Prosjektnummer
910068
Piscirickettsiose i det nordøstlige Atlanterhavsområdet (PisciNOR)/ Piscirickettsiosis in the North Atlantic area (PisciNOR)
Piscirickettsiose, også kjent som salmonid rickettsial septicaemia (SRS), er en bakteriesykdom forårsaket av Piscirickettsia salmonis. Selv om den primært rammer oppdrettet laksefisk, har den også blitt funnet hos andre marine arter som rognkjeks, havabbor og piggvar. Sykdommen er utbredt i lakseproduserende land, men alvorlighetsgraden varierer geografisk. I Chile er SRS den viktigste smittsomme sykdommen i lakseoppdrett. SRS-utbrudd i Norge har imidlertid vært av begrenset betydning siden den første påvisningen på 1980-tallet, med sporadiske utbrudd og generelt lav dødelighet.
I Nord-Atlanteren har piscirickettsiose blitt rapportert i USA, Canada, Irland, Skottland og Norge. I Irland og Skottland har det vært en økning i antall SRS-utbrudd og det har skapt bekymring hvorvidt det forårsakes av en mer virulent stamme eller en ny type Piscirickettsia. En ny bakterie, foreløpig kalt Piscirickettsia nova, som er genetisk forskjellig fra P. salmonis, har blitt identifisert i irske og skotske lakseanlegg mellom 2020 og 2025. Den nye bakterien er ikke påvist i Norge per dags dato, men nylige utbrudd i norske lakse- og piggvaranlegg, sammen med stigende sjøtemperaturer, gir grunn til bekymring.
Genetiske undersøkelser viser at nordatlantiske stammer, inkludert ett norsk og tre kanadiske isolater, har betydelig større genomer enn chilenske stammer. Imidlertid mangler det omfattende genomiske data om irske, skotske og norske stammer. Dette kunnskapshullet hindrer forståelsen av forholdet mellom regionale stammer og den potensielle spredningen av P. nova.
De naturlige reservoarene til P. salmonis er ukjente. Den er nært beslektet med andre bakterier som er kjent for å danne endosymbiotiske forhold med encellede organismer som amøber. Hvorvidt P. salmonis også danner et slikt forhold er foreløpig ukjent.
For å adressere disse kunnskapshullene er et toårig forskningsprosjekt planlagt, med fokus på bakteriepopulasjonsstrukturen, potensielle reservoarer og tilstedeværelsen av nye varianter i norsk akvakultur. Prosjektet vil involvere fire arbeidspakker som tar sikte på å forbedre sykdomshåndteringen og forstå epidemiologien til piscirickettsiose.
I Nord-Atlanteren har piscirickettsiose blitt rapportert i USA, Canada, Irland, Skottland og Norge. I Irland og Skottland har det vært en økning i antall SRS-utbrudd og det har skapt bekymring hvorvidt det forårsakes av en mer virulent stamme eller en ny type Piscirickettsia. En ny bakterie, foreløpig kalt Piscirickettsia nova, som er genetisk forskjellig fra P. salmonis, har blitt identifisert i irske og skotske lakseanlegg mellom 2020 og 2025. Den nye bakterien er ikke påvist i Norge per dags dato, men nylige utbrudd i norske lakse- og piggvaranlegg, sammen med stigende sjøtemperaturer, gir grunn til bekymring.
Genetiske undersøkelser viser at nordatlantiske stammer, inkludert ett norsk og tre kanadiske isolater, har betydelig større genomer enn chilenske stammer. Imidlertid mangler det omfattende genomiske data om irske, skotske og norske stammer. Dette kunnskapshullet hindrer forståelsen av forholdet mellom regionale stammer og den potensielle spredningen av P. nova.
De naturlige reservoarene til P. salmonis er ukjente. Den er nært beslektet med andre bakterier som er kjent for å danne endosymbiotiske forhold med encellede organismer som amøber. Hvorvidt P. salmonis også danner et slikt forhold er foreløpig ukjent.
For å adressere disse kunnskapshullene er et toårig forskningsprosjekt planlagt, med fokus på bakteriepopulasjonsstrukturen, potensielle reservoarer og tilstedeværelsen av nye varianter i norsk akvakultur. Prosjektet vil involvere fire arbeidspakker som tar sikte på å forbedre sykdomshåndteringen og forstå epidemiologien til piscirickettsiose.
Hovedmål
Å øke kunnskapen om Piscirickettsia salmonis og piscirickettsiose i norsk akvakultur, for å gi industrien et kunnskapsgrunnlag for risikovurderinger knyttet til biosikkerhet.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å utarbeide en rapport om beste praksis for påvisning av Piscirickettsia salmonis, diagnostisering og håndtering av piscirickettsiose i Nord-Atlanteren (AP2).
2. Å karakterisere og sammenligne norske Piscirickettsia-isolater med relevante internasjonale isolater med særlig hensyn til mulige forskjeller i virulens (AP3).
3. Å identifisere mulige reservoarer for bakterien og vurdere dens potensial for overføring og spredning av smitte (AP4).
Å øke kunnskapen om Piscirickettsia salmonis og piscirickettsiose i norsk akvakultur, for å gi industrien et kunnskapsgrunnlag for risikovurderinger knyttet til biosikkerhet.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å utarbeide en rapport om beste praksis for påvisning av Piscirickettsia salmonis, diagnostisering og håndtering av piscirickettsiose i Nord-Atlanteren (AP2).
2. Å karakterisere og sammenligne norske Piscirickettsia-isolater med relevante internasjonale isolater med særlig hensyn til mulige forskjeller i virulens (AP3).
3. Å identifisere mulige reservoarer for bakterien og vurdere dens potensial for overføring og spredning av smitte (AP4).
Piscirickettsiose er for tiden et relativt lite problem i norsk lakseoppdrett, men er en stor begrensning i Skottland og Irland, hvor vanntemperaturene generelt er varmere enn i Norge. Norske havtemperaturer stiger imidlertid, og “marine hetebølger” (https://climate.copernicus.eu/) blir stadig mer vanlige. Piscirickettsiose representerer derfor en reell fremtidig trussel mot norsk lakseoppdrett. Forholdet mellom Piscirickettsia-stammer og -arter i Nord-Atlanteren er dårlig beskrevet, men man vet at det finnes en betydelig grad av mangfold.
Dette prosjektet vil generere kunnskap om forholdet mellom stammer av P. salmonis og gi viktig kunnskap knyttet til utforming av fremtidige vaksiner på lands- og områdenivå. Identifisering av miljøreservoarer og overføringsveier for bakterien vil også muliggjøre informerte beslutninger om å unngå infeksjoner. Gjennomgangen av håndteringspraksis for piscirickettsia og publisering av et dokument om beste praksis knyttet til unngåelse og håndtering av piscirickettsia-utbrudd vil også bidra til å begrense sykdommens virkning.
Dette prosjektet vil generere kunnskap om forholdet mellom stammer av P. salmonis og gi viktig kunnskap knyttet til utforming av fremtidige vaksiner på lands- og områdenivå. Identifisering av miljøreservoarer og overføringsveier for bakterien vil også muliggjøre informerte beslutninger om å unngå infeksjoner. Gjennomgangen av håndteringspraksis for piscirickettsia og publisering av et dokument om beste praksis knyttet til unngåelse og håndtering av piscirickettsia-utbrudd vil også bidra til å begrense sykdommens virkning.
Prosjektorganisering
Det norske veterinærinstituttet (NVI) leder og koordinerer dette prosjektet. Konsortiet inkluderer nasjonale referanselaboratorier for fiskehelse fra Norge, Irland og Skottland, sammen med PatoGen AS, et stort privat diagnostisk laboratorium som er aktivt i alle tre landene. ADL Diagnostics (Chile) bidrar med ekspertise innen håndtering av piscirickettsiose og støtter utviklingen av retningslinjer for beste praksis. Alle deltakende laboratorier er ISO-akkreditert.
Prosjektet er nært knyttet til et PhD-prosjekt (Fiona Schauer, 2024–2028) ved Marine Institute i Irland, finansiert av Cullen-fondet.
Prosjektet består av følgende arbeidspakker:
AP1: Administrasjon og kommunikasjon
AP2: Gjennomgang av sammenstilling og publisering – rapport om beste praksis
Leder: Hamish Rodger (PatoGen AS)
Aktiviteter
Deltakerne vil jobbe selvstendig med å samle inn og sammenstille tilgjengelig vitenskapelig og grå litteratur, intervjue fiskeoppdrettere, fiskehelsearbeidere, diagnostikere og offentlige etater i næringene i hvert respektive land/region i henhold til en felles mal.
AP3: Karakterisering av Piscirickettsia salmonis og P. salmonis-lignende bakterier i det nordøstlige Atlanterhavsområdet
Leder: Duncan Colquhoun (NVI)
Aktiviteter
Deloppgave 3.1: Bevisstgjøringskampanje og dyrking av nye isolater
En bevisstgjøringskampanje fokusert på den norske, skotske og irske havbruksnæringen vil gjøre fiskehelsepersonell og andre interessenter oppmerksomme på de makroskopiske tegnene og symptomene, sikre inkludering av piscirickettsia som en differensialdiagnose i diagnostiske undersøkelser og oppmuntre til dyrking av de involverte bakteriestammene.
Deloppgave 3.2: Fylogenetisk geografisk kartlegging av P. salmonis og beslektede bakterier
Geografisk kartlegging basert på sekvensering av P. salmonis og P. salmonis-lignende stammer relevante for det nordøstlige Atlanterhavsområdet vil bli identifisert og beskrevet.
Deloppgave 3.3: Karakterisering av sekundærgenom
Sekundærgenomet (det genetiske materialet som ikke er en del av kjernegenomet til en organisme) i de nordatlantiske stammene vil bli undersøkt for tilstedeværelse/fravær av anerkjente og nye virulensrelaterte determinanter. Denne studien vil identifisere likheter og forskjeller i sekundærgenomer mellom nordatlantiske stammer (så langt ikke kartlagt) og chilenske stammer.
Deloppgave 3.4: Retrospektiv fylogeografi
Ved å bruke avstamningsspesifikke diagnostiske qPCR-er og in situ-prober vil den historiske fylogeografiske fordelingen av genetisk forskjellige stammer i nordøst-atlanteren, og mulig tidspunkt for fremvekst av nye stammer/arter, kartlegges.
AP4: Identifikasjon av reservoar, overlevelse og spredning av P. salmonis
Leder: David Strand (NVI)
Aktiviteter
Deloppgave 4.1: Identifikasjon av reservoar
Bred eDNA- og qPCR-analyse vil bli utført på en rekke miljøkilder fra Norge, Skottland og Irland, med fokus på anlegg og områder som anses som “høyrisiko” med tanke på sannsynlig utbrudd av piscirickettsiose.
Deloppgave 4.2: Miljøoverlevelse
Overlevelse og smittsomhet av nordatlantiske stammer av P. salmonis som holdes i sjøvann ved forskjellige saltinnhold, organisk belastning og temperatur vil bli studert.
Deloppgave 4.3: Samkultur/overlevelse/replikasjon av P. salmonis i marine amøber
Disse vil bli studert og karakterisert.
Det norske veterinærinstituttet (NVI) leder og koordinerer dette prosjektet. Konsortiet inkluderer nasjonale referanselaboratorier for fiskehelse fra Norge, Irland og Skottland, sammen med PatoGen AS, et stort privat diagnostisk laboratorium som er aktivt i alle tre landene. ADL Diagnostics (Chile) bidrar med ekspertise innen håndtering av piscirickettsiose og støtter utviklingen av retningslinjer for beste praksis. Alle deltakende laboratorier er ISO-akkreditert.
Prosjektet er nært knyttet til et PhD-prosjekt (Fiona Schauer, 2024–2028) ved Marine Institute i Irland, finansiert av Cullen-fondet.
Prosjektet består av følgende arbeidspakker:
AP1: Administrasjon og kommunikasjon
AP2: Gjennomgang av sammenstilling og publisering – rapport om beste praksis
Leder: Hamish Rodger (PatoGen AS)
Aktiviteter
Deltakerne vil jobbe selvstendig med å samle inn og sammenstille tilgjengelig vitenskapelig og grå litteratur, intervjue fiskeoppdrettere, fiskehelsearbeidere, diagnostikere og offentlige etater i næringene i hvert respektive land/region i henhold til en felles mal.
AP3: Karakterisering av Piscirickettsia salmonis og P. salmonis-lignende bakterier i det nordøstlige Atlanterhavsområdet
Leder: Duncan Colquhoun (NVI)
Aktiviteter
Deloppgave 3.1: Bevisstgjøringskampanje og dyrking av nye isolater
En bevisstgjøringskampanje fokusert på den norske, skotske og irske havbruksnæringen vil gjøre fiskehelsepersonell og andre interessenter oppmerksomme på de makroskopiske tegnene og symptomene, sikre inkludering av piscirickettsia som en differensialdiagnose i diagnostiske undersøkelser og oppmuntre til dyrking av de involverte bakteriestammene.
Deloppgave 3.2: Fylogenetisk geografisk kartlegging av P. salmonis og beslektede bakterier
Geografisk kartlegging basert på sekvensering av P. salmonis og P. salmonis-lignende stammer relevante for det nordøstlige Atlanterhavsområdet vil bli identifisert og beskrevet.
Deloppgave 3.3: Karakterisering av sekundærgenom
Sekundærgenomet (det genetiske materialet som ikke er en del av kjernegenomet til en organisme) i de nordatlantiske stammene vil bli undersøkt for tilstedeværelse/fravær av anerkjente og nye virulensrelaterte determinanter. Denne studien vil identifisere likheter og forskjeller i sekundærgenomer mellom nordatlantiske stammer (så langt ikke kartlagt) og chilenske stammer.
Deloppgave 3.4: Retrospektiv fylogeografi
Ved å bruke avstamningsspesifikke diagnostiske qPCR-er og in situ-prober vil den historiske fylogeografiske fordelingen av genetisk forskjellige stammer i nordøst-atlanteren, og mulig tidspunkt for fremvekst av nye stammer/arter, kartlegges.
AP4: Identifikasjon av reservoar, overlevelse og spredning av P. salmonis
Leder: David Strand (NVI)
Aktiviteter
Deloppgave 4.1: Identifikasjon av reservoar
Bred eDNA- og qPCR-analyse vil bli utført på en rekke miljøkilder fra Norge, Skottland og Irland, med fokus på anlegg og områder som anses som “høyrisiko” med tanke på sannsynlig utbrudd av piscirickettsiose.
Deloppgave 4.2: Miljøoverlevelse
Overlevelse og smittsomhet av nordatlantiske stammer av P. salmonis som holdes i sjøvann ved forskjellige saltinnhold, organisk belastning og temperatur vil bli studert.
Deloppgave 4.3: Samkultur/overlevelse/replikasjon av P. salmonis i marine amøber
Disse vil bli studert og karakterisert.
Følgende formidling er planlagt:
• En bevisstgjøringskampanje vil bli gjennomført rettet mot fiskehelsepersonell, fiskehelseledere, fiskeoppdrettere og myndigheter for å sikre gjenkjenning av sykdommen, og dermed gi en bedre oversikt over den faktiske forekomsten av sykdommen gjennom bruk av relevante diagnostiske metoder, inkludert dyrking av de påviste bakterieisolatene.
• En rapport om beste praksis knyttet til håndtering av piscirickettsiose-utbrudd vil bli distribuert til industrien.
• Løpende formidling av prosjektets nyheter til allmennheten og fagpressen, inkludert kyst.no, intrafish.no og fagblader, inkludert Norsk Fiskeoppdrett og Fish Farmer Magazine.
• Resultatene vil bli formidlet til det vitenskapelige miljøet via vitenskapelige publikasjoner og presentasjoner på relevante møter/konferanser.
• Seminar (workshop) ved prosjektavslutning kombinert med fortsatt deltakelse i fremtidige møter om “Piscirickettsia-initiativet” etter det første møtet i Galway, Irland i april 2025.
NCE Aquaculture og Veterinærinstituttets kommunikasjonsteam vil sørge for effektiv formidling innen den norske akvakultursektoren.
• En bevisstgjøringskampanje vil bli gjennomført rettet mot fiskehelsepersonell, fiskehelseledere, fiskeoppdrettere og myndigheter for å sikre gjenkjenning av sykdommen, og dermed gi en bedre oversikt over den faktiske forekomsten av sykdommen gjennom bruk av relevante diagnostiske metoder, inkludert dyrking av de påviste bakterieisolatene.
• En rapport om beste praksis knyttet til håndtering av piscirickettsiose-utbrudd vil bli distribuert til industrien.
• Løpende formidling av prosjektets nyheter til allmennheten og fagpressen, inkludert kyst.no, intrafish.no og fagblader, inkludert Norsk Fiskeoppdrett og Fish Farmer Magazine.
• Resultatene vil bli formidlet til det vitenskapelige miljøet via vitenskapelige publikasjoner og presentasjoner på relevante møter/konferanser.
• Seminar (workshop) ved prosjektavslutning kombinert med fortsatt deltakelse i fremtidige møter om “Piscirickettsia-initiativet” etter det første møtet i Galway, Irland i april 2025.
NCE Aquaculture og Veterinærinstituttets kommunikasjonsteam vil sørge for effektiv formidling innen den norske akvakultursektoren.