekreftet med regresjonsanalyse og høye R2-verdier. K-faktor viste liten innflytelse på fisken når den passerte spalten.
Metoden gjør det mulig å teste store mengder fisk på en praktisk og reproduserbar måte. Observasjoner underveis har pekt på noen forbedringspotensialer som kan utarbeides før videre testing. Resultatene kan ses på som et første steg i testingen av lysåpninger, men en utvidet undersøkelse burde gjennomføres med flere fisker og siltyper i forbindelse med revisjon av NS9416.
Oppsummert viser oppgaven at man har utviklet en brukervennlig metode for å teste fiskestørrelse opp mot ulike spalteåpninger med formål om standardisert rømningssikring, og at metoden gir resultater som kan bidra i arbeidet med å redusere rømning fra landbaserte akvakulturanlegg.
Målet med dette prosjektetn har vært å utvikle og teste en metode for å vurdere hvilke fiskestørrelser som kan passere gjennom ulike spalteåpninger i siler brukt i landbaserte akvakulturanlegg. Arbeidet ble gjort som en del av revisjonsgrunnlaget for NS9416:2013, der det er behov for et større kunnskapsgrunnlag om rømningssikring og dimensjonering av lysåpninger i primær- og sekundærsikringer. Metoden fungerte etter hensikten, og det ble samlet inn data fra 63 fisk. Det ble utført tester med to ørretgrupper og en laksegruppe. Størrelsene som ble testet varierte fra veldig liten fisk på 0,28 gram til 23 gram.
Resultatene viser tydelige sammenhenger mellom fiskens vekt og lengde, og hvilke spaltestørrelser som hindret passering. For laks var datagrunnlaget manglende, mens for ørret var sammenhengen spesielt tydelig, noe som ble bekreftet med regresjonsanalyse og høye R2-verdier. K-faktor viste liten innflytelse på fisken når den passerte spalten.
Metoden gjør det mulig å teste store mengder fisk på en praktisk og reproduserbar måte. Observasjoner underveis har pekt på noen forbedringspotensialer som kan utarbeides før videre testing. Resultatene kan ses på som et første steg i testingen av lysåpninger, men en utvidet undersøkelse burde gjennomføres med flere fisker og siltyper i forbindelse med revisjon av NS9416.
Oppsummert viser oppgaven at man har utviklet en brukervennlig metode for å teste fiskestørrelse opp mot ulike spalteåpninger med formål om standardisert rømningssikring, og at metoden gir resultater som kan bidra i arbeidet med å redusere rømning fra landbaserte akvakulturanlegg.
Godt gjennomført prosjekt som har nådd sine målsettinger. Det er utviklet en metode før å øke kunnskapsgrunnlaget om rømningssikring og dimensjonering av lysåpninger i primær- og sekundærsikringer for landbasert oppdrett.
-
Bacheloroppgave: Utvikling av metode for testing av rømningsikring på landbaserte akvakulturanlegg
Høgskulen på Vestlandet. Institutt for Maskin- og Maritime Studium. Mai 2025. Av Berge Andal og Steffen Egeland.
-
Høgskulen på Vestlandet. Institutt for Maskin- og Maritime Studium. Juni 2025. Av Berge Andal og Steffen Egeland.
-
Høgskulen på Vestlandet. One-pager. Juni 2025. Av Berge Andal og Steffen Engeland.
-
Høgskulen på Vestlandet. 30. juni 2025. Av Berge Andal (Høgskulen på Vestlandet), Steffen Egeland (Høgskulen på Vestlandet), Eirik Østerhaug (Alde Akva) og Camilla Diesen Hosfeld (Høgskulen på Vestlandet).
Gjennom arbeidet med ny revisjon av standarden NS 9416:2013 er det
ønskelig å utvide det eksisterende kunnskapsgrunnlaget for sil- og
spalteåpninger på landbaserte akvakulturanlegg. I dagens standard er det
inkludert et informativt vedlegg, Tillegg A, som viser sammenheng mellom
lysåpning, spalteåpning, fiskelengde og fiskevekt. Tillegget er basert på en
studentoppgave fra 2012, og anses som mangelfullt da det ikke lenger er
dekkende for hva som blir etterspurt i næringen.
For å kunne oppfylle kravene i forskriften og forebygge rømming av fisk, er
det vesentlig for oppdretter å ha kontroll på fiskestørrelse og sil- og
spalteåpninger hvor det benyttes som rømmingssikring. Komiteen for
revisjon av NS 9416 ønsker å få utarbeidet tabeller som kan bidra til at det
er enkelt for næringsaktører å velge og levere sikringer som er tilpasset
fiskestørrelsen slik at fisken ikke kan rømme.
Hovedmål
Å utvikle kunnskap og videreutvikle metode for bedre utnyttelse av sil- og spalteåpninger på landbaserte anlegg.
Å utvikle kunnskap og videreutvikle metode for bedre utnyttelse av sil- og spalteåpninger på landbaserte anlegg.
Delmål
1. Å verifisere og utvide tabellene i NS 9416:2013 tillegg A, som skal definere rømningssikre lysåpninger i siler og rømmingssperrer for ulike fiskestørrelser for laksefisk under ulike forutsetninger, eksempelvis trykk.
2. Å definere metoden slik at metoden kan brukes til andre arter og andre siler og at anleggene kan ha mulighet for å teste andre siler etter samme metode.
Et bedre kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne utforme relevant
og konkrete krav i revidert NS 9416. Dette er nødvendig for at næringen
skal kunne oppfylle kravene og best mulig forebygge rømming av fisk. En
oppdatert tabell som viser sammenheng mellom fiskestørrelser og
spalteåpninger vil gjøre det lettere for oppdrettere å velge korrekt
spalteåpning og dermed minimere rømningsrisiko.
Prosjektet vil styrke bærekraften på flere måter. Ved å forbedre
kunnskapsgrunnlaget for valg av riktig spalteåpning i avløpssiler, vil
prosjektet redusere risikoen for rømming av oppdrettsfisk. Dette vil i sin
tur redusere faren for genetisk forurensning av villaks, noe som bidrar til
bedre miljømessig bærekraft. Reduksjon av rømmingsepisoder vil også
minimere økonomiske tap for oppdrettere, noe som styrker den
økonomiske bærekraften og bidrar til å opprettholde næringens
omdømme. Videre vil korrekt utforming og dimensjonering av avløpssiler
redusere risikoen for at fisk presses gjennom silen eller setter seg fast i
spalteåpningen, noe som forbedrer fiskevelferden.
I settefiskanlegg benyttes ulike siler i forskjellige konfigurasjoner
for å forhindre rømning av fisk. For laks og ørret er utfordringen
med valg av silstørrelse størst frem til silstørrelsen blir vesentlig
mindre enn fisken, spesielt i området mellom 100–150 gram og ca.
20 mm. Komiteen har vurdert at spalteåpninger opp til 10 mm er
av størst interesse.
Forsøksoppsett
Forsøkene vil bli utført i en spesialkonstruert testrigg med et overløp som sikrer konstant vanntrykk, noe som gir reproduserbare data. En silholder med dyse monteres på røret for å orientere fisken mot en spalte eller silåpning. Ulike siler kan monteres på denne holderen, slik at en rekke løsninger kan testes. Justerbare typer av noen siler vil bli laget for å forenkle arbeidet med å skaffe et utvalg av siler. Nylig avlivet fisk vil bli brukt, da dette er mest hensiktsmessig både for formålet og av hensyn til fiskevelferd.
Målemetode
I forbindelse med rømming er det nulltoleranse. Målemetoden vil derfor bestå av å registrere om fisken passerer eller ikke. Forsøkene vil bli utført per spalteåpning (i mm), og resultatet vil bli registrert som vekt på fisk som passerer eller ikke passerer.
Datainnsamling og analyse
Gjennom innledende forsøk vil oppsettet bli finjustert for å sikre pålitelige data. Variabler som vil bli registrert og testet mot hverandre inkluderer art, stamme, vekt og lengde (K-faktor). Antall forsøk per testoppsett (silåpning, fiskestørrelse, stamme) vil være tilstrekkelig til å gi et godt statistisk grunnlag.
Forsøksoppsett
Forsøkene vil bli utført i en spesialkonstruert testrigg med et overløp som sikrer konstant vanntrykk, noe som gir reproduserbare data. En silholder med dyse monteres på røret for å orientere fisken mot en spalte eller silåpning. Ulike siler kan monteres på denne holderen, slik at en rekke løsninger kan testes. Justerbare typer av noen siler vil bli laget for å forenkle arbeidet med å skaffe et utvalg av siler. Nylig avlivet fisk vil bli brukt, da dette er mest hensiktsmessig både for formålet og av hensyn til fiskevelferd.
Målemetode
I forbindelse med rømming er det nulltoleranse. Målemetoden vil derfor bestå av å registrere om fisken passerer eller ikke. Forsøkene vil bli utført per spalteåpning (i mm), og resultatet vil bli registrert som vekt på fisk som passerer eller ikke passerer.
Datainnsamling og analyse
Gjennom innledende forsøk vil oppsettet bli finjustert for å sikre pålitelige data. Variabler som vil bli registrert og testet mot hverandre inkluderer art, stamme, vekt og lengde (K-faktor). Antall forsøk per testoppsett (silåpning, fiskestørrelse, stamme) vil være tilstrekkelig til å gi et godt statistisk grunnlag.
Resultatet vil bli formidlet gjennom en skriftlig rapport i form av en
bacheloroppgave, en sluttrapport med hovedpunkter fra oppgaven, en muntlig presentasjon gitt på HVL (åpen for publikum)
og gjennom en posterpresentasjon under EXPO-utstillingen ved HVL (juni 2025). Datagrunnlag bestående av tallmateriell samt rapport som vil bli overlevert
til komiteen som jobber med revidering av den aktuelle delen av NS9416.
-
Høgskulen på Vestlandet. 30. juni 2025. Av Berge Andal (Høgskulen på Vestlandet), Steffen Egeland (Høgskulen på Vestlandet), Eirik Østerhaug (Alde Akva) og Camilla Diesen Hosfeld (Høgskulen på Vestlandet).